State of the Union
Akkurat nå sitter jeg på et psykedelisk hotellrom i DC, USAs hovedstad som huser både makteliten og enormt høye mordrater og store narkotikaproblemer. På mange måter er byen et symbol på både det som er riktig og galt med USA.
I går holdt Bush sin State of The Union. Talen var helt grei den. En mer ydmyk Bush forsøker å invitere Demokratene med på sin nye plan for Irak, men møter opposisjon både fra dem og sine egne. Hjelper det å sende 20 000 flere soldater til Irak? Jeg heller mot å mene ja. Flere og flere amerikanske politikere vil at USA skal trekke seg ut, men de glemmer at USA selv bidro til å skape det maktvakumet som gjorde at de sekteriske kampene blomstret opp. Fortsatt er det mer sannsynlig at amerikansk tilbaketrekning vil skape mer kaos enn at det vil gi mer ro.
Demokratene sammenlignet i sitt svar til Bush Irak med Korea, men USA dro ikke fra Korea som en slagen part. At Sør Korea i dag er fritt, demokratisk og velstående kan de takke verdens eneste supermakt for.
Det er rett og rimelig at amerikanerne sørger for at de stridende partene ikke går enda mer bananas. Men samtidig er det som du sier at de bør rydde opp i deres eget rot! Hvem gidder å rydde opp i andres rot? Et maktvakuum vil bare få islamismen til å få bedre fotfeste i tillegg.
Jeg støtter forslaget. Hva hadde Irak vært uten styrkene? Et nytt Iran?
TRI fortsetter sitt paleokonservative smiskeri. Selv om han i Norge kaller seg liberalkonservativ, og blir (tilsynelatende) fornærmet om noen kaller ham noe annet.
Var talen i går grei? Jeg fulgte hele talen live, men mistet interessen mange ganger, da det var så intetsigende svada at det nesten ikke var til å tro. Jeg la mest merke til hvordan det på mange punkter kun var republikanerne i kongressen som reiste seg og klappet, mens demokratene satt vantro og så på fyren.
Så jeg ikke med meg alt innholdet i talen, som sikkert utelukkende var skrevet av andre enn Bush selv (og framført av Bush med en rekke feiluttalelser, derunder "Democrat Congress", som regnes som et skjellsord, hvor han skulle ha sagt (og hvor det stod på teleprompteren "democratic congress)). Øynene mine falt av og til tilbake på eksemplaret av amerikanske GQ som jeg hadde for hånden, hvor jeg leste om demokratenes valgkampgeneral, leder av "The D-triple-C" (DCCC) under valgkampen i høst, og nå nr. 4 demokrat i huset (i sin funksjon som Democratic Caucas chairman), Rahm "Rahmbo" Emanuel. Langt, langt mer interessant.
Jeg finner det vanskelig å fatte at TRI stadig tar US Republicans sin side, når de så åpenbart er politiske tomser, som vakler fra skandale til skandale, og så godt som alle kan se at deres politiske essens, består av "might makes right"-tenkning - og ellers en hel rekke gammeltestamentlig tull, så som motstand mot stamcelleforskning (Arnie et hederlig unntak) og homofilt partnerskap osv. Et svært paternalistisk, laveste fellesnevner gubbeparti, med andre ord. (Ispedd enkelte jernkvinner på grensen til det parodiske, så som Ohios Jean Schmidt.)
Ratingen fra amerikanske TV-seere var den dårligste noensinne for Bush i hans rekke av State of the Union Addresses. Et-par-og-førti prosent av seere mente det var en bra tale. (Merk at det hovedsakelig er republikanske velgere som gidder å se Bush sine årlige taler, mens det i år var noe flere demokrater - mest sannsynlig ettersom Pelosi var tilstede bak Bush som den første kvinne noensinne under en SotUA, samt at Bush for første gang addresserte en demokratiskdominert kongress.)
