Arbeidsinnvandring
Ja til arbeidsinnvandring
I kveld skal jeg på Standpunkt på NRK om arbeidsinnvandring. Det beste spørsmålet jeg har hørt stilt om temaet kommer fra den tidligere migrasjons- og bistandsministeren i Sverige, Jan O. Karlsson.
- Hvorfor er vi så opptatt av at mannen som kommer til vårt lands grense er fra Somalia? Hvorfor spør vi ikke heller om han er elektriker?
Norge trenger arbeidskraft, og arbeidsinnvandrerne bidrar med mer penger til velferd. Hele 50 milliarder i året, i følge Norsk Industri.
Se også artikkel i Magasinet.
La dem bli?
Drægni har rett i at jeg generelt støtter en mer liberal innvandringspolitikk. Jeg vil ta i mot flere arbeidsinnvandrere, og mener Norge også har plass til flere flyktninger. Men i denne saken står jeg på samme linje som Bjarne Håkon Hansen. La meg ta to korte argumenter:
1. En mer liberal innvandringspolitikk må være en følge av regelendringer som gjelder for alle, ikke av aksjonisme som gjelder noen få. Afghanerne har (så vidt vi vet) fått korrekt behandling av det norske systemet, og det kan derfor ikke tillates at de får aksjonere seg til opphold. (En slik tanke er dessuten blodig urettferdig, den favoriserer de ressurssterke som allerede er i landet og kan mobilisere ressurser).
2. Norske velgere har fått klar beskjed om at flyktninger er i Norge midlertidig, så lenge de har behov for beskyttelse, og at de skal reise tilbake når hjemlandet er trygt. Det kan selvfølgelig diskuteres hvor trygt Afghanistan, spesifikt Kabul, er; men siden jeg ikke har mulighet til å vurdere dette på egenhånd må jeg stole på norske myndigheters vurdering.
To ansikter
Frp's to ansikter
INTEGRERING: Problemet med Fremskrittspartiet er ikke bare at partiet spiller opportunistisk på fremmedfrykt, men at løsninger deres er antiliberale, diskriminerende og dårlige.
Frp forsvarer blasfemiparagrafen for å beskytte den kristne Guden, men ikke for Allah. De omfavner kristne friskoler, men ikke muslimske; og vil forby Hijab, men ikke andre religiøse symboler. Partiets program for forskjellsbehandling er ikke bare illiberalt. Det er dårlig integreringspolitikk. Hvis det brenner i integreringsdebatten kan du alltid stole på at Frp kommer med bensin. Det er fristende å sitere Senator Welch i høringene rundt Joe McCarthys tokt mot kommunistene i USA på 50- tallet.
FREMSKRITTSPARTIETS problem er ikke bare mangelen på anstendighet; det er mangelen på prinsipper. La meg understreke en ting først. Jeg er ikke en del av «klem- en- terrorist» venstre eliten som Frp altfor ofte får ha som takknemlige motstandere. Jeg mener Norge må være beinharde forsvarere av våre liberale verdier; ytringsfrihet, demokrati og menneskerettigheter. Jeg støtter strenge og rettferdige krav for alle som mottar midler fra det offentlige, og mener at det å følge norsk lov er en selvfølge. Mange er enige med meg i dette. Likevel har Frp gjennom populistisk tåkeprat fått dominere dagsorden i norsk innvandringsdebatt, og altfor ofte fått æren av å bli skjelt ut for problemstillingene de tar opp. Det er galt. Siv Jensen har nemlig rett i at norske jenter opplever å bli kalt «hore», og problemstillingen blir ikke mindre relevant bare fordi partiet konsekvent unnlater å nevne at mange norske jenter også blir kalt «svarting».
FREMSKRITTSPARTIET snakker ofte om faren for kulturell konflikt, og har utvilsomt rett i at Vesten ikke må fire på sine grunnleggende verdier. Men paradokset er at det landet i Europa der Frp's politikk har fått størst gjennomslag - landet som for Frp er et like stort fyrtårn som Albania var for AKP - har skaffet seg enorme integreringsutfordringer. Jeg tenker selvfølgelig på Danmark. For noe er råttent i den danske staten. Man behøver ikke å være professor i politisk retorikk, ja, man behøver faktisk ikke en gang å vite hva ordet retorikk betyr, for å forstå at hvis du som noen danske politikere stempler hele folkegrupper som snyltere, ekstremister, overgripere og kriminelle, så blir debatten tilspisset, for å si det forsiktig. Fremskrittspartiet har også vært en mester i slik kollektivistisk gruppetenkning, som når Per Sandberg i et av sine mange latterlige utspill krevde at asylsøkere ikke skulle få utdelt brødkniver som kunne brukes til å drepe. Eller når partiet raser mot Øystein Djupedal som vil stenge friskoler, men selv stemmer mot alle muslimske friskoler som foreslås; og støtter den foreldede blasfemiparagrafen for å beskytte den kristne Gud, men ikke Allah. Partiet har et liberalt, frihetlig ansikt for nordmenn; og et intolerant, reguleringsivrig ansikt for minoritetsmiljøene.
