torbjorn

Fortsatt en av de beste parodiene på venstresiden noensinne. Diskusjonen om "what have the Romans ever done for us?" fra Life of Brian.

(ARK) Eiere av matbutikker hvor hele familien skal handle sammen blir millionærer, kan ARK avsløre i dag. Samtidig får de ansatte mindre i lønn enn sjefene.

--------------------------------------------------------------------------------

Publisert i dag 17.32

Gunnar Hushovd ble sjokkert da han oppdaget hemmeligheten bak stedet hvor han og familien har hentet maten sin i mange år.

- Vi opplevde at de ansatte som fikk betalt i bunn og grunn hentet inn pengene fra maten vi tok med oss. Ja, det viste seg rett og slett at stedet solgte mat, forteller den sjokkerte mannen.

Og verre ble det da familiefaren begynte å grave videre i saken.

- Det viser seg at bakmennene tjener seg søkkrike på helt nødvendige varer som melk, brød og toalettpapir. Til og med gryterettene tar de ekstra betalt for så de kan stikke pengene i egen lomme, sier mannen.

Han fnyser av dagligvaresjefens påstander om at størstedelen av inntekten går til lønn, billigere varer og til å starte nye butikker andre steder.

- Dette er grådighetskultur på sitt verste!, sier den oppgitte mannen.

Familiefaren får støtte av Folkeaksjonen Stopp Matplyndringen, og talskvinne/mann Barsti Kjerstø.

- Det er rett og slett en skandale. Mat er ingen vare, det er en rettighet. Derfor er det helt uholdbart at noen skal tjene penger på å produsere, selge og distribuere matvarer. Vårt mål er et samfunn hvor slikt er forbudt, sier hun.

- Her må myndighetene gjøre noe med finansieringssystemet, sier statsråden, og lover mer penger til mat på neste års budsjett.
(ARK)

I en utrolig spennende og kort film tar Professor Hans Rosling et oppgjør med mytene om den tredje verden som både commier og konservative kan lære noe av. Se filmen på YouTube her.

1. Omtrent like overraskende som comebacket til Jay-Z, men langt mindre spennende og imøtesett - torbjorn.ungehoyre.no er tilbake etter et hvileskjær. I dag har jeg nemlig ikke sett Eli Hagen på noen kanaler, og det er litt digg. Ikke fordi Eli Hagen er spesielt kjip, men fordi det er smått deprimerende med politikere som bare krangler om hvem som har fornærmet hvem først. Jeg ser ikke ComMir bli sutrete bare fordi han får et par sleivspark på bloggen min, eller fordi jeg slenger dritt om Mao.

2. I dag er jeg i oljebyen Stavanger, og har besøkt Kongsgård skole. Vi snakket litt om Eli Hagen, men mest om globalisering, utvikling og miljø.

3. Det er travle dager, også for blodtørstige terrorister. Å være fiender av frihet og demokrati er en heltids jobb. Men man har da krav på ferie allikevel (http://www.nettavisen.no/verden/article812950.ece)! Derfor har Taliban for tiden vinterferie. Snart skal de vel ha 6 timers arbeidsdag også.

torbjorn.ungehoyre.no tar en kort pause, men kommer tilbake når Eli Hagen ikke lenger er å se i alle kanaler. Samtidig. For øvrig ønsker jeg meg borgerlig samarbeid til jul. Ikke bøker.

Er du commie? Nei vel. Med i Unge Høyre da? Bra, men har du betalt kontingenten? Klikk på banneret over for å gjøre din borgerplikt.

God helg!

MILTON FRIEDMAN 1912 - 2006
"Underlying most arguments against the free market is a lack of belief in freedom itself."

Er det greit at ledere i næringslivet tjener mer enn statsministeren?, spør det nyliberale organet Nettavisen. Svaret må være ja. Hvis ikke måtte jo statsministeren fått en gigantisk lønnsøkning, og det fortjener han ikke.