Den ferske democratsenator Jim Webb holdt en mottale kort tid etterpå, og denne klokket inn på 9 minutter. På denne tiden klarte han å si langt mer vettugt, på langt mer elokvent vis, og langt mer overbevisende, enn W. 5-6 ganger lengre tale.
Det er også slik at veldig mange Høyre-folk setter større pris på demokratene enn på republikanerne, selv om sistnevnte formelt er søsterpartiet, og disse i de aller fleste tilfeller helst ser at den demokratiske presidentkandidat vinner - nærmest uansett hvem denne er. TRI og liberalistene i UH etc. (vet ikke om de er i flertall der en gang) er dermed i opposisjon til det jeg oppfatter som hovedvekten av tillitsvalgte i moderpartiet.
Sluttelig legger jeg merke til at TRI, lik UH-liberalister flest, ynder å ironisere over Chavez' Venezuela. Det er nesten synd at Stefan Heggelund, kollega av TRI i UHL SS, ikke blogger lengre, for da hadde vi sett langt flere eksempler på denne perfide øvelsen i det daglige. Men til alle som fortsatt ikke forstår seg på hva som skjer i Venezuela, men bare lar seg "inspirere" til banal latterliggjøring utifra Chavez' ramsalte, ikke-så-altfor-statsmannsaktige TV-taler, så kan det kanskje gjøre godt å lese litt om hva en av Venezuelas hittil ivrigste blåbloggere hadde å si om saken på julaften. Dette er samme fyren som fulgte Rosales under hele presidentvalgkampen i fjor høst, og som har ledet et virtuelt korstog mot Chavez i flere år nå - faktisk med så stor intensitet og glød at han nesten mistet sin vakre kone og sine døtre. Les bare her, om dere ikke tror meg:
Machiavelli viser nå sitt rette venstreekstremistiske ansikt.
Han berører ikke i hele tatt temaet som var viktigst i talen til Bush. Hvordan hjelpe irakerne til å finne frem fredspipen og bruke den demokratiske arena til å løse politiske problemer.
Bra sammenligning mellom Korea-krigen og det frie demokratiske Sør-Korea.
Lederne i Sør-Korea var ikke humanistiske engeler som ville kvalifisert til topplasering på SVs og Amnestys lister over snille gutter. Men målet om en velfungerende demokratisk rettstat er nå endelig i ferd med å oppnås.
Den patetiske ideologiske gjørmebryter Machiavelli har ikke evner til å se dette .
Og dermed sank vel oddsgevinsten ytterligere for de som måtte allerede ha gjettet at Wildcat og "Per Hikkerup" er samme, patologiske "debattant", som ikke ynder stort annet enn å bedrive vulgære, kvasi-tourettesaktige personangrep, og aldri hjelper en diskusjon i fruktbar retning?
Venstreekstremisten Machiavelli er så skuffet over mangelen på bifall til sine totalt intetsigende bidrag, at han opptrer fullstendig anonymt.
Villkatt, det er vel mer nærliggende å anta at Machiavelli glemte å legge til sitt navn denne gangen..
Men angående innlegget ditt Villkatt. Målet helliger midlet?
Og dermed sank vel oddsgevinsten ytterligere for de som måtte allerede ha gjettet at PonderN og "Machiavelli" er samme, patologiske "debattant", som ikke ynder stort annet enn å bedrive vulgære, kvasi-tourettesaktige personangrep, og aldri hjelper en diskusjon i fruktbar retning?
Ja målet må være rettstat og demokrati.
At det oppstår noen Guantanamoer eller Abu-Graiber underveis som eksponeres sier mer om demokratiet og USA styrke.
Venstreekstremister blir selvsagt lei seg når USA forsvarer seg med metoder de ikke liker.
Det er igrunnen ganske enkelt å forså siden fiendene av Israel og USA legger deres hjerte nærmest.
Jeg har aldri hørt en venstreekstremist beklage seg over palestinske myndigheter godtar at lynsjemobben dreper palestinere mennesker som sammarbeider med Israelerne.
Hva sier Geneve-konvensjonen om det ?