FOR EN GANGS skyld er det verdt å sitere den amerikanske Presidenten George W. Bush, en politiker som neppe kan beskyldes for å være soft mot terroristene, og som står høyt i aktelse i mange fremskrittskretser. «Every new immigrant makes us more American», sier mannen som leder verdens mektigste nasjon av immigranter; et land som på tross av sine motbakker har blitt verdens mest vellykkede flerkulturelle samfunn. Fremskrittspartiet har sin ideforankring i mye av den samme liberalismen, men fører konsekvent en politikk som går på tvers av prinsippene i sitt eget program. I integreringsdebatten er Frp det mest illiberale partiet.
«FREMSKRITTSPARTIET vil framheve at alle mennesker er født frie og likeverdige og skal ha like rettigheter, uavhengig av rase, kjønn, språk, religion, etnisk opprinnelse eller personlige oppfatninger. Vår vurdering av andre mennesker må derfor bygge på hva de gjør, snarere enn på hvem de er eller hvilken bakgrunn de har.», skriver partiet som en gang kalte seg liberalistisk i sitt program. Det er en vakker tanke, og basert på noe av det viktigste og mektigste i den liberale idéarven. Ideene samler bred støtte, fra palestinske kunstnere til Iranske studenter til norske politikere. Slike formuleringer var grunnen til at jeg som 16 åring vurderte å melde med inn i Fremskrittspartiet. Hver eneste dag siden har jeg forstått at jeg valgte rett. I dag står Fremskrittspartiet for det motsatte av de liberale prinsippet om likeverd og lik behandling i integreringsdebatten, nemlig en dobbelt standard. Som når partiet vil forby Hijab i skolen, men tillate andre religiøse symboler (i Frankrike hadde de i hvert fall anstendighet nok til å behandle alle likt). Eller når ungdomspartiet for noen år siden ville forby muslimske bønnerop, men varmt forsvarte kirkeklokkene. «Begrunnelsen går blant annet på at et bønnerop formidler et budskap, mens en kirkeklokke egentlig bare sier at folk kan komme til kirken nå», forklarte daværende leder i FpU. Slik taler en tidligere liberaler som har gitt slipp på roret og flyter med den populistiske strømmen.
I PROGRAMMET står det at partiet «...mener på prinsipielt grunnlag at det ideelt sett burde være en friest mulig bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.» Men når polske håndverkere vil ha arbeid i landet advarer Per Sandberg mot «rasering av arbeidsmarkedet», selv om ikke polakker belaster velferdssystemet en gang. Slik taler enten en prinsippløs politiker, eller en representant for et parti som bare bruker programmet sitt i festtaler.
Det finnes rundt 80 000 første generasjons ikke- vestlige innvandrere i Norge. 80 000 enkeltmennesker. Vi trenger en debatt om integrering og det flerkulturelle samfunnet. Vi må stå klart opp mot ekstremister, ikke minst religiøse. Alle bør lære seg norsk, vi skal ikke sy puter under armene på noen og kriminalitet må slås hardere ned på. Vi skal ikke legge oss flate for kulturrelativistenes honnørord om «forstå» dem som truer med vold og terror, men vi kan heller ikke bukke under for et parti som mener det finnes to standarder i et samfunn: en for innvandrere og en for oss andre.
FREMSKRITTSPARTIET er opptatt av integreringsdebatt. Jeg tar gjerne imot utfordringen. Det er på tide at partiet møter liberalkonservativ motstand, og får en rett høyre.
Nasjonalegoistene rir igjen!