"Toppledere i Norge må sammenlikne seg med statsministeren. Statsministeren tjener en drøy million, så da får de med fire eller fem ganger mer enn statsministeren begrunne hvorfor de har en mer ansvarsfull oppgave enn ham", sier finansministeren. Men det holder vel strengt tatt at de vurderer hvor dyktige de er i forhold til Jens, og da blir det lønnsøkning på alle mann.

Paul Chaffey var SVs gullgutt på slutten av 80- tallet, men så ble han frustrert over sosialismens fjerne utopier og begynte å vende seg mot markedsøkonomi og frihet. I siste utgave av Samtiden tar han et knallhardt oppgjør med sitt tidligere parti - kortversjonen kan leses i Dvaskbladet.

I dag har mange aviser sjokkerende overskrifter om at Paul Chaffey har stemt både Høyre og Arbeiderpartiet, førstnevnte hele to ganger. Vel. For de av oss som har fulgt den offentlige debatten er dette omtrent like sjokkerende som da Per Kristian Foss stod frem som homofil. Alle visste det. Men det hadde bare ikke stått i avisene ennå. Men nå som Chaffey har kommet ut av det politiske skapet er det jo bare å ønske ham velkommen. Og dessuten er artikkelen hans god. Svært god.

Burde vi ikke begynne å henge ut de som mislykkes i stedet for de som lykkes?
Det finnes noe som heter grådighetskultur. Når toppledere krever moderasjon samtidig som de bevilger seg skyhøye lønnstillegg. Når toppledere styrer bedriften kortsiktig for å oppnå høyere aksjekurs og egen vinning. Når næringslivet snylter, svindler eller lurer sine kunder, eller gutteklubben grei er mer opptatt av kjennskap og vennskap enn av hensynet til aksjonærene.

Men det tilhører unntakene i Norge. Stadig oftere blir suksesshistoriene i næringslivet stemplet som utslag av grådighetskultur. De som gjør det bra blir hengt ut fordi de tjener godt. Det er tullete, galt og urettferdig. Er det ikke på tide at vi begynner å henge ut de som gjør det dårlig i stedet? Alle bedriftslederne som ikke tjener penger?
Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas har nylig pådratt seg sosialdemokratiets vrede ved å utløse omkring 12 millioner kroner i opsjonsverdier. Han skal kjøpe hytte.

Baksaas er selvfølgelig rik. Han har mer penger å bruke på hytta si enn de fleste av oss bruker på leilighet og hus i løpet av et helt liv. Men det er en grunn til at opsjonene til Baksaas er verdt mye penger: Telenor går godt. Selskapet er blant Norges viktigste, og har klart omstillingen fra statlig mastodont til internasjonal aktør på en nokså forbilledlig måte (med noen skraper i lakken fra tiden hvor de tviholdt på monopolprivilegiene sine og forsøkte å skvise mindre aktører ut av markedet). Man må gjerne mene at 12 millioner er mye penger, for mye penger, for en enkelt person. Man må også gjerne hevde at "signaleffekten" er feil. Men ingen av disse tingene burde overskygge det faktum at Baksaas sannsynligvis er en god sjef. Han har gjort en god jobb og samfunnet vårt er blitt rikere og sterkere på grunn av selskapet han har ledet.
Det er ingen grunn til å bygge statuer eller arrangere parader for Telenors sjef. Han har bare gjort jobben sin godt. Derfor er det heller ingen grunn til å henge han ut.

PS: I stedet burde næringsministeren sørge for at det blir lettere for de ansatte også å få opsjoner og aksjer - medeierskap er en god form for kapitalisme.

Først kuttet regjeringen i høyere utdanning. 58 millioner bare til Universitetet i Oslo. Så lot de være å oppnevne en eneste ny stipendiatstilling. Så kuttet de til forskningen, og ga bare halvparten tilbake i årets budsjett.