Wildcat; det kunne kanskje nærme seg interessant å diskutere med deg, om du la til side alle unødvendige, repeterende personkarakteristikker. Ikke det at jeg tar meg nær av det, men det er ikke særlig tiltrekkende å la seg dra inn i en affære med folk som bedriver slikt. Og når du først anklager folk for å drive intellektuell gjørmebryting, så hjelper det ikke ditt poeng noe særlig at du selv opptrer nærmest som en intellektuell kloakkdykker - uten dykkermaske.
Så jeg nevnte ikke noe om Irak i mitt "resyme" av SotUA. Nå var ikke min kommentar ment som et offisielt resyme, men jeg la merke til den store likheten mellom hva jeg skrev på onsdag, og hva Dagbladet skrev i går, torsdag, i sin helsides dekning av talen (minus en hel del annonser på den aktuelle siden). Jeg kan slutte meg til Dagbladets oppsummering - den var helt grei.
Ja selvsagt snakket Bush en hel del om Irak. Han, eller dvs. hans taleskribenter, vet jo utmerket godt at det var pga Irak at US Republicans gikk på det forsmedelige valgnederlaget i fjor høst. Så han sa en del velklingende svada om Irak, samt enkelte mindre oppløftende ting - så som et løfte om å bli i Irak for å hjelpe det irakiske folk osv.
Det demokratene mener, derimot, er at USA bør fase ut sitt nærvær i Irak, og flytte noen av troppene de tar ut derfra, over til Afghanistan. En utmerket idé. Irakerne bør selv få anledning til å ordne opp i eget hjemland, slik USA gjorde det mot engelskemennene i mangfoldige tiår, og helt fram til 1814, og siden i en veldig blodig borgerkrig på 1860-tallet. Hvorfor skal amerikanske, unge menn fra ressurssvake oppvekstmiljøer ofre sine unge liv på geopolitikkens og energistrategiske interessers alter i Irak? Irak hadde tross alt ingenting med 11/9 å gjøre, og nå som Saddam er borte - altså Mission Accomplished - og det fortsatt ikke finnes spor av WMD, så er det bare til å vinke sayonara, sakte men sikkert.
Det som VAR direkte tåpelig med Bush' tale, var at han ikke gikk inn på Katrina/FEMA/New Orleans. Dette var en mangelvare svært mange reagerte på.
Her er relevante data så langt:
Katrina har kostet USA/forsikringsselskapene mer enn 5 ganger så mye som 11/9.
USA har tapt flere menneskeliv i Irak, enn i 11/9-ugjerningene.
Irak hadde ingenting med 11/9 å gjøre.
Det var viktig å få fjernet Saddam, men ikke til denne menneskelige prisen, kanskje.
Afghanistan hadde en reell link til 11/9-handlingene, og NATO maser hele tiden på Norge om å bidra med styrker i de verste kampsonene der.
Konklusjon: Gi irakerne verdigheten med å få ordne opp i egne forhold, slik USA selv krevde det i de foregående århundrer på sitt eget territorium. Fokuser heller innsatsen på Afghanistan og Taliban, samt Al-Quaida. Bruk de mest motiverte og aller best trente troppene, og la de andre reise hjem til sine totalt utslitte, utmattede og overengstelige næreste pårørende i USA.
Ellers er det verdt å merke seg, i lys av TRIs formodentlige ironisering over Chavez, at såvel Chavez som Cuba tilbudte veldig mye nyttig hjelp i forbindelse med Katrina (og om jeg husker rett: 11/9 også). Republikanerne var for stolte til å takke ja. Dette kostet mange amerikanere livene sine. Irakerne hadde på den andre siden baer i fåtall bedt om eller ønsket USAs hjelp til å fjerne Saddam, og nå vil et tilsynelatende flertall ha USAs styrker UT av landet. Men USA respekterer ikke andre staters verdighet og suverenitet - men samtidig er de altså for stolte til å ta imot rikelig med hjelp fra land som Cuba og Venezuela; hjelp som ville reddet mange menneskeliv.
Ha en fortreffelig helg.
