NYC
New York. Hver eneste gang jeg har vaert her tenker jeg paa Ayn Rand. Foerste gangen jeg moette den russisk - amerikanske filosofen og forfatteren var som 16 aaring i Norge, men det var foerst etter at jeg leste Atlas Shrugged som utvekslingsstudent i USA at jeg virkelig fikk oynene opp for henne. Jeg tapesterte rommet mitt med Hvem er John Galt? lapper. Jeg skrev sitater fra boekene hennes over alt.
Tiden har gaat. Det er over ti aar siden naa. Mitt forhold til Rand er ikke like hett som det en gang var. Jeg ser klarere menneskets behov for fellesskap, verdien av aa bry seg om andre, viktigheten av aa ha en stat som styrer, tradisjonen, historien og fellesverdienes plass i ethvert samfunn....men fortsatt synes jeg Ayn Rand har en storhet. Hver gang jeg er i New York og ser skyskraperne blir jeg minnet paa hennes mest sentrale budskap: Mennesket er et fantastisk vesen. Vi kan skape de utroligste ting ved hjelp av fornuften vaar, driftighet og dyktighet.
Skyskraperne er, om ikke annet, et manifest som forteller om akkurat det.
Tiden har gaat. Det er over ti aar siden naa. Mitt forhold til Rand er ikke like hett som det en gang var. Jeg ser klarere menneskets behov for fellesskap, verdien av aa bry seg om andre, viktigheten av aa ha en stat som styrer, tradisjonen, historien og fellesverdienes plass i ethvert samfunn....men fortsatt synes jeg Ayn Rand har en storhet. Hver gang jeg er i New York og ser skyskraperne blir jeg minnet paa hennes mest sentrale budskap: Mennesket er et fantastisk vesen. Vi kan skape de utroligste ting ved hjelp av fornuften vaar, driftighet og dyktighet.
Skyskraperne er, om ikke annet, et manifest som forteller om akkurat det.
Er verdikonservatismen borte?
Verdikonservatisme. Det er mulig ordet klinger godt i dannede kretser, men til gjengjeld er begrepet i seg selv nesten tømt for mening. I den pågående debatten brukes det først og fremst som et motstykke til alt som visstnok er galt med dagens Høyre, uten noe konkret innhold.
Ingen klarerer egentlig å sette fingeren på hva Høyres store synd består i, annet enn at en påstått "næringslivsfraksjon" har fått mer makt på bekostning av "embetsfløyen". Muligens ligger det også en frustrasjon i at høyrefolk ikke lenger fremstår som like velkledde, dannede og eksentriske som i gode gamle dager.
Det første problemet er embetsmann - næringslivsaksen er svært endimensjonal. Den kan på mange måter reduseres til uenighetene mellom en moderate og pragmatisk, såkalte lyseblå, fløy og en mer liberalistisk, men like pragmatisk, mørkeblå fløy. Men i de fleste av Høyres store verdidebatter de siste årene har kroner og øre spilt liten rolle. Den påståtte motsetningen fanger ikke inn debatten om stat og kirke, personvern kontra overvåkning, liberale eller stramme rammer for ytringsfriheten, positiv eller negativ holdning til globalisering og innvandring, grensene mellom teknologi og etikk, problematikken rundt sorteringssamfunnet og så videre. Om et parti har forvaltet sitt konservative tankegods på en god måte måles bedre i slike verdispørsmål enn av hvor mange togstrekninger som konkurranseutsettes eller postkontor som legges ned. At Høyre i regjering har vært ansvarlige inntil det selvutslettende kan vel heller ikke sees på som et grunnleggende svik mot konservative tanker om moderasjon og måtehold.
Det er i bunn og grunn revnende likegyldig hvem som kaller Høyre verdikonservative og ikke. Akkurat som man ikke kan la seg affisere av merkelapper som nyliberal, eller beskyldninger om raseringer av velferdssamfunnet. I sin rene form er politisk retorikk sjelden annet enn en oppvisning i at fulle tønner også rumler.
Kravet om ideologisk renhet, og beskyldninger om påfølgende svik, er ikke nytt i norsk politikk. For bare fem korte år siden fikk Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg selv de samme beskyldningene mot seg. Han var ikke en "ordentlig" sosialdemokrat fordi han omstilte offentlig sektor og solgte unna statlige aksjer. Men hva er "ordentlig" sosialdemokrati? Å holde fast på klassekampen fra 30 tallet, industripolitikken fra 70 tallet eller reguleringspolitikken fra 80 - tallet? Hvor finner man den rene ideologi, annet enn i idéhistoriske betraktninger fra akademiske skrivebord?
