Lille Blå - Torbjørn Røe Isaksen

En gjeng unge menn, et pokerspill og 22 000 kroner i potten. Busted. Ikke rart politiet sliter med ressurser nok til å oppklare innbrud og tyverier.

Noen commies har lurt på hvorfor det er så mange blåbloggere, og så få røde som blogger? Her er en kort gjennomgang av noen muligheter:

1. Blåbloggere har fritidsproblemer og ikke annet å gjøre.
 - Mulig det, men hvis du leser blåbloggdronningen så mangler det vel egentlig ikke på uteliv og fritid.

2. Den blå siden er raskere til å benytte ny teknologi.
 - ...det var tross alt ikke vår side som raste mot innføringen av kjøleskapet fordi ishakkerne mistet levebrødet eller stemte mot innføringen av farge- TV.

3. En blogg krever humor, det mangler på venstresiden.
 - Som selverklært innehaver av nettets kjedeligste blogg (jada, jeg vet det...) burde jeg kanskje være varsom med dette poenget, men det er ingen hemmelighet at den radikale venstresiden har like mye humor som en pose poteter. Det finnes selvfølgelig hederlige unntak. På den annen side hevdet også Kjell Magne Bondevik at "I har humor og sjølironi...".

4. Media er totalt dominert av sosialister.
 - Pressefolk stemmer rødt. Vinklingen i media er ofte rød. Bloggen er et alternativ.

5. Vi lever i et sosialdemokratisk konsensus-samfunn som kveler og latterliggjør uenighet som ligger lenger til høyre enn Thorbjørn Jagland. Blåblogg fra menigmann er en reaksjon på dette.
 - Jepp.

6. Blåbloggere er teknologinørder som ikke forstår konseptet "fritid", men har masse humor og er forbanna på den sosialistiske pressen og den sosialdemokratiske konsensusen.
 -  Kanskje, men blått er uansett rått. 

God fridag.

Ungdomspartiet til det svenske Se(n)terpartiet er ikke som i Norge. De plasserer seg klart på borgerlig side, og i dag klasker de jommen meg til med litt god gammeldags wacko-liberalisme. De unge distriksforkjemperne slår et slag for flerkoneri.

Ungdomspartiet til det svenske Se(n)terpartiet er ikke som i Norge. De plasserer seg klart på borgerlig side, og i dag klasker de jommen meg til med litt god gammeldags wacko-liberalisme. De unge distriksforkjemperne slår et slag for flerkoneri.

David Boaz i den libertarianske tankesmien Cato har et sitat som sier mye om både Afrika, Europa og USA:

"Komi Akoumany grew up poor in West Africa and learned there were "three ways to become somebody: Your father is head of a military branch or knows the president, you are gifted with extreme soccer skills that will catch the eyes of European soccer coaches, or you get on a plane to United States of America."

Sakset fra Johan Norberg.

Klassekampen trykker i dag en artikkel fra tidsskriftet Demo av Yvonne Thomsen: "Randianere rister ikke rompe". Den handler visstnok om Ayn Rand og Dirty Dancing, men er i praksis en lett akademisk gjenfortelling av P. Swayzes gjennombruddsfilm som også ga oss "I had the time of my life". Et interessant poeng dukker opp - Ronald Reagans beundring for Ayn Rand, og Ayn Rands intense forakt for de amerikanske konservative. Det er også interessant at Ayn Rand tas stadig mer alvorlig på venstresiden. Samtidig er det viktig å huske på hennes status. For et år siden holdt jeg et foredrag om Kildens Utspring for en gruppe randianere, og hevdet blant annet at mens objektivismen som enhetlig filosofisk system har svært lite gjennomslagskraft, så er Ayn Rand som tenker og inspirator mer innflytelsesrik enn på lenge... Personlig anbefaler jeg henne som en del av en større oppdagelsesferd i det som kalles høyresidens ideer. Men samtidig må man huske at det er enorm forskjell på en konservativ innfallsvinkel og Ayn Rands radikale liberalisme.

Mange har sikkert hørt den litt dårlige vitsen på begynnelsen før, men jeg kan bare tre vitser (de to andre er om henholdsvis Reagan og fisker) så tilgi meg.

Første dag på landsmøtet har gått greit. Ernas tale var bra, faktisk veldig bra. Det største sjokket var å se en Vampus iført sort skjørt og bluse. Selvfølgelig må hun late som om hun var "utkledd som konservativ", men vi kunne alle se at hun likte det. Chablis anyone?

Høyres trøbbel er ikke over enda. Dette er ikke slutten. Det er ikke en gang begynnelsen på slutten. Men det kan hende at landsmøtet og Ernas tale til sammen er begynnelsen på slutten på starten av Høyres problemer. Og stort mer ber jeg ikke om akkurat nå.

