Europeisk fest natt til 1. mai

For oss som skal sove lenge 1. mai, og så ut for å rake i hagen (...og for radikale og sosialistiske Ja- folk) er det fest natt til 1. mai i Oslo. Les mer hos Europeisk Ungdom.

Slår også et slag for dagens fantastiske innlegg hos Blåblogg (hos meg kalt oljemafiaen): "Nei, nå har vi det jævlig dere!" om ondskapen ved at staten ikke lenger driver kantinevirksomhet og skogplanteskoler. The horror...THE HORROR!

God helg!

Ikke kødd med Jonas!

you've got a friend in me

"You've got a friend in me
You've got a friend in me
When the road looks rough ahead
And you're miles and miles
From your nice warm bed
Just remember what your old pal said
Boy, you've got a friend in me
You've got a friend in me
You've got a friend in me
You've got a friend in me
You've got troubles, well I've got 'em too
There isn't anything I wouldn't do for you
We stick together and we see it through
You've got a friend in me
You've got a friend in me

Some other folks might be
A little bit smarter than I am
Bigger and stronger too
Maybe
But none of them will ever love you the way I do
It's me and you
And as the years go by
Boys, our friendship will never die
You're gonna see
It's our destiny
You've got a friend in me
You've got a friend in me
You've got a friend in me"


Det finnes mange grunner til å kritiserer utenriksminister Jonas Gahr Støre - karikaturstriden, de manglende prinsippene i forholdet til Cuba, Norges pysete rolle i internasjonale handelsforhandlinger med mer. MEN utenriksministerens håndtering av Hamas- saken er ikke på listen. Støre gjør det helt rette når han stiller seg bak en bred internasjonal front for å presse Hamas til å anerkjenne Israel og ta avstand fra selvmordsbomber mot uskyldige sivile. I dagens Aftenposten (ikke på nett, side 5) får han nok en gang kritikk av utenriksopposisjonen i Sosialistisk Venstreparti. Partiet fikk "kaffen i vrangstrupen" da de hørte Støre snakke om stans i bistanden.

Ta det med ro, Jonas. Om du ikke har støtte i Sosialistisk Venstreparti, Sosialistisk Ungdom, AUF og de radikale delene av Arbeiderpartiet, så har du en venn i Unge Høyre - "none of them will ever love you the way I do (...) We stick together and we see it through. You've got a friend in me. You've got a friend in me."

Nok en diktator?

Jeg er ingen ekspert på Venezuela eller Latin Amerikansk politikk, og mitt utgangspunkt er enkelt. Det konsekvente konservative standpunktet er å advare mot alt maktmisbruk, alle tegn til at staten setter enkeltmenneskers frihet og rettigheter til side, enten det er for å gavne en god eller dårlig sak.


Derfor er jeg en sterk kritiker av både USAs dødsstraff, deler av Colombias President Uribes politikk og Fidel Castro. Jeg har den radikale venstresiden med meg i to av standpunktene…når det gjelder diktatoren, homohateren, opposisjonsfengsleren Fidel Castro har store deler av venstresiden alltid vært mer opptatt av at han utdanner mange leger. Ja, noen har til og med foreslått å gi ham fredsprisen.


De sier det går en rød bølge gjennom Latin Amerika. Et slikt utgangspunkt er upresist. Styrene i både Brasil og Chile er ikke radikale, og valgene der ingen sosialistisk revolusjon. Tvert i mot viser de – som i Norge – at sosialistiske partier blir ansvarliggjort og forandrer seg når de blir tatt inn i varmen.

I noen Latin Amerikanske land er det en reell sosialistisk bølge. Hos fosilet, drapsmannen og diktatoren Fidel Castro går tilsynelatende revolusjonen aldri tom for luft, i Bolivia har den radikale Evo Morales fått posisjon og i Peru går en sosialistisk populist av med seieren.


Og så har vi Hugo Chavez. Den boliverianske revolusjonære, de fattiges venn, USAs fiende…

Det er lett å avfeie ham som en klovn. Da han besøkte USA i forbindelse med FNs toppmøte i høst dro han på eksrusjon til de fattigste områdene i New York og lovet befolkningen der billig fyringsolje. Han er karismatisk og sjarmerende. Men slike ledere har blitt stemplet som klovner før, og historien har lært oss på den blodige måten å ikke undervurdere dem.