Aller minst konservative kan avkreve et sett overordnede dogmer som man skal styre etter til enhver tid. Det finnes ikke et absolutt mål for hvor mye stat og marked et samfunn skal ha, bare et gammelt ekko som sier tenk balanse, tenk helhet, se fremover ved å se bakover. At staten skal være sterk, er et konservativt credo. At staten må være stor er det ikke. Margareth Thatcher gjorde som hun sa og " pulled back the frontiers of the state", men svekket hun dermed staten autoritet? Nei. Tvert i mot. Etter Thatchers reformer fremsto Staten som både sterkere og bedre i stand til å hevde sin egen autoritet overfor andre grupper i samfunnet. Politikk måles ikke i kvantitet, men i kvalitet. Mer politikk behøver ikke å bety sterkere politikk, og målet i Norge må fortsatt være å gi enkeltmennesker og familier større albuerom.
Alt var ikke bedre før. Hverken under C.J. Hambro, Sjur Lindebrække, Kåre Willoch, Jan P. Syse eller Kåre Willoch. Tanken om at 80 - tallet, tiåret som fostret kommersielt fjernsyn, børsfest, jappebølge og Høyres dynamiske skattepolitikk, var et høydepunkt for Høyres verdikonservatisme holder neppe i virkeligheten. Hvorfor? Fordi like lite som en svale gjør en sommer så gjør en Langslet, Thyness eller Sejersted et parti konservativt per se. Det er ikke personene, men innfallsvinkelen til politikk som avgjør; om man makter å gå inn i sin tid, og med sin historiske bagasje inntakt, identifisere problemer og løsninger tilpasset den.
Er kritikerne blottet for poeng? Noen av dem er det, men ingen partier bør være døve for kritikk, selv om den føles urettferdig. På minst to punkt har vi en jobb å gjøre.
For det første må Høyre tydeliggjøre at selv om et kapitalistisk system er avgjørende for et fritt samfunn så er ikke markedet Alfa og Omega. En konservatisme som ikke ser forskjell på hva politikken skal regulere, og hva politikken skal omfavne, mister raskt sin betydning. Konservatismen har hverken markedet som utgangspunkt eller sluttstasjon. Det er verdt å minne om hva som er markedets kvaliteter, sett fra et konservativt ståsted: Ikke primært billigere hamburgere og reality - TV med sms avstemning, men maktspredning, medbestemmelse, verdiskapning, muligheten til å stå på egne ben og skape et bedre liv for seg og sine, uavhengighet... Forsvaret av alle utslag av markedsøkonomien, uansett hvor lavpannede, skadelige, samfunnsnedbrytende eller vulgærkommersielle de er, er ikke konservatisme. Samtidig må vi advare mot alle dom som tror at mer politikk, styring og regulering gir enkle løsninger på kompliserte problemer. "Det er til syvende og sist ikke rekkevidden av de beslutninger som treffes av folkevalgte representanter, men heller individets utstrakte adgang til på sitt eget område å handle selvstendig og under ansvar som kjennetegner det frie samfunn.", skrev høvdingen Sjur Lindebrække i Minerva i 1968. Formuleringen er påfallende lik de vi i dag finner i Unge Høyres materiell, med milde justeringer av språket for å kompensere for 35 år med utvikling. Noen som sa mangel på kontinuitet?
For det andre har partiet, i likhet med alle andre partier, for lenge tatt for lett på ideologisk debatt. Men det holder ikke å drive botslesning av gamle utgaver av MINERVA, eller trykke opp igjen 20 år gamle studiesirkler. Fortiden skal inspirere, ikke dirrigere. Hver generajon må legge ut på sin egen ideologiske reise, med historien som fast tilbehør i bagasjen. Sjansen er selvfølgelig tilstede for at både Lars Roar Langslet, Francis Sejersted, Paul Thyness, Jo Benkow, Ingeborg Moreus Hansen med flere vil reagere på debattene underveis, og mene at ungdommen er både vel spissformulerte og lite gjennomtenkte, men det er prisen å betale for å ha et levende parti. Vi kunne selvfølgelig fulgt Bernt Hagtvets råd å bare ta opp igjen prinsipprogrammene fra 60 - tallet, men da vil partiet raskt forvitre.
God helg! Jeg drar til New York som ungdomsdelegat til FN på tirsdag. Blir dessverre litt rolig på bloggen de tre ukene jeg er borte, men kommer til å legge ut kommentarer så ofte jeg har tid.
Kongen er konge!