M
Ps. Nei, jeg er ikke PonderN. Prøv å kutte ut alle usaklighetene, og kom med noen reelle motargumenter, uten overkrydring av profaniteter og ad homini vulgariteter er du snill. Så kan vi kanskje ha en noenlunde fruktbar diskusjon her.
Henviser til Carl von Clausewitz innlegg
"Anti-amerikanisme"?
Det er i grunnen ganske typisk for den antiamerikanske debattant i Norge .Det meste han har å si er totalt irrelevant siden det bare er ensidig unyansert oppgulp av synspunkter som allerede er presentert i den amerikanske debatten.
Jeg beklager men jeg ser liten grunn til diskutere på de premissene du legger opp til.
Nedtrapping av av det Amerikanske engasjement i Irak kommer når tiden er moden
Demokrati eller diktatur ?
The Struggle for Liberalism and Democracy in the Arab World - Arab TV Channels 2004-2006
switch3.castup.net/cunet/gm.asp?ai=214&ar=9999wmv&ak=null
Oppsumering av debatt i den arabiske verden de 2 siste år.
Pensum for Machiavelli
Utvidet pensum for Venstreekstremister
Image · Europæiske medier fremstiller næsten udelukkende George W. Bush i lyset af den amerikanske indsats i Irak. Hvad der til gengæld ikke trækker overskrifter, er Bush's indsats i Afrika, hvor den amerikanske støtte til bekæmpelse af blandt andet malaria
Venstresidens mørke side
Etter revolusjonen i 1989 har venstresiden i Vesten mistet mål og mening. Man må paradoksalt konstatere at mens folkene i Sentral- og Øst-Europa gjenvant friheten, opplevde venstreorienterte en negativ frigjøring: De sto fritt til å tro på hva som helst.
Det kan forklare hvorfor mange på venstresiden omfavnet eller sympatiserte med Slobodan Milosevic, og senere er blitt forsvarere av islamismen. Det som forener er antiamerikanismen.
Dette er tanker Observer-kommentatoren Nick Cohen gjør seg i sin siste bok. Særlig forestillingen om "negativ frigjøring" er både spennende og skremmende. For hvordan er det mulig at folk på venstresiden har stått frem og benektet at det var serbiske konsentrasjonsleire? Slik det skjedde med Living Marxism i Storbritannia, og Ordfront i Sverige.
It is not novel to say that socialism is dead. My argument is that its failure has brought a dark liberation to people who consider themselves to be on the liberal left. It has freed them to go along with any movement however far to the right it may be, as long as it is against the status quo in general and, specifically, America. I hate to repeat the overused quote that 'when a man stops believing in God he doesn't then believe in nothing, he believes anything', but there is no escaping it. Because it is very hard to imagine a radical leftwing alternative, or even mildly radical alternative, intellectuals in particular are ready to excuse the movements of the far right as long as they are anti-Western.
Irak er for Cohen eksemplet på en venstreside som har mistet alle sine idealer og kun følger negativiteten. Ja, USA bløffet om grunnlaget for krigen, men hvordan kunne mange anti-krigsmotstandere gå så langt at de ble stilltiende forsvarere av Saddams regime. Det var som om alle hans forbrytelser var glemt. Hva slags regime det var ble fullstendig ignorert.
Hva med tiden etter at han var styrtet: da ville vel venstresiden støtte kampen for et demokratisk Irak, spør Cohen. Alle vet svaret. Det har vært om å gjøre å demonstrere at USAs prosjekt slår feil. Det er nesten så man kroer seg over hvor dårlig det går. At dette skjuler ufattelige sivile lidelser kommer i liten grad frem. Det nevnes, men man tar det ikke inn over seg. Det er nye anklager man kan henge rundt amerikanernes hals. Look what they did! Jo verre, jo bedre.
Cohen går tilbake til sin barndom med venstreorienterte foreldre. Den gang det å være god og venstreorientert var ett og det samme. Han husker han ble skuffet over å oppdage at en av de sympatiske lærerne var konservativ. Det var en selvmotsigelse.
