torbjorn

God jul til alle, til liten og stor.
Til deg som er Pappa, og deg som er mor.
Til deg som er Høyre.
Og du, sosialist.
Den borgelige livsstil.
Den vinner til sist.

Nyt kjøpefest, familie, tradisjoner, høytid, religion og mat! I julen er vi alle småborgerlige.

Hvis man leter på nettet etter mine tidligere uttalelser om Per Sandberg, så vil det være liten tvil om at mannen har fått sitt pass påskrevet en rekke ganger av Unge Høyre. Derfor skulle man kanskje forvente at vi ville benytte sjansen til å kaste oss på de hyklerske skrikene etter skalpen hans som runger i media for tiden - fra journalister som akkurat våknet tidsnok fra bakrusen til å skrive en kommentar, lederskribenter som bare kvelden før har mesket seg med alkohol sammen med kilder i politikken og fra sladrehanker i de andre partiene som så sitt snitt til å dra Frps nestleder ned i søla.

Det kommer verken Unge Høyre eller jeg til å gjøre.

Burde Sandberg ha gått på talerstolen etter å ha drukket øl og akkevitt? Selvfølgelig ikke. Det var dumt og uklokt, men også menneskelig. La den journalist som er uten promille skrive den første fordømmende bokstav!

Har Siv Jensen håndtert saken godt når hun i stedet for å beklage skylder på media? Nei. For hun burde be om unnskyldning, selv om frustrasjonen hennes er forståelig. Det er ingen overraskelse at media skriver om saken. Hadde de gjort noe annet hadde de ikke gjort jobben sin.

Det jeg reagerer på er de anonyme tipsene fra medrepresentanter. Andre folkevalgte som har sett sitt snitt til å ødelegge ikke bare for Frp, men for personen Per Sandberg. Det er et lavmål for norsk politikk. Ved å forfølge saken så til de grader går mediene utover sitt samfunnsansvar, og tillater seg å drive det som nærmer seg personforfølgelse. Selvfølgelig kunne Siv Jensen håndtert saken bedre, men hvem kan egentlig stoppe mediene når de får blod på tann og øyner store skandaler i det som egentlig er en bagatell?

Aftenposten skriver det godt i dagens leder:

"Det er opp til den enkelte stortingsrepresentant å vurdere virkningene for seg selv og for sitt parti ved et inntak av sterke saker som kan påvirke hans eller hennes opptreden. Sandberg beklager "overfor dem som føler seg støtt". Presidentskapet taler om edruelighet som en selvfølge, og gjør ingenting. Heller ikke med representantene som utløste storm i glass ved å falle en kollega i ryggen - der en kollegial håndsrekning ville vært riktigere. Mediene er og må være mottagelige. Men de må ikke la seg bruke! Det kan ha skjedd her."

I stedet for å fråtse i en politikers tabbe burde gårsdagens debatt handlet om Frps politiske forslag om å straffe alle religiøse samfunn som ikke bruker norsk i forkynnelsen. Men duften av akkevitt var for forlokkende for norske aviser.

Per Sandberg har nå dratt hjem til samboer og barn. Han fortjener en god og fredfull jul.

Pga. datatrøbbel er bloggen min ekstremt ustabil for tiden, og det tar ørti timer å legge ut noe og endre på ting. Sorry. Men det betyr at skrivefeil og slikt må stå, og at det ikke blir oppdateringer før dette er over (som de har lovet skal bli snart).

"En venn av demokratiet i Chile", sa statsminister Margareth Thatcher en gang om diktatoren Augusto Pinochet som nå endelig har gått i graven. Den 91 år gamle generalens død setter en slags strek for et blodig kapittel i landets historie, og det eneste det er verdt å sørge over er at han døde før han kunne rettsforfølges (…og selvfølgelig en ren medmenneskelig sympati med de for hvis han var far og ektemann, ikke diktator og morder - men også dette blekner i forhold til tankene på familiene til regimets over 3000 ofre).