Hugo Chavez er ingen dikator. Han er ingen Stalin. Ingen Pol Pot. Ikke en gang er han en Fidel Castro. I verste fall er han en populistisk sosialist. Akkurat nå.


Hugo Chavez har mange venner på norsk venstreside. De drar på revolusjonssafari og titter på hans forsøk på bygge et sosialistisk samfunn. Få, om noen, har reist kritiske spørsmål. Sosialistisk Ungdom kjører til og med en støttekampanje for mannen og regimet hans.


Hugo Chavez og Venezuela forteller mye om venstresiden. Han er ingen diktator, men uten tvil en autoritær president som er opptatt av å samle mer makt på sine egne hender. Han har fått kritikk for å forsøke å binde domstolene, for å kvele den frie pressen – særlig den private, for å pålegge mediene statens innhold, for å ha brutale og hardhendte sikkerhetsstyrker, for å hindre NGOer og for å bygge opp borgervernsgrupper og utnytte truslene om en påstått amerikansk invasjon. Og han står i spissen for tidenes største militære opprustning i landet.


Hvorfor er allikevel Chavez en helt på venstresiden? Spørsmålet går rett til kjernen av sosialismens store svakhet, dens dødssyn, og forklarer mye av årsaken til at sosialister altfor mange ganger tidligere i historien har endt opp med å støtte mordere og diktaturer. Kjernen i det sosialistisk prosjektet, som radikale sosialister elsker å presisere, er å utbre demokratiets makt. Men bare en bestemt form for demokrati – flertallsstyret. Majoritetsstyret. Idealet er faktisk den sterke leder, eller det sterke parti, som omformer samfunnet i sosialismens bilde. Og hvordan kan det være galt så lenge et flertall er med? Og, ja, så lenge dette flertallet til og med i stor grad består av de fattige og underpriviligerte?


Fordi kjennetegnet ved det sanne demokrati – det liberale, borgerlige demokrati – aldri har vært det rene majoritetsstyret. Kjernen i de liberale demokratiene er ikke flertallets ubegrensede makt til å styre, enten de er sosialister eller konservative, men mindretallets beskyttelse og rettigheter. Det er rettsstaten som er det borgerlige demokratiets kjerne, og med den det sivile samfunnet og hele det intrikate  nettverket av institusjoner som utgjør et samfunns skjøre balanse, og som i bunn og grunn skiller demokratiene fra diktaturene – de uavhengige domstolene, rettsprosessene, den frie pressen, de uavhengige institusjonene. Det er i disse forordningene at garantiene og sikkerheten for enkeltmennesket ligger.


Den manglende forståelsen for rettsstaten og samfunnets skjøre balanse er sosialismens vei til diktaturet og undertrykkelsen. Den radikale sosialismen har nemlig ikke sviktet fordi Stalin var gal, Pol Pot inhuman eller Fidel Castro korrumpert. Den har sviktet fordi sosialismen bærer dens kjerne i seg, og den eneste forskjellen på gårsdagens og dagens sosialister er at de førstnevnte gikk inn i de autoritæres favntak med åpne armer og knyttneven hevet i været.


Hugo Chavez gjør det jo for en god sak! For sosialismen, for de fattige, for utjevningen, mot imperialismen – hva gjør da noen feilskjær på veien, noen knuste egg, når Latin Amerika kanskje endelig kan få sett et fyllbyrdet revolusjonært prosjekt?!
 
Sosialismens fallitt er mangelen på prinsippielle og faktiske grenser for statens makt.

Utålmodigheten i kampen for Det Eneste Rette som gjør de at de borgerlige rettsregler og delikate balanser bare blir ubekvemme veiblokker. Den totale mangelen på forståelse for at et demokrati er like avhengig av rettsstaten, den frie pressen, eiendomsretten, maktspredningen og næringsfriheten som av flertallets rett til å innsette eller avsette herskere. I et fungerende demokrati er reglene og lovene som beskytter storbonden de samme som beskytter småbonden – og når den store gården angripes varer det ofte ikke lenge før skuret også står i fare.

(også holdt som innlegg under en debatt i Bergen forrige uke)


Lov å være flink

Jantementalitet og sosialdemokrati ligger som en klam hånd over kongeriket Norge. Du skal ikke tro du er noe! Og enda verre, du skal ikke være flinkere enn alle andre (og hvis du er flinkere skal du i hvert fall ikke få noen oppfølging i det hele tatt). Likhetsskolen er ikke bare en tragedie for elever som trenger ekstra hjelp, men også for dem som trenger ekstra oppfølging.