Ungdom blåser i kongehuset:
http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article458510.ece
Det er kanskje ikke overraskende. De fleste målinger tyder på at unge mennesker har to fremtredende kjennetegn: De er litt mer opptatt av seg selv enn andre, samtidig som de er opptatt av de store utfordringene i verden. Ingen av delen er spesielt merkelig. Unge står med livet foran seg, og er opptatt av hvordan de skal kunne takle resten av livet - samtidig som de ofte er mer idealistiske og tolerante enn resten av befolkningen.
Selv er jeg en nærmest lidenskapelig tilhenger av kongehuset. Hvorfor? Ikke fordi kongen er en god ambassadør, eller fordi de ser bra ut på forsiden av Se og Hør, men fordi jeg tror noen felles institusjoner i samfunnet er verdt å bevare.
I en verden som globaliseres, hvor fellesskap endres, hvor grenser utviskes, hvor gamle normer og tradisjoner forsvinner styres politikken av to ytterpunkter. De som vil bevare alt som er gammelt, og tror at det kan gi oss muligheten til å beholde alt som det er i dag; og de som vil endre alt raskest mulig. Politisk føler jeg meg mer hjemme i den siste gruppen. Det er viktig at vi hele tiden forandrer og reformerer for å tilpasse oss en ny tid. De som drømmer seg tilbake til gamle dager er både utopiske og farlige. Utopiske fordi det ikke er mulig å skru klokken tilbake. Farlige fordi forsøk på å gjøre det vil sette fremtidens velferd i fare.
Samtidig må vi aldri kaste alt vi har arvet over bords. Det finnes institusjoner og verdier som er verdt å ta vare på, så lenge de utvikler seg i takt med tiden. Monarkiet er en slik institusjon. Den representerer et felles symbol for Norge, uavhengig av politiske, økonomiske og kulturelle forskjeller. Kongehuset står for det motsatte av valgkamper: samling, ikke polarisering. Nettopp i en forandringens tid er det viktigere enn noengang å holde fast ved noen av de institusjonene som samler oss.
http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article458510.ece
Det er kanskje ikke overraskende. De fleste målinger tyder på at unge mennesker har to fremtredende kjennetegn: De er litt mer opptatt av seg selv enn andre, samtidig som de er opptatt av de store utfordringene i verden. Ingen av delen er spesielt merkelig. Unge står med livet foran seg, og er opptatt av hvordan de skal kunne takle resten av livet - samtidig som de ofte er mer idealistiske og tolerante enn resten av befolkningen.
Selv er jeg en nærmest lidenskapelig tilhenger av kongehuset. Hvorfor? Ikke fordi kongen er en god ambassadør, eller fordi de ser bra ut på forsiden av Se og Hør, men fordi jeg tror noen felles institusjoner i samfunnet er verdt å bevare.
I en verden som globaliseres, hvor fellesskap endres, hvor grenser utviskes, hvor gamle normer og tradisjoner forsvinner styres politikken av to ytterpunkter. De som vil bevare alt som er gammelt, og tror at det kan gi oss muligheten til å beholde alt som det er i dag; og de som vil endre alt raskest mulig. Politisk føler jeg meg mer hjemme i den siste gruppen. Det er viktig at vi hele tiden forandrer og reformerer for å tilpasse oss en ny tid. De som drømmer seg tilbake til gamle dager er både utopiske og farlige. Utopiske fordi det ikke er mulig å skru klokken tilbake. Farlige fordi forsøk på å gjøre det vil sette fremtidens velferd i fare.
Samtidig må vi aldri kaste alt vi har arvet over bords. Det finnes institusjoner og verdier som er verdt å ta vare på, så lenge de utvikler seg i takt med tiden. Monarkiet er en slik institusjon. Den representerer et felles symbol for Norge, uavhengig av politiske, økonomiske og kulturelle forskjeller. Kongehuset står for det motsatte av valgkamper: samling, ikke polarisering. Nettopp i en forandringens tid er det viktigere enn noengang å holde fast ved noen av de institusjonene som samler oss.
På tide å reise seg
Det er dritt å tape valg. Og det tar litt tid å reise seg igjen. Circa en dag. Da får man sovet ut, kastet gamle løpesedler, ryddet rommet og kontoret, vasket klær og så begynner man å se fremover.
Jeg har mange tanker rundt hvorfor valget gikk som det gjorde. De tankene skal jeg dvele ved, men ikke for å forsøke å gjenoppleve valgkampen 2005 - den er over nå -men for å finne ut hvordan ting kan gjøres bedre neste gang.