De internasjonale reaksjonene har vært klare og tydelige. Til og med hans gamle støttespiller USA nektet å gi Pinochet noen ære. Bare Lady Thatcher insisterte på å stå på sitt standpunkt, og bekrefter dermed en av de største skamplettene i hennes ellers imponerende karriere.

Noen forsøker å unnskylde Pinochet med at hans økonomiske politikk førte til vekst og velstand, eller med at også marxisten Allende stod for overgrep. I mine øre blir alle slike argumenter like etisk hule som når noen ville velge Hitler fremfor Stalin fordi sistnevnte var anti- kommunist. Eller som når sosialister ikke vil kritisere Castro på Cuba fordi han har bygget opp et offentlig helsevesen.

Pinochet døde med familien rundt seg, og blir begravet med verdighet. En slik skjebne fikk ingen av hans motstandere.

...på om jeg hadde blitt full, ivrig og gal, og derfor postet det eminente innlegget "Rompa mi og nøtteknekkeren" seks ganger på rad, så kan jeg berolige med at det var noe kluss med systemet.

Er du en del av kultureliten, spør Dagbladet.

Vel, jeg tok testen, og dommen var sånn midt i mellom:

En fot i begge leire er aldri dumt. Du kan like gjerne digge «Rompa mi» som «Nøtteknekkeren», og går på Smuget og Kunstnernes Hus med samme eleganse. Hvis du ikke blir for full da.

Føles ikke helt gærnt det. Særlig delen om om bli for full.

Maria Ludgivsson, liberal feminist, har en tankevekkende og god kommentar i sin faste spalte i MINERVA.

"När man diskuterar den kvinnliga kroppen i det offentliga rummet handlar det oftast om reklam och om politikens möjlighet att kontrollera det. Vänsterpolitikers vana att talla på yttrandefriheten leder till krav på regleringar och statlig kontroll. I en sådan debatt försvarar högern (i bästa fall) yttrandefriheten och påpekar att det handlar om ideal och attityder, något som mycket riktigt måste påverkas av något helt annat än politik.

Exakt här ligger liberalismens pedagogiska utmaning. Man avvisar politiska lösningar och hänvisar till den privata sfären och det civila samhällets ansvar. I Skandinavien där det röda 70-talet sträcker sig till våra dagar är det omöjligt att vinna en politisk debatt utan att hänvisa till politiska lösningar; till mer politik i stället för till mindre. Den som inte har en ny lagstiftning att komma med blir helt enkelt svar skyldig.

Frågan är hur högern menar att värderingar och ideal ska utvecklas. Ska politiker bara ha åsikter i politiska frågor eller ska de också använda sin politiska plattform för att driva icke-politiska frågor?"

Les resten av kommentaren her.

...heter boken til Are Kalvø som er verdt å lese for alle. Svarte som hvite. Commier som konservative. Ikke fordi boken er spesielt opplysende, men fordi den er spesielt morsom.

I dag kom nyheten om at Pippis pappa ikke lenger er negerkonge. Han er nå hersker på en sydhavsøy. Det er NRK barnetimen som har renset ut det de kaller støtende ord fra teksten. Dermed er det duket for nok en "neger- runde" i Norge, hvor alle journalister endelig får lov til å skrive det litt frekke ordet fordi det er relatert til en sak.

For et par år siden havnet jeg i diskusjon med en norsk jente som jobbet i FN om bruken av ordet "neger". Hun var norsk- indisk, og jeg fortalte at i min vennegjeng i Porsgrunn var det ikke spesielt rasistisk ment når vi brukte Ordet - The N- word - i sin norske innpakning. Jeg følte at jeg hadde et svært godt poeng, og argumenterte lenge og vel. Men så sa hun: "Joda, det er greit. Men når så og si alle med en annen hudfarge føler seg støtt av det, hva er da poenget med å insistere på å bruket ordet fortsatt?"