Min gode partivenn Kapitalist la for en tid tilbake ut denne linken, en historie om hvordan det å være ekstra flink kan være et gedigent handikapp i skole- Norge. Denne allergien mot flinkhet går sammen med en enorm mistillitt til det å stille krav. LItt karikert er sosialistenes politikk basert på den tro at kompetanse er noe man kan bevilge fra politiske myndigheter. Derfor kan vi lese slike ingresser med "kunnskapsminister" Øystein Kåre Djupedal i hovedrollen:

"NTNU trygler om å få slippe studenter med under 4 i matte fra videregående. Kunnskapsministeren vil helst ikke stenge døren for noen." (Fra forbruker.no)

Løsningen? Klare krav til studiekompetanse kombinert med frihet slik at hver enkelt institusjon kan sette sine egne opptakskrav. Gjerne strenge om de vil. Nøklene til døren må man fortjene.


Tyrkia inn i EU?

I dag klokken 18.00 blir det debatt på U1 på SV fakultetet på Blindern. Europeisk Ungdom arrangerer, og spørsmålet er om Tyrkia skal bli medlem av EU. Selvfølgelig er det håpløst å svare på et slikt spørsmål en gang for alle. Det kommer nemlig helt an på hva slags Tyrkia vi ser. Et land som respekterer menneskerettighetene, har militæret under sivile kontroll og slår hardt ned på undertrykkelse av minoriteter; eller et land som undertrykker kurdere, har et egenrådig militære eller lar gammeldagse skikker få rang foran menneskerettighetene.

Hvis Tyrkia sementerer middelklassen sin, og klarer det endelig steget over til et stødig liberalt demokrati er det ingen grunn per se til at de ikke kan bli medlem av EU. På den annen side er EU i dag så handlingslammet og landene så preget av kaos (se Frankrike og Italia) at et nytt, utfordrende medlem neppe står høyest på dagsorden.

Verden må lære norsk

CARL I. HAGEN TIL VERDEN:
LÆR NORSK!


- Alle som jobber i norske bedrifter i verden må lære seg norsk. Det må bli slutt på at vi danser etter utlendingenes pipe, mener Carl I. Hagen.


- Innvandrere i Norge må lære seg norsk. Det samme bør resten av verden gjøre, hvis de vil jobbe med nordmenn, sa Carl I. Hagen under et møte med nordmenn i spanske Alfaz del Pi.
 

Ifølge torbjorn.ungehoyre.no var det under et såkalt åpent medlemsmøte, der 330 nordmenn som oppholder seg store deler av året i Spania, var møtt frem.


Under møtet uttrykte Hagen stor skepsis til at verden kommer til Norge (...en bekymring jeg deler hvis det betyr enda flere glætte svensker med hockeysveis i Bogstadveien). Men Hagen ser gjerne at det blir opprettet norske bedrifter i utlandet, og at den utenlandske, billige arbeidskraften skal lære seg norsk.
 

Hydro, Statoil, Aker og de andre norske selskapene var ikke tilgjengelige da torbjorn.ungehoyre.no forsøkte å sende dem tekstmelding for å få en kommentar til saken.

Fritt basert på artikkelen: Lær norsk.


Narko

Justisministeren varsler i dag et viktig steg i riktig retning for norsk kriminalpolitikk - narkomane skal ut av fengslene og over i behandling. Norsk narkotikapolitikk er en skandale! Vi har blant Europas høyeste overdosedødsfall, og de rusavhengige har blitt en pariahkaste ofret for å opprettholde den håpløse visjonen om nulltoleranse. Jeg er ingen tilhenger av legalisering, men i dag fører prinsippet om nulltoleranse til at de som faktisk er rusavhengige blir skadelidende. Kampen mot narkotikaen har blitt til en kamp mot de narkomane. Jeg har blogget om vår perverse ruspolitikk tidligere.

Norsk narkotikapolitikk må fri seg fra dogmene. Ingen andre mål kan være viktigere enn dette: Å hjelpe flest mulig mennesker til et verdig liv, også de som er narkomane.