Unge Høyre har fått vanvittig mange nye medlemmer dette valget. Nesten 300 bare i Oslo, og nærmere tusen på landsplan. Disse medlemmene skal vi nå gi et tilbud. Vi skal skolere dem og engasjere dem. Vi skal rett og slett fortsette å bygge organisasjonen og politikken. Allerede i sommer satte vi ned programkomiteene som skal lage Unge Høyres politikk foran landsmøtet neste sommer, og vi har satt ned et organisasjonsprosjekt som skal gjennomgå hele organisasjonen. Det er mye som skjer! Livet er for kort til å dvele ved sine nederlag. Nå ser vi fremover!
Jeg har mange tanker rundt hvorfor valget gikk som det gjorde. De tankene skal jeg dvele ved, men ikke for å forsøke å gjenoppleve valgkampen 2005 - den er over nå -men for å finne ut hvordan ting kan gjøres bedre neste gang.
Unge Høyre har fått vanvittig mange nye medlemmer dette valget. Nesten 300 bare i Oslo, og nærmere tusen på landsplan. Disse medlemmene skal vi nå gi et tilbud. Vi skal skolere dem og engasjere dem. Vi skal rett og slett fortsette å bygge organisasjonen og politikken. Allerede i sommer satte vi ned programkomiteene som skal lage Unge Høyres politikk foran landsmøtet neste sommer, og vi har satt ned et organisasjonsprosjekt som skal gjennomgå hele organisasjonen. Det er mye som skjer! Livet er for kort til å dvele ved sine nederlag. Nå ser vi fremover!
...................
"Kan hende jeg seiler min skute på grunn, men så var det dog deilig at fare"
- Henrik Ibsen
- Henrik Ibsen
...får ikke sove
...klokken er ti på halv fire natt til søndag. I dag begynte det klokken ni. Først stand i Porsgrunn hele dagen. Snakke med kjente. Dele ut ballonger og boller. Overbevise tvilende velgere. Høre på kjeft fra sure velgere. Få skryt fra snille velgere. Fortelle Høyre - velgere at det å stemme taktisk faktisk ofte kan være ganske utaktisk. Det er Høyre som gjelder om man vil ha mer Høyre - politikk.
Så videre til Dyrskun i Seljord. Mer Stand. Flere løpesedler. Bananer med det heller corny slagordet "Ikke la Norge gå bananas. Stem Høyre". Så litt mat. Så kjøre tilbake til Grenland. Stoppe på veien og henge opp plakater. Nattaksjon i Porsgrunn og Skien. Stol på Høyre. Hundrevis av små skilt hengt opp. Var hjemme for en halv time siden.
Dette er virkelig valgkamp. Jeg får ikke sove. Har lyst til å gjøre enda mer. Snakke med enda flere. Dele ut enda flere løpesedler. Det er virkelig nå det gjelder! Det får bære eller briste, men jeg skal i hvert fall ikke være frisk og opplagt mandag kveld!
Så videre til Dyrskun i Seljord. Mer Stand. Flere løpesedler. Bananer med det heller corny slagordet "Ikke la Norge gå bananas. Stem Høyre". Så litt mat. Så kjøre tilbake til Grenland. Stoppe på veien og henge opp plakater. Nattaksjon i Porsgrunn og Skien. Stol på Høyre. Hundrevis av små skilt hengt opp. Var hjemme for en halv time siden.
Dette er virkelig valgkamp. Jeg får ikke sove. Har lyst til å gjøre enda mer. Snakke med enda flere. Dele ut enda flere løpesedler. Det er virkelig nå det gjelder! Det får bære eller briste, men jeg skal i hvert fall ikke være frisk og opplagt mandag kveld!
Morsomme valgsider...
http://www.raddanorge.nu/
- svensker på tur til Norge vil redde landet fra den rød-grønne smørja.
http://www.dobbeltmoral.com
- ikke hør på hva jeg sier, se på hva jeg gjør.
- svensker på tur til Norge vil redde landet fra den rød-grønne smørja.
http://www.dobbeltmoral.com
- ikke hør på hva jeg sier, se på hva jeg gjør.
Det er nå det gjelder!
Siden jeg ble valgt til leder av Unge Høyre har vi snakket om dette valget. 2005. Høyre mot sosialistene. Og det er altså nå det gjelder.
Her er mine fem beste argumenter for å stemme Høyre. Helt personlig, og totalt utenom Høyres strategi og manualer:
1. Grunnsynet. Konservatismen. Et samfunn trenger balanse mellom stat, marked og det sivile samfunn. I Norge har vi ALTFOR mye stat, og for lite plass til de to andre. Bare en slik balanse kan skape et Norge som er rustet for fremtiden.