Det er et slående enkelt og godt argument! Vi kommer garantert til å få en skikkelig hissig debatt som involverer alt fra muslimsk terrorisme til norsk innvandring og integrering i kjølvannet av Pippi-saken. Noen kommer til å hevde at vi ødelegger kulturarven vår, eller at de som kommer hit må tilpasse seg oss og ikke omvendt.

Men, helt seriøst, er det i det hele tatt noen grunn til å bry seg? For meg er det ikke spesielt viktig å kunne bruke Ordet, mens det helt åpenbart er viktig for andre at jeg ikke gjør det. Er det ikke da bare normal folkeskikk å la være? Er det ikke egentlig så enkelt? Ikke fordi vi skal være politisk korrekte eller gi slipp på noe, men rett og slett fordi det er unødvendig å fornærme folk når det ikke har noe større poeng (altså, ikke karikaturer eller noe slikt) og når vi kan la være. All you need is love (urgh, ble litt revet med. stryk det siste).

DVASKAVISEN I DAG: Valla sjokkerte med LO-ja til statskirke

GOL (Dvaskavisen): Tilhengerne av statskirken vant en viktig seier internt i arbeiderbevegelsen i går. LO-toppene vil beholde de tette båndene mellom kirke og stat.
- Vi konstaterer at kirken er sterkt forankret i folks bevissthet og vil at den fortsatt skal tilhøre folket, sier LO-leder Gerd-Liv Valla.

- Er dette virkelig relevant for LOs rolle som arbeidstakerorganisasjon?, spør Dvaskavisen.

- Går ikke arbeidsfolk i kirka da?, spør Valla, og understreker at LO har til hensikt å ha meninger om alt som angår arbeidstakere.
-----
DVASKAVISEN I MORGEN: Valla sjokkerte: Kjøttpudding er best til middag!

GOL (Dvaskavisen): Tilhengerne av kjøttpudding vant en viktig seier internt i arbeiderbevegelsen i går. LO-toppene vil beholde de tette båndene mellom kjøttpuddingspiserne og den norske middagen.

- Er dette virkelig relevant for LOs rolle som arbeidstakerorganisasjon?, spør Dvaskavisen.

- Selvfølgelig. Arbeidsfolk spiser middag, og da er det legitimt at vi har en mening, sier Valla.
-----
DVASKAVISEN TIRSDAG: Valla sjokkerte: Folk bør ha slips juleaften!

GOL (Dvaskavisen): Tilhengerne av slips på juleaften vant en viktig seier internt i arbeiderbevegelsen i går. LO-toppene vil beholde tradisjonen med slips på juleaften, også for arbeidsfolk.
- Er dette virkelig relevant for LOs rolle som arbeidstakerorganisasjon?, spør Dvaskavisen.

- Ja. Også arbeidsfolk feirer jul, og da må vi kunne gi klare råd om hva de skal ha på seg, fastslår LO- lederen.
-----
DVASKAVISEN 19. DESEMBER: Valla sjokkerte: Furu best som juletre!

GOL (Dvaskavisen): En opprørsk gruppe allergikere og arbeidsfolk vant en viktig seier internt i arbeiderbevegelsen i går. LO-toppene tar nå til orde for furu som juletre i en avgjørelse som er ventet å møte motstand blant tilhengerene av gran.

- Er dette virkelig relevant for LOs rolle som arbeidstakerorganisasjon?, spør Dvaskavisen.

- Ja. Mange arbeidsfolk er allergiske mot gran, og LO ser det som sin oppgave å mene noe om arbeidsfolks hverdag også utover det rent faglig- politiske, sier Valla. Hun skal selv feire jul med familien.

- Det blir tradisjonell julekjøttpudding og julefuru, og selvfølgelig pynter vi oss med slips, sier en fornøyd LO- sjef.