torbjorn

Burde vi ikke begynne å henge ut de som mislykkes i stedet for de som lykkes?
Det finnes noe som heter grådighetskultur. Når toppledere krever moderasjon samtidig som de bevilger seg skyhøye lønnstillegg. Når toppledere styrer bedriften kortsiktig for å oppnå høyere aksjekurs og egen vinning. Når næringslivet snylter, svindler eller lurer sine kunder, eller gutteklubben grei er mer opptatt av kjennskap og vennskap enn av hensynet til aksjonærene.

Men det tilhører unntakene i Norge. Stadig oftere blir suksesshistoriene i næringslivet stemplet som utslag av grådighetskultur. De som gjør det bra blir hengt ut fordi de tjener godt. Det er tullete, galt og urettferdig. Er det ikke på tide at vi begynner å henge ut de som gjør det dårlig i stedet? Alle bedriftslederne som ikke tjener penger?
Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas har nylig pådratt seg sosialdemokratiets vrede ved å utløse omkring 12 millioner kroner i opsjonsverdier. Han skal kjøpe hytte.

Baksaas er selvfølgelig rik. Han har mer penger å bruke på hytta si enn de fleste av oss bruker på leilighet og hus i løpet av et helt liv. Men det er en grunn til at opsjonene til Baksaas er verdt mye penger: Telenor går godt. Selskapet er blant Norges viktigste, og har klart omstillingen fra statlig mastodont til internasjonal aktør på en nokså forbilledlig måte (med noen skraper i lakken fra tiden hvor de tviholdt på monopolprivilegiene sine og forsøkte å skvise mindre aktører ut av markedet). Man må gjerne mene at 12 millioner er mye penger, for mye penger, for en enkelt person. Man må også gjerne hevde at "signaleffekten" er feil. Men ingen av disse tingene burde overskygge det faktum at Baksaas sannsynligvis er en god sjef. Han har gjort en god jobb og samfunnet vårt er blitt rikere og sterkere på grunn av selskapet han har ledet.
Det er ingen grunn til å bygge statuer eller arrangere parader for Telenors sjef. Han har bare gjort jobben sin godt. Derfor er det heller ingen grunn til å henge han ut.

PS: I stedet burde næringsministeren sørge for at det blir lettere for de ansatte også å få opsjoner og aksjer - medeierskap er en god form for kapitalisme.

De rødgrønne er i trøbbel, og det er næringsminister Odd Eriksen som får merke forskjellen på å sitte i opposisjon og posisjon best. Til en viss grad har problemene sammenheng med det som nærmest er en naturlov i politikken: Alle partier i opposisjon bruker mye tid på å kritisere den sittende regjering, og skaper et forventningspress som er vanskelig å leve opp til når de selv vinner makten. Allikevel er utfordringene rundt salget av Telenors 1881 og Hydros nedlegging i Årdal større enn som så. I bunn og grunn handler det om et av de største spørsmålene i norsk politikk: Hvordan skal vi gå fra et industrisamfunn til en "moderne" økonomi?

Vi har tapt arbeidsplasser i industrien i mange år. Til en viss grad har politikken vært ønsket. Når offentlig sektor blåses opp skaper det lønnspress, krever arbeidskraft og bidrar til å presse opp lønninger - og dermed presse ut arbeidsplasser - i konkurranseutsatt næringsliv. Det er den viktigste grunnen til at en stadig økende offentlig sektor er en trussel mot norsk velferd på sikt.

Ingen har noen illusjoner om at norsk industri skal forbli uforandret de neste 20 årene. For å si det enda enklere: Vi kommer til å tape arbeidsplasser i industrien. Spørsmålet er om vi skal gjøre det på den smertefulle eller smarte måten. Den smertefulle måten er når staten fører en makroøkonomisk politikk som øker tempoet i nedleggelsene, og i tillegg går inn og utsetter nødvendige omstillinger. Den smarte måten er å sørge for å beholde så mye konkurranseutsatt næringsliv vi kan, men samtidig forberede grunnen for det som så vakkert kalles "fremtidens arbeidsplasser".

I et slikt perspektiv blir det hult når venstresiden roper på "bedriftenes samfunnsansvar". Jeg er selvfølgelig for at bedrifter skal oppføre seg anstendig, skikkelig og hjelpe sine ansatte videre hvis de må nedbemanne; men det betyr ikke at samfunnsansvar er synonymt med å opprettholde ulønnsomme arbeidsplasser. En slik tanke vil i realiteten være det motsatte av å ta ansvar fordi bedriften vil drive dårligere, og redusere sin mulighet til å skape nye og lønnsomme arbeidsplasser i fremtiden.

Runden som pågår nå er pinlig for regjeringen, ikke fordi de gjør så mye galt, men fordi det blottlegger valgløftene deres som ren bløff. Samtidig vil nedleggelsene i Årdal uten tvil bli smertefulle for dem som rammes, men trøsten kan kanskje finnes i min hjemby Porsgrunn. På området der Hydro for noen år siden la ned tusenvis av arbeidsplasser, har i dag flere jobb i nye bedrifter som har kommet til. Det er en tankevekker.

God helg!