2. Fri og rettferdig verdenshandel. Globalisering er bra! Handel er bedre!
3. Alle de små teite reglene vi har i Norge, som at 7Eleven får ta blodpris for dopapir på søndager fordi ingen andre har lov til å holde åpent.
4. Det er ikke politikernes penger i utgangspunktet. Jeg er for skatt for å betale for felles goder, men ingen politikere gir skattelette - verken til millionæren eller vaskedamen. De lar folk få beholde mer av pengene de har tjent selv! Skattelette er å overføre makt fra staten til enkeltmenneskene.
5. Grenser for politikk. Jeg er lei av politikere som tror at mer styring er starten og slutten på enhver diskusjon og ethvert problem. Det finnes færre slike politikere i Høyre enn i noe annet parti.
Her er mine fem beste argumenter for å stemme Høyre. Helt personlig, og totalt utenom Høyres strategi og manualer:
1. Grunnsynet. Konservatismen. Et samfunn trenger balanse mellom stat, marked og det sivile samfunn. I Norge har vi ALTFOR mye stat, og for lite plass til de to andre. Bare en slik balanse kan skape et Norge som er rustet for fremtiden.
2. Fri og rettferdig verdenshandel. Globalisering er bra! Handel er bedre!
3. Alle de små teite reglene vi har i Norge, som at 7Eleven får ta blodpris for dopapir på søndager fordi ingen andre har lov til å holde åpent.
4. Det er ikke politikernes penger i utgangspunktet. Jeg er for skatt for å betale for felles goder, men ingen politikere gir skattelette - verken til millionæren eller vaskedamen. De lar folk få beholde mer av pengene de har tjent selv! Skattelette er å overføre makt fra staten til enkeltmenneskene.
5. Grenser for politikk. Jeg er lei av politikere som tror at mer styring er starten og slutten på enhver diskusjon og ethvert problem. Det finnes færre slike politikere i Høyre enn i noe annet parti.
Jeg hviler ikke før siste stemme er avlagt. Søvn er for sosialdemokrater.
Snart får vi svaret: enten sosialistisk flertall, eller fortsatt borgerlig flertall. Hvis sosialistene vinner valget vil den siste som forlater landet være så snill å slukke lyset? 4 NYE ÅR!
...og moroa fortsetter
Oslo Høyres karaoke:
http://oslo.hoyre.no/Saker/Artikkel/2005/1125902077.05
http://oslo.hoyre.no/Saker/Artikkel/2005/1125902077.05
Unge Høyres nettspill
Lei av en selvhøytidelig og sur valgkamp? Prøv Unge Høyres nye nettspill:
http://www.individ.no/valgkampspill05/
http://www.individ.no/valgkampspill05/
Sosialistene lover. Vi leverer.
ADVARSEL: Dette er sannsynligvis det kjedeligste blogginnlegget jeg noensinne har lagt ut, MEN jeg har vært i flere debatter om å prisjustere studiestøtten (senest mandag i Telemark) og vært varsom med løfter mens sosialistene har delt ut millioner. NÅ viser det seg at de lover, mens vi leverer. Gjengir her pressemeldingen fra NSU i sin helhet:
Pressemelding fra Norsk Studentunion 01/09-05
Pressemelding fra Norsk Studentunion 01/09-05
Statsbudsjettet 2006: Seier for Studentene og Norsk Studentunion!
Kristin Clemet bekrefter ovenfor Norsk Studentunion at når deres forslag til statsbudsjett blir lagt frem, vil det inneholde en økning av stipend og lån i takt med forventet prisstigning.
Dette har vi kjempet for i mange år! At vi nå har fått gjennomslag er en stor seier for studentene og vil på sikt være svert viktig for studentenes økonomi, sier Jørn A. Henriksen i Norsk Studentunion (NSU).
Støtten til studentene har stått stille de siste årene, mens prisstigningen har vært jevn. Dette har ført til at studentene har fått mindre og mindre kjøpekraft hvert år.
Et steg i riktig retning! Vi har kjempet for dette lenge og all ære til departementet som har funnet midler til å øke studentenes kjøpekraft, avslutter Henriksen.
For ytterlige kommentarer og informasjon, kontakt Jørn A. Henriksen, leder i Norsk studentunion på tlf. 22 04 49 53, mobiltlf. 95 79 25 56.
Norsk Studentunion (NSU) er interesseorganisasjonen for 85 000 studenter ved Universiteter og vitenskapelige høgskoler i Norge. NSU arbeider for studentenes økonomiske, sosiale, kulturelle og faglige interesser. NSU har lokallag ved alle sine medlemsinstitusjoner, og hovedkontor i Oslo.