Det gode står til venstre
Venstresiden har hatt og har en instinktiv følelse av at de har det gode på sin side, og at de per definisjon ikke kan ta katastrofalt feil, på tross av historiske bevis for det motsatte.
Anti-communism was never accepted as the moral equivalent of anti-fascism, not only by my parents but also by the overwhelming majority of liberal-minded people. The left was still morally superior. Even when millions were murdered and tens of millions were enslaved and humiliated, the 'root cause' of crimes beyond the human imagination was the perversion of noble socialist ideals.
Every now and again, someone asks why the double standard persists to this day. The philosophical answer is that communism did not feel as bad as fascism because in theory, if not in practice, communism was an ideology that offered universal emancipation, while only a German could benefit from Hitler's Nazism and only an Italian could prosper under Mussolini's fascism. I'm more impressed by the matter-of-fact consideration that fascist forces took over or menaced Western countries in the Thirties and Forties, and although there was a communist menace in the Cold War, the Cold War never turned hot and Western Europe and North America never experienced the totalitarianism of the left.
Kapital
Sosialismen bygget opp en enorm moralsk kapital under annen verdenskrig.
At kommunister bidro til Weimar-republikkens fall og nazismens seier ved å stemple sosialdemokratene som sosialfascister, eller at Moskva inngikk en ikke-angrepspakt med Berlin, blir overskygget av kampen mot nazismen og dens store ofre.
Consistent anti-fascism added enormously to the left's prestige in the second half of the 20th century. A halo of moral superiority hovered over it because if there was a campaign against racism, religious fanaticism or neo-Nazism, the odds were that its leaders would be men and women of the left. For all the atrocities and follies committed in its name, the left possessed this virtue: it would stand firm against fascism. After the Iraq war, I don't believe that a fair-minded outsider could say it does that any more.
En verden snudd på hodet
I 60-70-årene var det høyresiden som hadde en tendens til å "forstå" autoritære regimer. De var forsvarere av det bestående, de var bolverk mot kommunisme og revolusjon. Alt var kanskje ikke bra, men man foretrakk den sterke mann fremfor innflytelse fra Moskva.
Nå er rollene snudd på hodet, skriver Cohen. Nå er det venstresiden som er istand til å innta schizofrene standpunkter: å være for kvinnefrigjøring for vestlige kvinner, men forsvare undertrykkelsen i andre kulturer. Intensiteten i forsvaret av Hamas-regjeringen har vært påfallende.
In short, why is the world upside down? In the past conservatives made excuses for fascism because they mistakenly saw it as a continuation of their democratic rightwing ideas. Now, overwhelmingly and every where, liberals and leftists are far more likely than conservatives to excuse fascistic governments and movements, with the exception of their native far-right parties. As long as local racists are white, they have no difficulty in opposing them in a manner that would have been recognisable to the traditional left. But give them a foreign far-right movement that is anti-Western and they treat it as at best a distraction and at worst an ally.
Synes talen var helt grei selv.
Bush' "utstrakte" hånd mot demokratene har vist seg mange ganger nå siden valgnederlaget og det har vel vært det eneste han kunne gjøre.
Det å sende 20 000 nye soldater til Irak virker noe håpløst. Da 300-400 000 soldater på forhånd ble estimert som nødvendig av visse eksperter. At soldatene som nå blir sendt dit har andre fullmakter virker som en dråpe i havet. Men et håp om at det skal bli bedre vil det nok være. Om det vil være noe bedre for USA tviler jeg på, men det er tross alt Irakerenes skjebne som er det viktige. USA valgte å gå inn (m.fl.) og det er helt nødvendig at de er en del av løsningen også. Om Bush plan er en løsning tviler jeg på, men at Demokratenes skal være noe bedre tviler jeg på.
Tobben,
synes nesten det virker som om siden din er tatt over av eksentriske og villedede norske US-neocon-tilhengere, jeg.