Klokken er kvart over ni på morgenen. Jeg har pakket kofferten og bunaden ligger klar. På datamaskinen ligger landsmøteinnlegget mitt. Jeg gleder meg litt, og gruer meg litt. Dette blir et helt spesielt landsmøte. Nå går det skikkelig dritt, men vi kan kanskje klare å snu det nå. Kanskje.

Jeg burde sikkert skrevet et huuhei-nu-skal-vi-gjenreise-høire-innlegg, men jeg er altfor rastløs til det. Jeg skal forsøke å legge ut ting på bloggen i løpet av helgen. God helg!

Det er tydelig at Fremskrittspartiet er fullmobilisert. For å fange enda flere velgere har FPU nå startet en helt ny rekrutteringskampanje mot undertegnede. I følge Fpu.no (som heldigvis skal redesignes snart) så burde undertegnede stemme Frp. Kreativt.

Vi kan jo ikke være dårligere, og foreslår herved følgende grunner til at Trond Birkedal burde stemme Høyre:

1. Han er mot å bruke oljepengene til at staten skal kjøpe seg opp i private bedrifter.
2. Han er (så vidt jeg vet) for økt arbeidsinnvandring. Og Fpu er for fri innvandring så lenge de som kommer ikke mottar sosiale tjenester.
3. Han er for at homofile skal få gifte seg og adoptere.
4. Han mener at systemet er problemet, og er skeptisk til å bruke mer penger på offentlige systemer som ikke fungerer.
5. Han er mot "gratis", dvs. skattefinansierte, skolebøker og skolemat.
(...og hvis han hadde vært for EU er jo det enda en grunn).

(også trykket i min gjestekommentarspalte i Nationen)

Fremskrittspartiet har hatt landsmøte, og takket av partikongen Carl I. Hagen etter ørti år i tjeneste for partiet. Nå spør alle seg om det blir lettere å bygge et ikke - sosialistisk samarbeid med Siv Jensen som leder.

Å bygge et bredt borgerlig samarbeid er det eneste alternativet til dagens regjering, sannsynligvis. Å satse på noe annet er politisk Lotto. Selv ikke på meningsmålingene har Frp og Høyre noensinne hatt rent flertall alene. Dessuten har liberale Venstre og kristendemokratiske Krf mye godt å gi som samarbeidspartnere.

En regjering mellom Krf, Venstre og Høyre vll på en eller annen måte være avhengig av støtte fra Frp. Da kan ikke utgangspunktet for samtaler være at en part i utgangspunktet skal utelukkes fra å sitte i regjering. Det politiske grunnlaget, og bare det, må avgjøre; og da kreves det blod, svette og tårer. Derfor må de fire partiene snakke sammen og se hvor langt de kan komme i å skape en felles platform. Det vil ta tid. MItt håp er at Høyre kan spille en rolle som brobygger i denne prosessen. Historisk har vår rolle alltid vært å bygge alternativer til Arbeiderpartiet.

Jeg og Unge Høyre har tvilt oss frem til dette standpunktet, som ikke minst de som leser bloggen min kanskje har oppfattet.

Hva så med Siv? Jeg kan bare svare for meg selv. Jeg har for mange dårlige minner fra Carl I. Hagen. Jeg husker for godt alle hans tidligere utspill. Partiet Frp forblir det samme med Siv Jensen, og det er fortsatt store deler av politikken deres som jeg er dypt og grunnleggende uenig i (innvandring, kultur, statlig oppkjøp, mer velferdsbyrakrati i staten, bruk av pensjonsfondet osv.). Samarbeid handler ikke om å gi opp sine standpunkter eller være helt enige i alle saker. Det handler om å hamre sammen et helhetlig program for styring, og møte motparten med et åpent sinn.

Derfor har Unge Høyre levert inn resolusjonen "Høyre som brobygger på borgerlig side" til Høyres landsmøte.

NRKs program "Sånn er livet" har laget en fordomsprøve. Jeg skal ikke avsløre hva jeg svarte, men jeg tror det er trygt å si at vi alle sliter litt med fordommer (...som en liten kuriositet kan det nevnes at konservatismens far, Edmund Burke, hadde et kraftfult forsvar av "fordommenes verdi", i betydningen vaner og tradisjoner). Det eneste dumme med testen er at de ikke legger ut de riktige svarene...

God helg!

Utdanningsdirektoratet drar opp Unge Høyres gamle forslag om å innføre karakterer allerede i barneskolen. Bra! Jeg har aldri forstått hvorfor vurderingen som skjer hver dag i skolen blir bedre bare fordi den er tilfeldig og uten system.

"Alle symboluttrykk for prestasjoner er vi motstandere av.", sier Utdanningsforbundet, og avliver dermed også den gode tradisjonen med smilefjes og surefjes for de aller yngste elevene.