Ekstremsportveko 2
Fantastiske dager i Voss. I går spiste jeg lammeøye (fra smalahovud) og i dag kjørte jeg helikopter, spiste frokost på toppen av et fjell og badet i elva til Norges mest idylliske dal. Besøkte Norges største smalahovudprodusent. Fikk høre en historie om et arrangment som ikke hadde satt prisen på alkoholfri vin på menyen da skjenkekontrollen kom og fikk trøbbel. Heia byråkratiet!
Ekstremsportveko
På Ekstremsportveko i Voss. Innvitert av Voss Høgre. Helt utrolig foreløpig. Togturen med Bergensbanen er verdt en million, Voss bader i sol og overalt rundt meg er mennesker som gjør ting som får meg til å pisse i buksa. I tillegg spiller Seigmen og George Clinton. Dette blir utrolig gøy!
Skal se om jeg får slengt ut noen bilder, særlig hvis jeg kommer i nærheten av å gjøre noe halvveis ekstremt.
Skal se om jeg får slengt ut noen bilder, særlig hvis jeg kommer i nærheten av å gjøre noe halvveis ekstremt.
PYRO!
Jeg husker Valgerd som sang "La det swinge". Jeg husker Anders Sjaastad på trehjulssykkel. Jeg husker Dagfinn Høybråten på Den store Klassefesten. Derfor sier jeg stort sett nei til å være med på ting som ikke har direkte med politikk å gjøre, men noen ganger kommer det sjanser som man rett og slett ikke kan si nei til. En av dem er å være med på PYRO på Petre, og få velge ut musikk til hele programmet. Politikk og musikk. I kveld kommer resultatet på Petre. Les mer på Pyros hjemmeside. Dessverre ble det ikke tid til å punktere Asbjørn Slettemarks håpløse syn på West Wing (han synes Toby Ziegler er en bedre analytiker enn Josh Lyman...HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHA!).
Her er spillelisten jeg startet med. Noe måtte kuttes ut, men de fleste go`låtene hang med:
Thunderstruck – AC/DC
Baba O’Riley – The Who
Progenies of the great apocalypse – Dimmu Borgir
Be aggressive - Faith No More
Rammstein – Rammstein
Wake Up - Rage Against the Machine
The wreckage of my flesh - My Dying Bride
Get in the ring - Guns’N’Roses
Crazy Nights - Kiss
Walk - Pantera
Low self opinion - Henry Rollins
Maskiner i Nirvana – Raga Rockers
Free drinks - Stereo 21
Fra X til Døden – Seigmen
Repined Bastard Nation – Satyricon
Up the beach – Jane`s Addiction
Blind – Korn
Beat on the brat – Ramones
California über alles – Dead Kennedys
Intro/Hjem – Jokke med Tourettes
For å lese mer om hva som rører seg musikalsk sentralt i Unge Høyre, les nye XTRA.
Her er spillelisten jeg startet med. Noe måtte kuttes ut, men de fleste go`låtene hang med:
Thunderstruck – AC/DC
Baba O’Riley – The Who
Progenies of the great apocalypse – Dimmu Borgir
Be aggressive - Faith No More
Rammstein – Rammstein
Wake Up - Rage Against the Machine
The wreckage of my flesh - My Dying Bride
Get in the ring - Guns’N’Roses
Crazy Nights - Kiss
Walk - Pantera
Low self opinion - Henry Rollins
Maskiner i Nirvana – Raga Rockers
Free drinks - Stereo 21
Fra X til Døden – Seigmen
Repined Bastard Nation – Satyricon
Up the beach – Jane`s Addiction
Blind – Korn
Beat on the brat – Ramones
California über alles – Dead Kennedys
Intro/Hjem – Jokke med Tourettes
For å lese mer om hva som rører seg musikalsk sentralt i Unge Høyre, les nye XTRA.
Ååååhhh...det er så vanskelig å velge..
I går var jeg i debatt mot Audun Lysbakken og Ingrid Fiskaa fra den marxistiske fløyen til Sosialdemokratisk Vingleparti (SV). De snakket lite om revolusjon, klassekamp og ta makten over produksjonsmidlene, men desto mer om hvor utrolig slitsomt det er å velge strømleverandør. Akk og uff. Skrekk og gru. For de av dere som fortsatt betaler svinepris for strøm, ikke har byttet leverandør (slik nesten 20 prosent av kundene gjorde i fjor) og ikke får svettetokter og skjelvende lepper av litt valgfrihet; her kan du bruke tre minutter av din tid på sjekke strømprisene hos Konkurransetilsynet. Vær så god. Enjoy capitalism.
PS: Min krig mot Gardermoen er over. Kofferten er tilbake. Det er det offentlige som driver flyplassene. Men heldigvis finnes det konkurranse i luften så jeg kan velge et annet flyselskap neste gang.
PS: Min krig mot Gardermoen er over. Kofferten er tilbake. Det er det offentlige som driver flyplassene. Men heldigvis finnes det konkurranse i luften så jeg kan velge et annet flyselskap neste gang.
Landsmøte uten koffert
I Stavanger er det regn, og j?=(=¤" Gardermoen har mistet kofferten min. F%#" ta. Jeg forstår at det er vanskelig å få en flyplass til å funke, helvete heller, jeg har sett på TV. Men at noe skal gå galt nesten HVER ENESTE DAG forstår jeg ikke!!! (i dag stod rullebåndene). Bunad og dress ligger i kofferten. Bastards.
Men alt er ikke mørkt. I morgen fylles Clarion i Stavanger av over 200 Unge Høyre delegater, og gjester fra både Unge Venstre, KrFU, FpU, Elevorganisasjonen, NSU og utlandet. Sånn midt utpå ettermiddagen går jeg på talerstolen, forhåpentligvis med rene klær fra kofferten. Sitter og pusser på talen nå. Den blir litt utradisjonell, i hvert fall i Unge Høyre sammenheng. Hovedfokuset ligger på fattigdomsbekjempelse og miljø, men selvfølgelig skal jeg også innom utdanning, globalisering og velferdsstaten. Og så blir det et par bittebittesmå spark til sosialistene også...bare for ordens skyld.