Regjerings tabbeliste

VG har satt sammen regjeringens tabbeliste....og de har enda ikke lagt frem et eneste eget budsjett.

Oljepenger til deg

Dagens høyttenkning fra Nobelprisvinner Finn Kydland med flere er spennende. "Vil gi deg oljepengene" er den tabloide overskriften, men Kydlands tanker skjuler noe mer enn petroleumspopulisme og mer bruk av oljepenger over statsbudsjettet. Han spekulerer i om folk kan forvalte midlene bedre selv, for eksempel gjennom å bruke pengene til privat pensjonssparing (som Unge Høyre har vært for lenge; pensjonsreformen burde endt opp med fondering av tilleggspensjonene) i stedet for sparing på statens hånd.

Som Vampus blir jeg også varm om hjertet av følgende replikkveksling:

"- Mange i Norge opplever trygghet ved at det er en stor eier, staten, som sparer for oss, fremfor at fire millioner nordmenn selv skal ta det ansvaret?


- Jeg har mer tro på de fire millionene, sier Kydland."

Dette blir en spennende debatt å følge.


Hemmelig. Hysj!

Jeg er med i et hemmelig nettverk. I hvert fall i følge Dagbladet. Vi møtes i skjul, på undergrunnsbula "Jeppes" på Oslos beste vestkant. Sammen pønsker vi ut hvordan vi skal kaste den rød- grønne regjeringen. HAH! They don't know the power of the dark side...

Jeg holdt på å le meg i hjel da jeg så Dagbladet, men forstår nå at alt som ikke behørig meldes fra om til pressen, per definisjon er hemmelig. Dette er "the vast right wing conspiracy" avdeling Norge.

Hvorfor er slike møter viktig? (jeg har aldri deltatt, men skal være med neste gang).

For det første fordi det er gøy og spennende å diskutere politikk med folk som har andre erfaringer, eller er med i andre partier.

For det andre fordi personer betyr noe. Dette er ikke regjeringsforhandlinger, og vi er mange som oppriktig talt ikke har noe godt svar på hva vi mener burde skje i 2009. Men en ting er helt sikkert: Hvis ikke de ikke - sosialistiske partiene snakker sammen, og blir kjent med hverandre, så kommer ingenting til å skje. Mange av FrPerne som jeg liker best har tilholdssted i eller bakgrunn fra FpUs klassiske liberalisme. Ved å snakke med dem forstår jeg bedre hva som forener oss.

God påske! (Og husk at du kan takke deg selv, hvis du var Høyre- velger i 2001, for at Norwegian i det hele tatt eksisterer. Monopoler suger, også i luften).

Høyres vei videre?

Kjære leser av bloggen min!

Det er mange spennende debatter og gode innspill her på bloggen. Nå tenkte jeg å prøve noe nytt. Det er mange som har en mening om hvor Høyre burde gå for tiden, inkludert Unge Høyre. Vi sysler med tanken om å levere inn en stor- resolusjon til Høyres landsmøte, en resolusjon som både beskriver Høyres verdier, Norges utfordringer og aktuelle temaer og reformer.

Like under her ligger MIN SKISSE til resolusjonen. Den er ikke behandlet i Unge Høyre enda, og den skal jobbes masse mer med, men jeg lurte på om noen der ute i bloggsfæren hadde konkrete innspill og forslag? Finnes det spennende lenker med nye, uprøvde reformer og tanker? Hva fungerer i andre land som ikke Norge har forsøkt? Hva burde et liberalkonservativt parti i Norge mene i dag, og hvorfor? Er det som står her bare piss og politikerprat, og i så fall hva burde stå i stedet?

Legg igjen innspill på bloggen, eller send epost direkte til torbjorn@hoyre.no PÅ FORHÅND TUSEN TAKK!

Høyres vei videre

Norge er et godt land å bo i


Norge er et godt land å bo i. Men veien dit har ikke vært en selvfølge. Den har gått gjennom hardt arbeid, innsatsvilje og kontinuerlige reformer for å tilpasse oss tiden vi lever i.


Norge er i dag et av verdens beste land å bo i. Noe av velstanden vår skyldes naturressursene, men den overveldende største delen av velstanden vår kommer fra det norske folks arbeidsinnsats. Fra menn og kvinner som står opp om morgenen, gjør en jobb og bidrar til seg selv og fellesskapet.