Når folk som mener at republikanske hauker og en del av de såkalte neocons ikke er spesielt lure, får rabiate tilbakemeldinger fra mennesker som tilsynelatende får sin seksuelle tenning i hverdagen ved å diktere "pensum" for debattanter på siden din, og blir fortalt av disse samme entitetene at man er "anti-amerikansk" - ja da burde du kanskje begynne å se litt over hvilke krefter og bekjentskaper du omgir deg med?
Ha for øvrig et trivelig opphold i USA - hvem misunner ikke slike muligheter.
M
Det er hyggelig å få en bekreftelse på at den såkalte borglige demagog Machiavelli gir sin uforbeholdene tillsluttning til SVs partiprogram på dette punkt
Jeg er uenig i det du sier om flere soldater til Irak. Vil dette hjelpe befolkningen i Irak, og er det verdt å ofre flere menneskeliv for Bush sin klart feilslåtte utenrikspolitikk? Denne glorifiseringen av USAs politikk syns jeg er forkastelig. For det første hadde ikke USA noen som helst grunn til å innvandere Irak, og spesielt ikke uten FN-mandat. Den enste grunnen var Iraks oljereserver og Bush sitt behov for å tilsynelatende fremstå som USAs redningsmann. For det andre: Å sende flere soldater til Irak vil sannsynligvis ikke hjelpe, USA og resten av verdenssamfunent må se på andre måter for å hjelpe irakerne. Å tilby Irak hjelp til næringsutvikling, utdanning og helsetiltak bør være toppprioriteringene. Man skulle tro at USA hadde lært av Vietnam. Å sende flere soldater betyr ikke at man vinner krigen. Jeg er ikke en av de som mener at alle utenlandske styrker bør trekke seg ut fra Irak med umiddelbar virkning. Derimot mener jeg at FN-styrker må inn i landet for å sikre fred og sikkerhet. Du har sannsynligvis forstått det allerede, men jeg sier det alikevel: Ja, jeg er en AUFer! En AUFer som håper på Barack Obama som USAs første svarte president.
Og for alle de som har sendt meg e-post og har lurt på hvordan jeg har tid til å sitte legge ut om alle mine meninger er grunnen enkel. Jeg har sluttet å dusje!
M
Jeg håper du er stolt av deg selv, du som like ovenfor, for n´te gang, misbruker min identitet for å komme med noe idiotbarnslig tull om at jeg ikke dusjer etc. Er du nok et eksempel på hvordan kvaliteten på UH-ere er for tiden, eller er du bare en anonym tulling med psykiske problemer?
Jeg er liberalist, altså langt nærmere UH enn machiavelli, men jeg må like fullt påpeke at UH sine argumenter i denne debatten har vært fraværende til tåpelige og irrelevante. Jeg er skuffet.
Jeg konstaterer at Machiavelli stort sett har diskutert med seg selv i denne tråden.
Om Kjetil har noen synspunkter på Amerikansk politikk er det velkomment.
De fleste beslutninger er som kjent resultat av en åpen amerikansk debatt blant folkevalgte representanter.
Alle som kjenner amerikanske forhold vet at djevelens advokat i mange saker er velkommen.
Men om nasjonen føler seg truet tas silkehanskene av.
Gengangere, jeg diskuterer ikke med meg selv når jeg kommenterer folk som han som etterlignet meg og snakket om å ikke dusje. Prøv i det minste å holde deg til saken.
For øvrig virker du arrogant, som kommer med en så kort og tilbakelent kommentar i en lengre debatt du hittil ikke har vært deltager (?) i. Føler du deg suveren og uaffektert ofte?
M
Jeg konstaterer at Machiavelli stort sett har diskutert med seg selv i denne tråden.
** La meg spørre deg igjen, med teskje denne gangen: Du sier jeg diskuterer med meg selv. Har du annet holdepunkt for dette, enn at jeg merkelig nok kritiserer noen for å anvende min nettidentitet for å komme med absurd tull om dusjing? Og gi meg en eneste grunn til å ikke bare anta at det var du, som også her opptrer uten egen nettidentitet, som faktisk skrev et innlegg som om du var meg.