Det blir oppdateringer, video og bilder lagt ut kontinuerlig på Unge Høyres hjemmesider.
Men alt er ikke mørkt. I morgen fylles Clarion i Stavanger av over 200 Unge Høyre delegater, og gjester fra både Unge Venstre, KrFU, FpU, Elevorganisasjonen, NSU og utlandet. Sånn midt utpå ettermiddagen går jeg på talerstolen, forhåpentligvis med rene klær fra kofferten. Sitter og pusser på talen nå. Den blir litt utradisjonell, i hvert fall i Unge Høyre sammenheng. Hovedfokuset ligger på fattigdomsbekjempelse og miljø, men selvfølgelig skal jeg også innom utdanning, globalisering og velferdsstaten. Og så blir det et par bittebittesmå spark til sosialistene også...bare for ordens skyld.
Det blir oppdateringer, video og bilder lagt ut kontinuerlig på Unge Høyres hjemmesider.
Fortsatt for revolusjon?
I helgen har både Unge Høyre og Sosialistisk Ungdom landsmøter. Ungsosialistene har innstilt Kirsti Bergstø fra Finnmark som ny leder. Det er all grunn til å stille henne noen spørsmål.
Å tilhøre i venstrefløyen i SV er ikke å være litt mer for fordeling, litt mer mot imperialisme eller litt mindre villig til å ta jobb i regjeringsapparatet. Siden et splittende landsmøte i 2000, har Sosialistisk Ungdom vært et revolusjonært, marxistisk ungdomsparti. På manger måter fremstår partiet som mer dogmatisk og radikalt enn rabulistene i Rød Ungdom, som de siste årene har brukt mye tid på tenke gjennom sin blodige historie. SU er Norges kommunistiske ungdomsparti, samtidig som moderpartiet i regjering fremstår som et pinlig haleheng til sosialdemokratene.
Her er mine spørsmål til Sosialistisk Ungdoms nye leder:
1. Planøkonomi?
SU skriver: «Menneskenes frigjøring er avhengig av at kapitalismen blir avskaffet» og «Gjennom en planstyring av økonomien skal ressursene styres dit de trengs». Hvordan skal en slik planøkonomi fungere?
2. Revolusjon?
SU er et erklært revolusjonært ungdomsparti. Hvordan skal en slik revolusjon gjennomføres? Hvorfor har tidligere sosialistiske revolusjoner ført til diktatur?
3. Klassekamp?
SU skriver: «Hvis velferdsstaten og en viss økonomisk utjevning skal reddes, må kompromiss nå erstattes av klassekamp i Norge». Hvordan skal en slik klassekamp se ut?
4. Forholdet til Ap?
SU skriver: «Arbeiderpartiet har i praksis blitt et borgerlig parti» og «En fascistisk stat og en sosialdemokratisk stat har likevel til felles at de verner om de kapitalistiske produksjonsforholdene». Vil SU gå inn for fortsatt regjeringssamarbeid med Ap?
5. Oppheve privat eiendomsrett?
SU skriver: «Den private eiendomsretten over produksjonsmidlene må oppheves» og
«Kapitalistenes eiendom skal konfiskeres og overlates til fellesskapet». Hva skjer med de som nekter å gi eiendommen sin til staten?
6. Idol?
SU skriver: "Alle lokallag i SU skal derfor velge ut minst en representant som kan sendes på audition til neste runde av Idol. Vår målsetning må være å vinne kommende Idol- finale og på den måten vise at SU ikke bare består av mangfoldig arbeiderklasseungdom – vi er folkets idol".
Her er mine spørsmål til Sosialistisk Ungdoms nye leder:
1. Planøkonomi?
SU skriver: «Menneskenes frigjøring er avhengig av at kapitalismen blir avskaffet» og «Gjennom en planstyring av økonomien skal ressursene styres dit de trengs». Hvordan skal en slik planøkonomi fungere?
2. Revolusjon?
SU er et erklært revolusjonært ungdomsparti. Hvordan skal en slik revolusjon gjennomføres? Hvorfor har tidligere sosialistiske revolusjoner ført til diktatur?
3. Klassekamp?
SU skriver: «Hvis velferdsstaten og en viss økonomisk utjevning skal reddes, må kompromiss nå erstattes av klassekamp i Norge». Hvordan skal en slik klassekamp se ut?
4. Forholdet til Ap?
SU skriver: «Arbeiderpartiet har i praksis blitt et borgerlig parti» og «En fascistisk stat og en sosialdemokratisk stat har likevel til felles at de verner om de kapitalistiske produksjonsforholdene». Vil SU gå inn for fortsatt regjeringssamarbeid med Ap?
5. Oppheve privat eiendomsrett?
SU skriver: «Den private eiendomsretten over produksjonsmidlene må oppheves» og
«Kapitalistenes eiendom skal konfiskeres og overlates til fellesskapet». Hva skjer med de som nekter å gi eiendommen sin til staten?
6. Idol?
SU skriver: "Alle lokallag i SU skal derfor velge ut minst en representant som kan sendes på audition til neste runde av Idol. Vår målsetning må være å vinne kommende Idol- finale og på den måten vise at SU ikke bare består av mangfoldig arbeiderklasseungdom – vi er folkets idol".
He he...Vet dere at det sannsynligvis ikke blir en ny runde av Idol? Og hvordan skulle Idol fungert i et sosialistisk samfunn uten private eiere og reklame?
Sitater fra SUs hefte ”Du skal ta ledelsen og makta 2” og programutkastet "Ungdom og fritid".
En lang mother
...for de av dere som verken har giddet å kjøpe Klassekampa eller MINERVA, men er velsignet med enorm leselyst, her er en lengre versjon av essayet om konservatisme:
I sin iver etter å tilpasse virkeligheten til sitt eget verdensbilde, driver Klassekampens redaktør en ideologisk fordummingskampanje. Det er vår egen skyld.
av Torbjørn Røe Isaksen, leder i Unge Høyre og politisk redaktør i Minerva
Det er et paradoks, eller besk ironi, at Norges konservative parti har tatt så lett på sin idéhistoriske arv at det er Klassekampens redaktør som får definere vårt verdigrunnlag.