Høyre er stolte av sitt bidrag til dagens Norge. Gjennom 120 år har partiet vært med på å utforme sosiale sikkerhetsnett for å sikre dem som faller utenfor, bygge ut infrastruktur og samferdsel og gjennomføre nødvendige reformer som har brakt Norge videre fremover. Høyres oppgave har vært å slippe de gode kreftene i samfunnet fri for å unngå at de kveles av sosialdemokratisk detaljstyring og politisk kontroll. 

Høyre er på lag med det beste av Norge. Med de som jobber og skaper verdier. Med de som skaper arbeidsplassene. Med alle som gjør en frivillig innsats og skaper et bedre liv for seg og sine.


Våre utfordringer:


Norge er et godt land å bo i, men vi har også store utfordringer:


Velferdsstaten har blitt for stor.


Høyre var med på å bygge opp et sosialt sikkerhetsnett. Nå må vi redde velferdsstaten fra å kollapse under sin egen vekt. I Norge lever for mange på offentlige overføringer, samtidig som de offentlige systemene ikke klarer å skjøtte sine kjerneoppgaver på en god nok måte. For mange mennesker i Norge er opptatt av å nyte, ikke yte – av å fordele, ikke skape.


Vi er ikke klare for globaliseringen


Globaliseringen endrer kravene til enkeltmennesker, bedrifter og det offentlige. Norge er ikke forberedt. Det skapes for få nye arbeidsplasser, og det investeres for lite i fremtiden. Som et resultat opplever stadig flere mennesker en utrygghet i hverdagen. Samtidig som det flerkulturelle samfunnet bringer spennende ideer og impulser utenfra, fører det også til at våre egne verdier kan bli testet. 


De som faller utenfor får ikke nok hjelp


Selv om vi har en av verdens største offentlige sektorer finnes det altfor mange mennesker i Norge som opplever å ikke få den hjelpen de trenger.


Vi gir ikke unge nok kunnskap


I en verden som endrer seg stadig raskere er kunnskap og utdanning det sikreste ankerfeste vi kan gi unge mennesker. I dag svikter den norske skolen. Den legger verken til rette for nok kunnskap eller nok kreativ utvikling.

Høyres utgangspunkt

Høyre er et liberalkonservativt parti med klare grunnverdier og klare ambisjoner for Norge. Et konservativt parti må hele tiden tilpasse sine grunnleggende verdier til tiden man lever i.


Høyres grunnleggende verdier kan oppsummeres i fem punkter:


Personlig frihet. Høyre tror at enkeltmenneskers innsats og overskudd er med på å gjøre samfunnet bedre. Ved å holde enkeltmennesker tilbake, holdes samfunnet tilbake.


Ansvar for seg selv og andre. Den viktigste velferden skapes ikke av det offentlige, men av enkeltmennesker, familier, bedrifter og lokalmiljøer. Norge kan bare fortsette å være et godt samfunn dersom enkeltmennesker tar ansvar for seg selv og andre.


Fellesskap er mer enn offentlig sektor. Et kjernepunkt i konservatismen er at mennesket er avhengig av fellesskap, men dette fellesskapet er mer enn offentlig sektor. Høyre vil hegne om og beskytte de frivillige fellesskapene. Det er i disse mennesket finner røtter, kulturell forankring og mening.


Privat eiendomsrett. Eiendomsretten, og muligheten og plikten til å arbeide for å gjøre livet sitt bedre, gjør samfunnet sterkere, og er et bolverk mot økende statlig makt og ansvarsfraskrivelse.

Grenser for politikk og forvalteransvaret. Høyre vil ha en sterk, men begrenset stat som konsentrerer seg om sine kjerneoppgaver. Ingenting dreper kreativitet, innsatsvilje og velferd som en politikk uten grenser. Høyres politiske regnskap slutter ikke med hver fireårsperiode, men strekker seg utover til neste generasjon. Vår oppgave er ikke bare et nasjonalbudsjett i balanse, men et generasjonsregnskap i balanse.


6 spørsmål vi skal stille oss


Høyres politikere skal på vegne av velgerne stille seks spørsmål før vi stemmer for eller mot en sak:


1. Mindre stat

Bidrar forslaget til å redusere offentlige reguleringer, unødvendig styring og til å eliminere overflødige offentlige ordninger?