SÅ fikk regjeringen et par milliarder til å bruke...og valgte å bruke en store feit 0 i kroner på å rette opp kuttene i høyere utdanning. På tide å signere: www.styrkforskningen.no

I nesten 10 sekunder stirret Sosialistisk Ungdoms leder inn i kamera da journalisten stilte spørsmålet: "Tror du ikke mange nå vil oppfatte det som du ikke har noen sympati med det jødene har opplevd?"
(se NRK og gå til Dagsrevyen på nettfjernsyn)

9. november 1938 var starten på den systematiske utryddingen av jødene i Hitlers Tyskland. Synagoger ble påtent, jøder ble lemlestet og drept, og deres butikker ble ramponert. Tilbake lå gater fulle av knust glass fra butikkvinduene. Krystallnatta var et faktum.

Unge Høyre sluttet seg selvfølgelig til minnemarkeringen over hele landet i går. Vi er ikke enig i hele markeringens politisk grunnlag, blant annet har vi tatt til orde for å utvide rammene for ytringsfriheten i stedet for å innskrenke dem slik flere av bannerne tok til orde for. Men slike uenigheter blekner i forhold til historiens linjer. Krystallnatten innledet verdenshistoriens største folkemord. Det mørkeste kapitellet i Europas historie. Og markeringen minner oss om at det ikke bare var en krigshissende elite som jaget jøder, homofile og sigøynere, men at bålet fikk bensin av en ulmende anti- semitisme i det europeiske folkedypet.

Sosialistisk Ungdom nektet å delta i markeringen hvis Israels ambassadør også skulle markere dagen. Ambassadøren har forsvart uakseptable militære aksjoner. Derfor ville ikke sosialistene demonstrere mot nazistenes folkemord. Enden på visa var at ambassadøren holdt seg hjemme. Dessverre. Det burde være plass til både staten Israels representant og Sosialistisk Ungdom i en bred markering mot nazisme og rasisme.

Israels politikk representerer ikke alle jøder. Derfor er SUs standpunkt både historieløst og trist.

Jeg har all mulig respekt for Sosialistisk Ungdoms leder, Kirsti Bergstø. Hun er flink, klartenkt og ideologisk. Men gårsdagens utspill om krystallnatten fra ungsosialistene finner jeg grunnleggende provoserende. De burde skamme seg.

Mange av kommentarene på denne bloggen forfekter et verdenssyn som gjør USA til Den Store Satan, et slags venstresidens ekko av Ayatollah Khomeini. Fo det av oss som ser på landet som en nær venn, viktig alliert og et håp for både demokrati og frihet så virker slike argumenter hårreisende. Det er all grunn til å kritisere verdens fremste demokrati for brudd på menneskerettighetene, men det er ingen grunn til å sammenligne landet med verdens verste diktaturer. Argumentet er latterlig. USA er et demokrati, en rettsstat og har fri presse og en fri økonomi. Veien fra DC til heisekranene som brukes til å henge opposisjonelle i Iran er uendelig lang.

Allikevel er det verdt å reflektere kritisk over hva som skjer i amerikansk politikk. USAs ledere dominerer også verden, og et valg til den amerikanske Kongressen sender har effekt i de fjerneste avkroker av verden.

Jeg har aldri likt det såkalte "religiøse høyre" i USA. Jeg deler noen av deres standpunkter i enkeltsaker (som skepsis til aktiv dødshjelp), men jeg godtar ikke deres syn på homofili og jeg er livredd deres sammenblanding av religion og politikk. I beste fall kan valgnederlaget for det republikanske partiet bidra til å dra hovedtyngden bort fra det religiøse høyre og over til mer moderate, konservative krefter som John McCain, Rudy Guiliani og guvernør Arnold Shwarzenegger (som riktignok har horet seg vel mye til for å vinne valget...). Men en annen tendens gir grunn til bekymring. Flere av de nyvalgte Demokratene har kommet inn på en agenda som er såkalt "sosialt konservativ" (for Gud, for pistoler, mot homofiles rettigheter), men økonomisk venstrevridd. Samtidig har det Republikanske partiet opplevd en vridning fra Bush - administrasjonens klare støtte til frihandel og i utgangspunktet moderate innvvandringspolitikk, over til proteksjonisme og bygging av gjerder på grensen mellom Mexico og USA.