”(...) en lek med ideologiske papirhatter”, kalte Klassekampens redaktør selv en debatt om ideologiske merkelapper som gikk i avisene for noen år siden. Pussig nok inviterer han selv til bursdagsselskap.
Undertegnede har blitt kalt alt fra ”reaksjonær” fordi jeg forsvarer monarkiet, til ”radikal” fordi jeg mener også homofile skal ha mulighet til å adoptere barn, ”liberal” fordi jeg er kritisk til statens utvidede fullmakter til å overvåke sine innbyggere til ”verdikonservativ” fordi jeg er mer opptatt av prinsipper enn av penger (for å ta en vri på Høyres nye slagord).
De ideologiske merkelappene er forvirrende. Derfor er det desto viktigere for et parti å plassere seg i en tradisjon. Et partis ideologi kan ikke leses av de siste ukers voteringer eller spontanspørsmål i Stortinget.
Arven
Bjørgulv Braanen har skrevet en svært god passasje i sine mange kommentarer:
”Et parti som ikke er i stand til å hylle viktige forgjengere og forgrunnsskikkelser med entusiasme – enten de heter John Lyng, Sjur Lindebrække, Kåre Willoch, Francis Sejersted, Erling Norvik, Erlend Rian, Paul Thyness eller Lars Roar Langslet – er definitivt langt unna sitt ideale maksimum.”
Det har han rett i, men Klassekampens redaktør går glipp av en fundamental innsikt. Disse representerer ikke en tendens i Høyre, de representerer ingen statisk ”verdikonservatisme”, men et mangfold av innfallsvinkler som alle har sitt utspring i den liberalkonservative idéarven, fra John Lyngs samarbeidslinje, Kåre Willoch og Jan P. Syses tro på Adam Smiths ideer, Francis Sejersteds embetsmannstradisjon, Erling Norviks folkelige konservatisme med liberalistiske islett, Paul Thyness smått aristokratiske reformskepsis, Lars Roar Langslets kulturkonservatisme, til dagens liberale konservatisme med Kristin Clemet som typisk representant.
Det var nettopp motsetningene og spennvidden som skapte dynamikken i partiet Høyre, og det hadde ikke vært mulig uten arven fra Minerva- kretsen på 50-og 60 tallet som sa at uten ideer og prinsipper er politikken tom.
Marked versus stat
Venstresiden har lykkes i sin strategi om å dele opp samfunnsdebatten i ”nyliberalister” (alle til høyre for venstrefløyen i Arbeiderpartiet) og de som vil ha solidaritet og fellesskap. Samtidig har høyresidens økonomer og venstresidens aktivister funnet hverandre i den klamme forståelsen av samfunnet som en dikotomi mellom stat og marked. Alt som ikke tilhører det ene, må automatisk tilhøre det andre. Det sivile samfunn, alt som ikke passer inn i skjemaet, ignoreres.
Høyre må være et parti for både konservative og liberale, men i sin rette betydning skal vi ikke være et nyliberalistisk parti. For å gi mening må ordet brukes på en av to måter:
Enten i betydning nyliberalist, om den liberalistiske bølgen som gjerne knyttes til filosofen Robert Nozicks verk ”Anarki, stat og utopia”, og enda mer radikale tenkere som Murray Rothbard og David Friedman, og som i USA kalles ”libertariansk”.
Eller til den økonomiske retningen som ofte kalles Chicago – skolen (nært beslektet med den østerrikske skolen til for eksempel Ludvig von Mises), og tanken om mennesket som et rasjonelt, nyttemaksimerende vesen. Økonomen Milton Friedman kan stå som denne skolens fremste representant.
Felles for de to er et fokus på både metodologisk og politisk individualisme, og en teoretisk innfallsvinkel til både økonomifaget og politisk tenkning, jfr. for eksempel Nozicks tankeeksperiment hvor han nærmest konstruerer en stat basert på en tenkt situasjon hvor enkeltmennesker har absolutte rettigheter.
Høyre står i en helt annen tradisjon.
Old Whig
Da Edmund Burke ga ut sin berømte ”Reflections on the revolution in France” i 1790 var det ingen reaksjonær grinebiter som serverte verden en svovel- og aske preken om de radikale samfunnsomveltningene basert på den franske rasjononalismens skrivebordsteorier. Det var en liberal reformator. Det var mannen med katolsk mor og protestantisk far som hadde talt irenes sak i den britiske offentligheten, mannen som hadde vært den fremste forkjemper for konstitusjonelt monarki, mannen som hevdet at en stat uten evne til forandring var en stat uten evne til bevaring.
Som en av øyrikets største statsledere, Winston Churchill, har skrevet:
“His soul revolted against tyranny, whether it appeared in the aspect of a domineering Monarch and a corrupt Court and Parliamentary system, or whether, mouthing the watch-words of a non-existent liberty, it towered up against him in the dictation of a brutal mob and wicked sect. No one can read the Burke of Liberty and the Burke of Authority without feeling that here was the same man pursuing the same ends, seeking the same ideals of society and Government, and defending them from assaults, now from one extreme, now from the other.”
I dette fyrverkeriet av en polemiker, i denne temperamentsfulle forsvarer av den britiske tradisjon som forutsetning for frihet og rettigheter, finnes konservatismens utspring. Ikke i de filosofiske byggverkene til Hegel – som var konservativ ”ved en tilfeldighet” i følge Russel Kirk – eller reaksjonære Joseph de Maistre eller i moderne libertarianere som Robert Nozick eller liberalere som John Rawls.
Burke forstod markedets rette plass i konservativ tankegang, og han sympatisete eksplisitt med Adam Smiths teorier. Like før sin død skrev han i et brev: ”At sørge for vores materielle fornødenheder er ikke regeringsmagtens opgave (…) Modstand mod frihandel er decideret ufornuftigt eller barbarisk, ja, faktisk ondskabsfuldt (…) Den største politiske fejl er at blande sig for meget”.