"En rødgrønn regjering vil stramme inn arbeidsinnvandringen fra de nye EU - landene", står det i Dagsavisen i dag. Nasjonalegoistene rir igjen! Det rustne triangelet - LO, AP, FrP - har alltid stått sammen i slike typer saker. Nasjonalegoistene på venstresiden er smartere enn Frp. De sier ikke "Polakkene kommer til landet og tar jobbene våre". De sier "Vi må beskytte polakkene mot dårlige lønnsvilkår". Det er et latterlig argument. Sosial dumping er et begrep rike land skyver foran seg for å stenge andre mennesker ute fra våre arbeidsmarkeder. Tror du polakken som kommer til Norge og tjener seks ganger mer enn i hjemlandet føler seg sosialt dumpet? Det er vel tvert i mot naturlig å anta at hvis du forlater hjemmet ditt og drar til et nytt land for å jobbe så gjør du det frivillig - for å tjene mer penger, søke lykken og gjøre hverdagen litt bedre for de som ble igjen hjemme. Dette er typisk nasjonalegoistisk tankegang. Vi må beskytte vårt eget. Noen ganger vil de nekte landbruksprodukter å slippe inn i Norge, andre ganger bygger de murer for å stenge mennesker ute.
Rett til å søke lykken
Det er få ting som provoserer meg like mye som sneversynte rasister og proteksjonister. I debatten om innvandring slår de to seg sammen for å forsvare murene rundt Norge.
Norge er verdens snilleste land. Vi hjelper gjerne dem som trenger det, så lenge de blir hvor de er og ikke truer norske arbeidsplasser eller kommer hit for å starte butikk på hjørnet.
En økonomisk flyktning er ikke en asylsøker som søker beskyttelse fra forfølgelse og tortur i hjemlandet. Hun er ikke godkjent av FNs Høykommisær for flyktninger. En økonomisk flyktning kommer til Norge for å gjøre livet sitt bedre. Hun søker lykken, slik hundretusenvis av nordmenn gjorde da de forlot norske byer og bygder og satte kursen mot USA på slutten av 1800 tallet. På tross av vår nære historie er begrepet økonomisk flyktning et skjellsord i norsk debatt. Det betyr snylter på velferdssamfunnet, en person som ufortjent forsøker å komme inn i landet vårt.
Mitt utgangspunkt er motsatt. Det er ingenting galt med å være økonomisk flyktning. Tvert i mot. Viljen til å oppnå et bedre liv for seg og sine er blant de sterkeste og beste drivkreftene i mennesket. Å søke lykken burde ikke være et privilegium for de få, men en rettighet for de mange. Det landet som forstår det sitter på et enormt potensial.
De stengte grensers politikk har mange ofre. Årlig dør tusenvis av mennesker fra den fattigere delen av verden fordi de forsøker å komme seg forbi festningen vi har bygget rundt våre rike luksusboliger i Vesten. Vi trenger en ærlig dør til Norge.
Norge trenger flere arbeidsinnvandrere - eller økonomiske flyktninger - fordi det ikke er noen motsetning mellom en liberal innvandringspolitikk og hva som er bra for Norge. Venstresiden forsøker å innbille oss at alle som kommer til landet trenger hjelp fra velferdsstaten og ikke er i stand til å klare seg selv. På den måten bidrar selv de mest velmenende sosialister til stemplingen av alle innvandrere som en utgiftspost. Enhver mørkhudet person som ankommer landet blir nærmest pre-sortert inn i gruppen "støttemottagere". En slik snillisme gjør ikke innvandringen lettere, og den bygger oppunder myten om at en liberal innvandringspolitikk er noe vi gjør for å være snille. Sannheten kan like godt være det motsatte. De fleste som kommer til Norge ønsker akkurat det samme som de fleste av oss som bor her allerede: Å klare seg selv, stå på egne ben og skape en bedre hverdag for seg selv og sine. Innvandrerne kan også bygge landet.
Fri innvandring er bra for oss. Bra for Norge.
Journalisten Thomas Friedman fra New York Times skriver i boken "The Lexus and the Olive Tree" om hvordan USAs relativt åpne innvandringspolitikk har vært en av forutsetningene for landets økonomiske vekst. Et åpent land bør også ta inn flere enn
ekspertene og de best utdannede. Vi har behov for alle, og ingen kan på forhånd vite hvem som er fremtidens Bill Gates eller Kjell Inge Røkke, eller hvem som kan starte butikk på hjørnet, utvide virksomheten og gi arbeidsplasser til titalls mennesker. Det eneste vi vet er at uten mennesker så klarer vi ikke å skape noen ting.
"Give me your tired, your poor, your huddled masses yearning to breath free...", står det på Frihetsgudinnen, symbolet på verdens mektigste nasjon bygget opp av immigranter. President George W. Bush, en mann norsk opinion med rette har stemplet som illiberal, sier "Every new American makes us more American". Det er en fjern holdning for oss nordmenn. Mange føler at hver nye innvandrer tar en bit av Norge og gjør det til noe nytt og farlig. Jeg er dypt og grunnleggende uenig. Det er på tide å rive murene.