Alt i alt er det en fare for at begge de to store partiene havner i kloa på de gale fløyene. Clinton - Demokratene, med sin tro på handel, reform og moderate offentlige utgifter, taper. De moderate Republikanerne, med sin tro på handel, mindre offentlig styring og en moderat holdning i sosiale/religiøse spørsmål, taper.

En slik utvikling tjener ikke USA, og den tjener ikke verden.

"- Negativt signal til Irans folk

(VG Nett) Den iranske ambassadøren i Norge mener det er et negativt signal fra Norge til det iranske folk at eksilpolitikeren Maryan Rajavi fikk møte Stortingets utenrikskomite."

Beklager, Abdul Reza Faraji. Jeg håper ikke vi har støtt et av verdens mest undertrykkende regimer som forfølger opposisjonelle, truer verdensfreden, torturerer sine fiender, knebler den frie pressen og steiner kriminelle offentlig. Beklager!

...den gamle ringreven Daniel Ortega ser ut til å ha vunnet valget i Nicaragua. Dårlig nytt for befolkningen, sannsynligvis. Opposisjonen valgte å fokusere på Sandinistenes diktatur på 80- tallet i stedet for å peke på partiets kultur for korrupsjon. Sammen med det gamle liberale partiet (PLC) kan Sandinistene nå fortsette korrupsjonskulturen i landet.

I dag og i natt er det valg i USA. Det er ingen hemmelighet at Republikanerne sliter, og at President Bush er blant de mest upopulære presidentene USA har hatt i nyere tid. Det er heller ingen hemmelighet at svært få norske journalister liker Dubya. Slikt blir det god mediekritikk av som Jan Arild Snoen viser i sin spalte på MINERVAs nettsider.

Nicaragua er et av de fattigste landene i den vestlige hemisfære, bare slått av anarkiet Haiti, i følge folk her. På hotellet Continental i hovedstaden Managua er det ingenting som vitner om fattigdommen. Slik er det i alle enklaver hvor diplomater og verdensfrelsere fra rike land eller priviligerte miljøer møtes. Her flyter gin og tonic og idealisme side om side. Internasjonale journalister, NGO aktivister, menneskerettighetsforkjempere, politikere og valgobservatører møtes i baren for å diskutere fremtiden til menneskene i blikkskurene bare noen få minutter vekk.

Det er paradoksalt, men ikke mer enn hele det politiske systemet her. Nicaraguas styrende eliter har aldri brydd seg om folket. Fra diktatoren Somoza til Sandinistene som tok makten etter en blodig borgerkrig. 80- tallet innledet Nicaraguas tragiske kapitell i den verdensomspennende marxistiske revolusjonen. Som alle andre steder hvor det sosialistiske eksperimentet har blitt forsøkt så endte det i katastrofe. De menneskelige driftene var sterkere enn idealene. Frigjørerne ble undertrykkere, og de fattiges forkjempere ble selv de som beriket seg av smulene de samlet fra de fattiges bord.

Sandinistene var en skandale for landet. Derfor ble de i 1990 sparket ut i Nicaraguas første egentlig frie valg. I stedet kom det liberale PLC til makten. Men heller ikke den nye eliten var talsmenn for folket. Gradvis vokste også det liberale partiet inn i rollen som korrupte kynikere, mer opptatt av å beholde sine egne privilegier enn av å skape muligheter for folket. Den siste vendingen kom når det korrupte PLC allierte seg med de korrupte Sandinistene - El Pacto, som alliansen kalles på folkemunne. Formålet var like klart som det var forkastelig: Å beholde makten og undertrykke opposisjonen.

Høyres søsterparti er det lille Partido Conservador. Det består av relativt velstående mennesker, men er blant de få ukorrumperte partiene som har eksistert i Nicaragua. Belønningen har vært fengsling og forfølgelse både under Somoza og Sandinistene. I år har de konservative og liberale kreftene alliert seg i et nytt parti. ALN. En allianse mot korrupsjon, mot privilegier og mot pakten mellom sosialistene og de korrupte liberale. Valget er på søndag. Presidentkandidaten heter Eduardo Montealegre. Viva!