Men poenget for Burke var at markedet var underordnet. Å sette dets grenser var bare i mindre grad et prinsipielt spørsmål. Nasjonens åndelige velvære avgjordes ikke av kjøp og salg, men av tradisjonen og verdienes forsvar for frihet, anstendighet og konkrete rettigheter.
Kontinuitet og fornyelse
Den som søker konservatismen må lete i idéhistorien, og man vil raskt se at utviklingen preges av den konservative dyden fremfor noen: kontinuitet og fornyelse.
For det første kjennetegnes liberalkonservatismen, eller konservatismen, av en skepsis til alle skrivebordskonstruksjoner og all politisk teori som ikke er basert på praktisk erfaring. Konservatismen er rett og slett systemkritisk, og mot de radikale planer om altomfattende samfunnsomveltning setter den opp gradvise, stegvise reformer; ikke stagnasjon som mange av dagens ”verdikonservative” på venstresiden vil overbevise oss om.
For det andre har konservatismen en begrenset tro på menneskets rasjonalitet. Vi mennesker er feilbarlige, kompliserte vesener og ethvert forsøk på å bygge samfunnet rundt modeller som forutsetter perfekte mennesker vil feile. Nettopp fordi mennesket er feilbarlig må makten være delt for at mennesket skal være fritt.
For det tredje har konservatismen en tro på historien og historisk erfaring som ledesnor for politisk virksomhet. Der Karl Marx snakket om arven fra de døde generasjoner holder konservatismen opp Edmund Burkes versjon av samfunnskontrakten mellom ”tidligere, nålevende og kommende generasjoner”.
For det fjerde ser ikke konservatismen frihet som en forutsetning for, men resultatet av en gjensidig akseptert sosial ordning. Derfor fant ikke Burke forsvaret for de liberale ideene – for rettighetene, friheten, rettsstaten – i abstrakte teorier, men i de konkrete forordningene som hadde sikret engelskmenn i generasjoner; ”in our ancient institutions”.
For det femte ser konservatismen at mennesket trenger normer, regler og båndlegging, men også at disse reglene bare i begrenset grad kan pålegges av en paternalistisk stat. Konservatismens motpol er ikke bare sosialismen, men det Lars Roar Langslet en gang kalte ”det radikale emnasipasjonsprosjekt”. 68ernes tanke om at mennesker kunne og burde fri seg fra alt gammelt tankegods som om det var vrakgods, og bryte løs fra alle normer og verdier. ”If men are not kept straight by duty, the must be by fear. The more they are kept by fear, the less they are free. The greater the strength of duty, the greater the liberty”, skrev Lord Acton.
For det sjette er konservatismen skeptisk til sentralisering, overdreven styring og de store samfunnsprosjektene. Dette er bindeleddet til både Adam Smiths usynlige hånd, til Friedrich August Hayeks spontane orden og til Alexis de Tocqueville aristokratiske demokrati, og står i kontrast til så vel så vel sosialdemokratiets tro på utjevning og politisk styring, som til den såkalte ”nyliberalismens” ensidige fokus på mennesket som rasjonelle økonomiske agenter.
Konservatismen har en grunnleggende tro på en fremtid uten fastsatte mål, på spontan utvikling og maktspredning; og en tilsvarende mistillit til det Milan Kundera i sin roman ”Tilværelsens uutholdelige letthet” kalte Den lange marsjen:
”Ideen om den Lange Marsjen (...) er den politiske kitschen som forener venstreorienterte til alle tider og av alle oppfatinger. Den Lange Marsjen er den praktfulle bevegelsen forover, bevegelsen mot brorskap, likhet, rettferdighet, lykke og enda lengre, til tross for alle hindringene, for det må nemlig være hindringer for at marsjen skal kunne være den Lange Marsjen.
Proletariatets diktatur eller demokrati? Nei til forbrukersamfunnet eller produksjonsøkning? Giljotinen eller opphevelse av dødsstraffen? Det spiller ingen rolle. Det som gjør en venstreorientert til en venstreorientert, er ikke den ene eller den andre teorien, men makten til å få hver eneste teori til å gå inn som en integrerende del i den kitschen som heter den Lange Marsjen fremover."
Arven
I denne tradisjonen bør dagens Høyre plassere seg, verken i den monotone økonomiske liberalismen eller den selvutslettende reaksjonære konservatismen. Men som forsvarere av en begrenset stat, etiske grenser for markedsøkonomien, mot troen på at fremtiden kan vedtas, for enkeltmenneskets frihet, ansvaret for seg selv og sin neste, og den alltid aktuelle kampen for å bevare de rettigheter og friheter vi har arvet fra våre forfedre.
Eller som Sjur Lindebrække skrev her i Minerva for 38 år siden:
”Det er desentraliseringen av beslutningsmyndigheten i et samfunn, ikke konsentrasjonen av den, som er demokratiets egentlige kjerne. Det er til syvende og sist ikke rekkevidden av de beslutninger som treffes av folkevalgte representanter, men heller individets utstrakte adgang til på sitt eget område å handle selvstendig og under ansvar som kjennetegner det frie samfunn.”
Vi står på skuldrene til giganter, og må forvalte vår egen arv. Hvis ikke blir det overlatt til Morgenbladet, Klassekampen og Dagbladet. Gud forby hvordan den vil se ut til slutt da.
* Hayek har skrevet essayet ”Why I am not a conservative”, men definerer seg som ”Old Whig”, et begrep han har lånt fra Edmund Burke.
Sp på dop
Just say no! Denne presselinken fra Senterpartiet er åpenbart skrevet av noen som er høye på LSD. Psykedelisk. Noen utdrag:
"Nærosets fantasiminister hjalp i går to statsråder med en kortversjon av distriktsmeldingen: Fargelegg Norge."
Ka du sa?
"Liv Signe Navarsete får nærosingenes hedersnål, BegeistRing, av statsminister Jan Arne Haukåssveen."
Hø?!?