2. Lavere skatter og avgifter

Gir forslaget større handlingsrom for enkeltmennesker, familier og bedrifter, eller bare økte inntekter til det offentlige og mer makt til politikerne?


3. Personlig ansvar

Bidrar forslaget til at flere enkeltmennesker og familier kan ta ansvarlige valg, og ta større ansvar for sin egen helse, trygghet, moral og velferd?


4. Enkeltmenneskets frihet

Bidrar forslaget til at enkeltmennesker, familier og bedrifter får velge fritt og uten unødige hindringer og begrensninger fra politiske myndigheter?


5. Sterkere familier og lokalsamfunn

Bidrar forslaget til å gi familier og lokalsamfunn mer makt over sin hverdag, eller til å overføre makt til byråkrater og offentlige systemer?


6. Generasjonsregnskapet

Bidrar forslaget til å lesse unødige byrder over på kommende generasjoner, eller til å styrke velferden også på lang sikt?


En agenda for reform


1. Reform av velferdsstaten

Den norske velferdsstaten har blitt for stor. Stadig flere mennesker får mer penger ut fra staten enn de betaler inn, og stadig flere står utenfor arbeidslivet. Samtidig opplever mange at tjenestene som leveres ikke er gode nok, og mange av de som trenger hjelp aller mest får ikke støtten de trenger.

Høyres mål er at alle innbyggere skal kjenne trygghet i møtet med det offentlige, og få valgmulighet mellom forskjellige tilbud. Det må bli færre støttemottagere i Norge ved at flere kommer i arbeid.


Høyre vil ha reform langs tre spor:


Det må alltid lønne seg å arbeide. Det må stilles klare og tydelige krav til alle støttemottagere. Alle offentlige overføringer må gjennomgås for å sikre at de oppmuntrer til arbeide. Skatte – og avgiftslettelser må først og fremst bidra til å skape nye arbeidsplasser, og komme dem med lave og middels inntekter til gode. Det innføres et stort bunnfradrag for alle arbeidstagere.


Færre overføringer, bedre tjenester. Høyre vil kutte i overføringene til enkeltpersoner, men bruke de nødvendige midlene for å sikre befolkningen gode tjenester. En mindre andel av overføringene må gå til passiviserende utbetalinger, og mer midler må brukes på å få mennesker tilbake i arbeid.

Mer for dem som har minst. Høyre vil sikre de aller fattigste et bedre velferdstilbud. Ordninger som først og fremst gavner mennesker med god råd må kuttes. 


Lettere å ansette. Murene rundt arbeidsmarkedet må bygges ned. 
 
////andre saksområder som vurderes inn under samme oppsett som "velferdsreform"///

Skattepolitikk – lettelse til de med lave og middels inntekter, flat skatt
Styrke eiendomsretten
Valgløftegaranti – kan vi tvinge politikerne til å holde løfter?
Grønn kapitalisme

Arbeidsinnvandring - også utenfra EØS
Det flerkulturelle samfunnet - alle skal lære norsk, men i hvor stor grad skal eller kan man bli norsk?

Internasjonal rettferdighet – mikrokreditt, bistand, menneskerettigheter, tollfri adgang for flere enn mul- land
Fremtidens arbeidsplasser
Valgfrihet i omsorgstjenestene
Hvilke offentlige utgifter bør eller må økes i fremtiden?


Fruity franskmenn

"Lots of over-educated youths with too much black in their wardrobes are desperate to dress up in balaclavas and bandannas and torch things because (now let me word this correctly) they are disillusioned that their government wants to help them get jobs, because when you get a job there is a big danger you might one day lose it, especially if you are crap at it.", skriver Dominic Hilton i denne fantastiske kommentaren.

The Economist følger opp med sin historie om To Frankrike.

I Norge går økonomien bedre. Mye takket være vår "flexicurity" som kombinerer et (i europeisk målestokk) fleksibelt arbeidsmarked med et sosialt sikkerhetsnett. Men også i Norge havner mange utenfor arbeidslivet fordi muren rundt er for høy. Beskyttelsen av dem som er innenfor rammer de "svake gruppene" venstresiden er så bekymret for aller hardest.

Jeg sier som Reagan: Tear down this wall!

april 2006
ma ti on to fr
          1 2
3
4
5 6
7
8 9
10 11 12 13 14 15 16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29 30
             
RSS

hits