"Her har vi eksempel på et lokalsamfunn der folk selv har tatt tak. For å få til et løft for distriktene, er vi avhengig av å spille på lag med ildsjelene. Dette er en grunntone i meldingen, sa kommunal- og regionalministeren da hun åpnet verdens første Rikskomframse for bygdekraft i langlavvoen i Næroset."
Igjen:
"da hun åpnet verdens første Rikskomframse for bygdekraft i langlavvoen i Næroset."
??
Say what? Mamma. Kanskje jeg tok for mye LSD?
"Nærosets fantasiminister hjalp i går to statsråder med en kortversjon av distriktsmeldingen: Fargelegg Norge."
Ka du sa?
"Liv Signe Navarsete får nærosingenes hedersnål, BegeistRing, av statsminister Jan Arne Haukåssveen."
Hø?!?
"Her har vi eksempel på et lokalsamfunn der folk selv har tatt tak. For å få til et løft for distriktene, er vi avhengig av å spille på lag med ildsjelene. Dette er en grunntone i meldingen, sa kommunal- og regionalministeren da hun åpnet verdens første Rikskomframse for bygdekraft i langlavvoen i Næroset."
Igjen:
"da hun åpnet verdens første Rikskomframse for bygdekraft i langlavvoen i Næroset."
??
Say what? Mamma. Kanskje jeg tok for mye LSD?
Under bunlinjens kalde logikk?
Heter et essay jeg har skrevet som står på trykk i dagens Klassekampen - en ærlig og god avis som er verdt å lese (det var dagens klamme omfavnelse).
...og som de fleste har fått med seg må man kjøpe Klassekampa for å lese artikkelen. Har ikke lagt den ut (men gjør det sikkert i morgen når jeg kommer tilbake fra et strategiseminar med Høyre).
...og som de fleste har fått med seg må man kjøpe Klassekampa for å lese artikkelen. Har ikke lagt den ut (men gjør det sikkert i morgen når jeg kommer tilbake fra et strategiseminar med Høyre).
I. Hagen på vidda
Carl Ivar Hagen på Politisk Kvarter i dag (finnes på NRK nettradio): "La meg korrigere. Det er ikke skattebetalernes penger. Det er penger som har blitt bevilget fra Stortinget til partigruppene..."
Kommentar er overflødig.
Kommentar er overflødig.
Kåre
Willoch har en tankevekkende kommentar i Aftenposten. Han plasserer seg i en tradisjon som etterlyser etiske kapitalister. Jeg har selv holdt et foredrag om temaet som jeg vurderer å gjøre om til en artikkel.
Hatkamp ble bloggfest
Debatt. Gøy. Ingen dukket opp med baseballkøller. I stedet endte det som en slags bloggfest som på 80 prosent sann og 20 prosent rælete måte er skildret vakkert og levende hos Elvis Bling Laden, selvfølgelig en råtass med tastene, men snill som et revolusjonært lam i virkeligheten..eller i hvert fall en nokså veloppdragen labrador.
Hvem trenger fiender...
Som mange i bloggsfæren (aka. nørdville) kanskje har fått med seg så skal undertegnede, som under tvil har adoptert aliaset Lille Blå, og Vampus Den Rølpete Høyrehedonisten i debatt mot de røde i kveld klokken syv på Dattera. Jeg vet jo at Mimir og Liv er morsomme og tøffe commies, noe som i og for seg gjør dem bedre enn eks. Stalin som bare var tøff, derfor tenker jeg litt gjennom hva jeg skal si og sånt. Midt i mellom hedonisme, selvmedlidenhet og det evinnelige pjattet om sko har Vampus svært ofte oppegående og intelligente øyeblikk. Svært ofte. Jeg hadde regnet med hennes kjølige sarkasme som god drahjelp på kveldens debatt. Men nei.
Vampus har bestemt seg for å dolke meg i ryggen allerede fire timer før debatten starter...tydeligvis har commienes trusler om grisebank og baseballkøller blitt for mye for henne, og hun har kollapset som en av Stalins motstandere under Moskva- prosessene:
"Paal Leveraas skriver om debatten (loonies in real life) - og kaller til min store glede Lille Blå for.. vel, Lille Blå. HA HA HA HA..*kremt* Vi er egentlig venner altså. Egentlig. Eller bekjente. Perifere bekjente. Sånn på hils, liksom. HA HA HA... (...)
Oppdatert II: Nå har jeg begynt å grue meg såpass til debatten at jeg går for plan B; alkohol. Plan A var å forsøke å gjøre en god figur, tror vi skal senke ambisjonsnivået til "figur" og så hyle innpå et par shots før debatten...kan jo bli gøy."
Også du Vampus. Også du. They got to you! God damn it. They got to you!!
Vampus har bestemt seg for å dolke meg i ryggen allerede fire timer før debatten starter...tydeligvis har commienes trusler om grisebank og baseballkøller blitt for mye for henne, og hun har kollapset som en av Stalins motstandere under Moskva- prosessene:
"Paal Leveraas skriver om debatten (loonies in real life) - og kaller til min store glede Lille Blå for.. vel, Lille Blå. HA HA HA HA..*kremt* Vi er egentlig venner altså. Egentlig. Eller bekjente. Perifere bekjente. Sånn på hils, liksom. HA HA HA... (...)
Oppdatert II: Nå har jeg begynt å grue meg såpass til debatten at jeg går for plan B; alkohol. Plan A var å forsøke å gjøre en god figur, tror vi skal senke ambisjonsnivået til "figur" og så hyle innpå et par shots før debatten...kan jo bli gøy."
Også du Vampus. Også du. They got to you! God damn it. They got to you!!
De er alle sosialdemokrater
Halvparten blåser i politikk. I og for seg ikke noe problem i seg selv. Det kan tyde på at folk er fornøyde og har det bra. Men begrunnelsene er verre. De fleste mener at politikk er vanskelig og at partiene er for like. Gode, gamle Einar Førde hadde rett, så rett når han sa at "Vi er alle sosialdemokrater", eller "de er alle sosialdemokrater", som jeg pleier å si. Den norske politiske hverdagen domineres av sosialdemokratiske myter og forestillinger som:
Velferdsstaten tar fra de rike og gir til de fattige.
Det er usosialt å la folk beholde mer av sine egne penger.
Det største problemet i Norge er forskjellene.
osv. osv.
Når vi i tillegg har fått en regjering som lovet enormt MYE, men leverer ekstremt LITE, så er det ikke rart at folk blir litt lei. Jeg personlig er glad for at sosialistene ikke gjennomfører politikken de lovet, men det er kanskje litt frustrerende for velgerne som forventet seg en ny kurs å se at Kristin Halvorsen også gir skattelette til vanlige folk som tjener greit, Odd Eriksen bare har et smykkeskrin (HAHAHAHAHAHA) og Jens Stoltenberg faktisk er mer opptatt av at næringslivet styres godt enn at de styres sosialdemokratisk.
Velferdsstaten tar fra de rike og gir til de fattige.
Det er usosialt å la folk beholde mer av sine egne penger.
Det største problemet i Norge er forskjellene.
osv. osv.
Når vi i tillegg har fått en regjering som lovet enormt MYE, men leverer ekstremt LITE, så er det ikke rart at folk blir litt lei. Jeg personlig er glad for at sosialistene ikke gjennomfører politikken de lovet, men det er kanskje litt frustrerende for velgerne som forventet seg en ny kurs å se at Kristin Halvorsen også gir skattelette til vanlige folk som tjener greit, Odd Eriksen bare har et smykkeskrin (HAHAHAHAHAHA) og Jens Stoltenberg faktisk er mer opptatt av at næringslivet styres godt enn at de styres sosialdemokratisk.
Rød mot Blå på Hagen
Du så kanskje dattera til Carl I. Hagen grine og bære seg på Fremskrittspartiets landsmøte? Hvis du bor i Oslo så visste du kanskje at hun har et eget utested også? Et fargerikt lite høl på Grønland. Og nettopp der skal det være debatt tirsdag 13. juni klokken 19.00
The final showdown skriver Rød Ungdoms leder Mimir på sin blogg. Nå skal det endelig avgjøres, liksom. Hva er best? Kapitalisme eller sosialisme? Diktatur og undertrykkelse eller demokrati og frihet? Lenin, Mao og Pol Pot eller Burke, Hayek og Thatcher? Dødsmarkene eller markedet? Med seg skal Mimir ha Liv Gulbrandsen, en representant for det nærmeste man kommer kommunistisk adel i Norge - avkommet til en slags norsk og knallrød versjon av Kennedy-klanen. Hun har også blogg, men den er nedlagt fordi hun og Erling Folkvord aldri klarte å oppdatere med nye, kjedelige innlegg (det eneste på bloggen som som antyder at RVs to representanter faktisk har sjel er innlegget "Dugnad igjen!!"...hurra.).
Undertegnede skal representere de blå sammen med Vampus. Tidligere var hun ultraliberalistisk høyrehedonist og politisk rasshøl, men har nå fått et slags empatisk og samvittighetsfullt ansikt etter en lengre reise i Bosnia. Dette lover ikke godt...
Med andre ord er det bare å grave frem klassehatet, ta på seg skittent palestinaskjerf/elegant blazer med matchende lommetørkle, tørke støv av polemikken og ta seg en tur på debatt. Det blir sikkert verken opplysende eller spesielt nyansert, men det finnes garantert verre måter å tilbringe en kveld på.
ALTSÅ: Dattera til Hagen, tirsdag 13. juni klokken 19.00. Vær der eller vær commie; evt. vær der og vær commie.
The final showdown skriver Rød Ungdoms leder Mimir på sin blogg. Nå skal det endelig avgjøres, liksom. Hva er best? Kapitalisme eller sosialisme? Diktatur og undertrykkelse eller demokrati og frihet? Lenin, Mao og Pol Pot eller Burke, Hayek og Thatcher? Dødsmarkene eller markedet? Med seg skal Mimir ha Liv Gulbrandsen, en representant for det nærmeste man kommer kommunistisk adel i Norge - avkommet til en slags norsk og knallrød versjon av Kennedy-klanen. Hun har også blogg, men den er nedlagt fordi hun og Erling Folkvord aldri klarte å oppdatere med nye, kjedelige innlegg (det eneste på bloggen som som antyder at RVs to representanter faktisk har sjel er innlegget "Dugnad igjen!!"...hurra.).
Undertegnede skal representere de blå sammen med Vampus. Tidligere var hun ultraliberalistisk høyrehedonist og politisk rasshøl, men har nå fått et slags empatisk og samvittighetsfullt ansikt etter en lengre reise i Bosnia. Dette lover ikke godt...
Med andre ord er det bare å grave frem klassehatet, ta på seg skittent palestinaskjerf/elegant blazer med matchende lommetørkle, tørke støv av polemikken og ta seg en tur på debatt. Det blir sikkert verken opplysende eller spesielt nyansert, men det finnes garantert verre måter å tilbringe en kveld på.
ALTSÅ: Dattera til Hagen, tirsdag 13. juni klokken 19.00. Vær der eller vær commie; evt. vær der og vær commie.
Norsk Rikskringkasting!
På 80-tallet bygde Unge Høyre en politisk bevegelse rundt hatet til NRK. Ingenting var kjipere enn å sitte hjemme med mor og far en lørdagskveld å se på "Fakta på Laurdag". Ironigenerasjonen, med Lille Lørdag i spissen, fortsatte hetsen. Hardbarka folk på høyresiden skal liksom hate statskanalen. Derfor denne bekjennelsen:
JEG ELSKER NRK! Og jeg har savnet kanalen så uendelig sårt. Jeg har savnet P3 på morgenen, P2 når jeg kommer på jobb, Alltid Nyheter når jeg kommer hjem...Jeg har savnet P3 Morgen, Sånn er livet, Kulturbeite, Filmpolitiet, Dagsnytt Atten, Politisk Kvarter - hele shiten.
Lykkelig nå.
JEG ELSKER NRK! Og jeg har savnet kanalen så uendelig sårt. Jeg har savnet P3 på morgenen, P2 når jeg kommer på jobb, Alltid Nyheter når jeg kommer hjem...Jeg har savnet P3 Morgen, Sånn er livet, Kulturbeite, Filmpolitiet, Dagsnytt Atten, Politisk Kvarter - hele shiten.
Lykkelig nå.
She's back!
Mine damer og herrer! She's back!!
Vår alles favorittblogger. Dronningen av verdsveven. Dialogens diabolske yppersteprestinne. Kristin H. Denne gangen med en blogg...eller, unnskyld meg, "dialogside"...om bærekraftig utvikling. Som alltid er dialogen bare et skalkeskjul for at Kristin skal få sin egen blogg (ååååhhhh så moderne!) som hun kan oppdatere med små banaliteter circa hver måned de første to månedene, før en platt rådgiver tar over og later som om han er henne. Dialogen fungerer omtrent like bra som en lengre samtale med fortauet.
Kristin H. har forsøkt seg før. Derfor disset jeg henne her, her og selvfølgelig her. Og så litt til her. Og bittelitt her. Noen sier at mennesket er et lærende vesen. Ikke Fru H. Nok en gang har hun skapt en blogg som får meg til å lengte etter den ville følelsen jeg får av å se maling tørke.
Hmmm...jeg lukter en ny Kristin Halvorsen konkurranse snart.
Vår alles favorittblogger. Dronningen av verdsveven. Dialogens diabolske yppersteprestinne. Kristin H. Denne gangen med en blogg...eller, unnskyld meg, "dialogside"...om bærekraftig utvikling. Som alltid er dialogen bare et skalkeskjul for at Kristin skal få sin egen blogg (ååååhhhh så moderne!) som hun kan oppdatere med små banaliteter circa hver måned de første to månedene, før en platt rådgiver tar over og later som om han er henne. Dialogen fungerer omtrent like bra som en lengre samtale med fortauet.
Kristin H. har forsøkt seg før. Derfor disset jeg henne her, her og selvfølgelig her. Og så litt til her. Og bittelitt her. Noen sier at mennesket er et lærende vesen. Ikke Fru H. Nok en gang har hun skapt en blogg som får meg til å lengte etter den ville følelsen jeg får av å se maling tørke.
Hmmm...jeg lukter en ny Kristin Halvorsen konkurranse snart.
Slakter Djupis
Det kommer frem i en undersøkelse utført av Sentio på oppdrag fra Universitas og Norsk Studentunion (NSU) at hele 52,4 prosent av de spurte mener det satses for lite på høyere utdanning. Sentio utførte den samme undersøkelsen i desember 2004. Da mente 20 prosent flere av de spurte at det ble satset nok på høyere utdanning. Ergo: Flere var fornøyd med Kristin Clemet og Høyre sin politikk enn med Djupis sin politikk.
Ikke så rart kanskje for en regjering hvis største bidrag til kunnskap i skolen er å kalle ministeren "kunnskapsminister" i beste Orwellske tradisjon, og som kutter massivt i fremtidsrettet forskning. Til og med NSUs dyktige, men sosialdemokratiske leder sier det rett ut:
- Det har ikke vært nysatsing på høyere utdanning under nåværende regjering. Den eneste endringen som har skjedd, er at det har blitt kuttet i forskningen, sier Jørn Henriksen.
Og Universitas melder om en offensiv "kunnskapsminister":
(...) kunnskapsminister Øystein Djupedal tar resultatene fra undersøkelsen med stor ro.
Ikke så rart kanskje for en regjering hvis største bidrag til kunnskap i skolen er å kalle ministeren "kunnskapsminister" i beste Orwellske tradisjon, og som kutter massivt i fremtidsrettet forskning. Til og med NSUs dyktige, men sosialdemokratiske leder sier det rett ut:
- Det har ikke vært nysatsing på høyere utdanning under nåværende regjering. Den eneste endringen som har skjedd, er at det har blitt kuttet i forskningen, sier Jørn Henriksen.
Og Universitas melder om en offensiv "kunnskapsminister":
(...) kunnskapsminister Øystein Djupedal tar resultatene fra undersøkelsen med stor ro.
- Jeg ville nok svart det samme selv.(...)
Hvem trenger eksterne uvenner når du er din egen verste fiende?
Hvem trenger eksterne uvenner når du er din egen verste fiende?
Virginia P.
Virginia Postrel, spaltist og redaktør, er høyresidens Naomi Klein. Noen som husker henne? Hun var enorm med boken "No Logo" som ga et slags populærlitterært ansikt til antiglobaliseringsbevegelsen som tok form etter opptøyene i Seattle.
Viriginia Postrel er naturlig nok ikke så kjent i norske medier, men står bak den fantastiske boken "The Future and its Enemies". En av hennes teser er at det gamle skillet mellom høyre og venstre er opphevet:
"Postrel argues that these conflicting views of progress, rather than the traditional left and right, increasingly define our political and cultural debate. On one side, she identifies a collection of strange bedfellows: Pat Buchanan and Ralph Nader standing shoulder to shoulder against international trade; "right-wing" nativists and "left-wing" environmentalists opposing immigration; traditionalists and technocrats denouncing Wal-Mart, biotechnology, the Internet, and suburban "sprawl." Some prefer a pre-industrial past, while others envision a bureaucratically engineered future, but all share a devotion to what she calls "stasis," a controlled, uniform society that changes only with permission from some central authority.
Viriginia Postrel er naturlig nok ikke så kjent i norske medier, men står bak den fantastiske boken "The Future and its Enemies". En av hennes teser er at det gamle skillet mellom høyre og venstre er opphevet:
"Postrel argues that these conflicting views of progress, rather than the traditional left and right, increasingly define our political and cultural debate. On one side, she identifies a collection of strange bedfellows: Pat Buchanan and Ralph Nader standing shoulder to shoulder against international trade; "right-wing" nativists and "left-wing" environmentalists opposing immigration; traditionalists and technocrats denouncing Wal-Mart, biotechnology, the Internet, and suburban "sprawl." Some prefer a pre-industrial past, while others envision a bureaucratically engineered future, but all share a devotion to what she calls "stasis," a controlled, uniform society that changes only with permission from some central authority.
On the other side is an emerging coalition in support of what Postrel calls "dynamism": an open-ended society where creativity and enterprise, operating under predictable rules, generate progress in unpredictable ways. Dynamists are united not by a single political agenda but by an appreciation for such complex evolutionary processes as scientific inquiry, market competition, artistic development, and technological invention. Entrepreneurs and artists, scientists and legal theorists, cultural analysts and computer programmers, dynamists are, says Postrel, "the party of life."
God helg!
Tjodalf reborn
Min gamle venn Tjodalf har blitt voksen... den rullingsrøykende, psykedeliske og politisk ukorrekte finmarkingen har flyttet til ny nettside. Tjodalf har anerkjent sitt fødenavn, og gjenoppstått her. Og allerede har han knepet commielederen i å fornærme kvinner ved å si at de ikke har hjerne. The revolution will be blogged.
Skandalen
24 uskyldige mennesker massakrert og drept av amerikanske soldater? Foreløpig har ingen klarhet i saken, men i følge et intervju i LA Times tyder alt på at saken er korrekt. George W. Bush har kalt rapportene "troubling", og sagt at eventuelle overgrep vil bli straffet. Men saken har større proporsjoner enn som så.
Verst av alt er spekulasjonene om en dekkoperasjon innenfor det amerikanske militæret. Administrasjonen ble ikke varslet om hendelsene i november før i mars. Det kan tyde på et militærapparat som i alt for stor grad er utenfor politisk kontroll, og er nok en grunn til at The Economist har rett når de sier at Donald Rumsfeld må gå.
I en krigssituasjon er det umulig å ikke ramme sivile, men det finnes klare regler også i krigsføring. Forskjellen på en bombe som treffer feil og en regelrett massakre er kanskje betydningsløs for de uskyldige som blir drept, men i moralsk og juridisk forstand er forskjellen massiv. Nettopp fordi vi har historisk erfaring med hvilke overgrep som kan finne sted i krigssituasjoner, er det desto viktigere at de militære ikke henfaller til primitiv militarisme. Det kan være grunn til å tro at bevisstheten om dette er større blant norske styrker i utlandet enn blant militære, jfr. eks. Aslak Nores beskrivelser i siste Samtiden. Klare kommandolinjer, og klare ordre, er avgjørende.
Alt i alt er massakren en skandale. Utilgivelig. Både moralsk og menneskelig. Politisk gir den enda mer ammunisjon til USAs kritikere, og heller bensin på opprørernes bål. Den mulige massakren i Irak er selvfølgelig vesensforskjellig fra både fangeleire og fangetortur (også uakseptabelt), men konturene av en krigsmaskin som ikke har full kontroll over sine egne styrker fremstår er alvorlig. Bush- administrasjonen vil gjøre lurt i å låne øre til republikanere som John McCain, selv tidligere krigsfange i Vietnam, og hans kamp for absolutte, klare og tydelige regler for menneskerettigheter i krigssituasjoner.
Venstresiden vil uten tvil bruke dette som et argument for at USA skal trekke sine styrker ut av Irak umiddelbart. Jeg er sterkt uenig. Noe slikt ville være en oppskrift på et enda verre blodbad og kaos i landet enn det vi ser i dag.
Til slutt skylder jeg å gjøre oppmerksom på at Unge Høyre var tilhengere av Irak - invasjonen for å fjerne Saddam Hussein, men under forutsetning av FN- mandat. Jeg har diskutert fordeler og ulemper med dette synet i retrospekt i en større artikkel om neokonservatisme i Morgenbladet.
Verst av alt er spekulasjonene om en dekkoperasjon innenfor det amerikanske militæret. Administrasjonen ble ikke varslet om hendelsene i november før i mars. Det kan tyde på et militærapparat som i alt for stor grad er utenfor politisk kontroll, og er nok en grunn til at The Economist har rett når de sier at Donald Rumsfeld må gå.
I en krigssituasjon er det umulig å ikke ramme sivile, men det finnes klare regler også i krigsføring. Forskjellen på en bombe som treffer feil og en regelrett massakre er kanskje betydningsløs for de uskyldige som blir drept, men i moralsk og juridisk forstand er forskjellen massiv. Nettopp fordi vi har historisk erfaring med hvilke overgrep som kan finne sted i krigssituasjoner, er det desto viktigere at de militære ikke henfaller til primitiv militarisme. Det kan være grunn til å tro at bevisstheten om dette er større blant norske styrker i utlandet enn blant militære, jfr. eks. Aslak Nores beskrivelser i siste Samtiden. Klare kommandolinjer, og klare ordre, er avgjørende.
Alt i alt er massakren en skandale. Utilgivelig. Både moralsk og menneskelig. Politisk gir den enda mer ammunisjon til USAs kritikere, og heller bensin på opprørernes bål. Den mulige massakren i Irak er selvfølgelig vesensforskjellig fra både fangeleire og fangetortur (også uakseptabelt), men konturene av en krigsmaskin som ikke har full kontroll over sine egne styrker fremstår er alvorlig. Bush- administrasjonen vil gjøre lurt i å låne øre til republikanere som John McCain, selv tidligere krigsfange i Vietnam, og hans kamp for absolutte, klare og tydelige regler for menneskerettigheter i krigssituasjoner.
Venstresiden vil uten tvil bruke dette som et argument for at USA skal trekke sine styrker ut av Irak umiddelbart. Jeg er sterkt uenig. Noe slikt ville være en oppskrift på et enda verre blodbad og kaos i landet enn det vi ser i dag.
Til slutt skylder jeg å gjøre oppmerksom på at Unge Høyre var tilhengere av Irak - invasjonen for å fjerne Saddam Hussein, men under forutsetning av FN- mandat. Jeg har diskutert fordeler og ulemper med dette synet i retrospekt i en større artikkel om neokonservatisme i Morgenbladet.