Om Kjetil har noen synspunkter på Amerikansk politikk er det velkomment.
** Fantastisk, er det du som er den egentlige moderatoren av denne siden?
De fleste beslutninger er som kjent resultat av en åpen amerikansk debatt blant folkevalgte representanter.
** Åpen? Er du klar over hvor mange viktige beslutninger som aldri er innom kongressen, ikke minst ettersom presidentembetet under Bush jr. har akkumulert mer og mer av beslutningsmakten under eget embete? Og er du klar over hvor mange av kongresskomitémøtene - og i sær de om utenrikspolitiske strategier, som er unntatt offentlighet? Hvorfor i all verden prøver du å gi inntrykk av at USA er det åpneste demokratiet i verden?
Alle som kjenner amerikanske forhold vet at djevelens advokat i mange saker er velkommen.
** Så alle som ikke har samme overdrevent godtroende og aksepterende forhold til absolutt alt USA foretar seg, er ikke informerte nok?
Men om nasjonen føler seg truet tas silkehanskene av.
** Det må være veldig ofte siste tiden. For så vidt med god grunn, for som de selv sier der borte, i kloke øyeblikk: "You reap what you sow".
M
Psykedelisk hotell i DC? Du er vel ikke på Hotel Rouge? Det var ganske freaky synes jeg, men de hadde verdens beste Margarita on the Rocks...
Det med Afrika-hjelpen var en god opplysning, jeg skal huske den til neste gang jeg diskuterer med en sosialist. Alle har godt av å få litt nyanser inn i sitt verdensbilde - det gjelder oss liberale også. Jeg er ikke Bush-tilhenger, men kritikken som fremsettes er så ensidig at man har godt av å få med seg at den amerikanske administrasjonen gjør annet enn å krige i Irak og ta livet av dødsdømte massemordere i den elektriske stolen. Man har jo også poenget med subsidier - her har USA gått foran og sagt at de vil kutte drastisk, hvis EU gjør det samme. Det er altså EU som er bremseklossen her, og ikke USA. Kan ikke se at dette har vært særlig mye opplyst om heller i den allmenne debatten.
Hm, jeg er klar over at dødsstraff ligger på delstatsnivå, og således ikke under Bush-administrasjonen. Poenget var at dette er et av områdene hvor antiamerikanistene hyler høyest (og ignorerer glatt at Kina tok livet av omtrent 30 ganger så mange (i 2005) - og for atskillig mindre "forbrytelser" enn de som dømmes til dødsstraff i USA. Fordi Kina er et totalitært regime får man heller ikke fullstendige tall.)
www.deathpenaltyinfo.org/article.php?did=127&scid=30
Da Bush trådte til, beløb Washingtons samlede Afrikahjælp sig til 1,4 milliarder dollars; i dag er samme budgetpost forøget til mere end fire milliarder dollars. Og som om det ikke var nok: I forbindelse med G8-mødet i Gleneagles i 2005 lovede Bush yderligere en fordobling af Afrikahjælpen frem til 2010, hvor USA’s hjælp til Afrika bliver på 8,6 milliarder dollars.
IVP = CIA
Til nestsiste kommentator:
Denne uken startet med at Bush bevilger enda mer penger til Irak-krigføringen, på bekostning av helsevesen m.m. hjemme i USA. Når skal det gå opp for enkelte overdrevne forsvarere av all USAs utenrikspolitikk, at det faktisk ikke finnes logiske argumenter for USAs voldsomme engasjement i Irak, annet enn strategiske holdepunkter i midtøsten, samt ikke minst energiressursinteresser?
Dere kjeder meg med å hakke på denne svart/hvitt-tenkningen pro-USA vs. "anti-amerikanisme". Min påstand er at fornuftige folk vurderer alle forhold separat, men selvsagt sett opp mot et større helhetsbilde. Alle som kritiserer deler av USAs politikk er ikke "anti-amerikanister", og alt som USA gjør er ikke nødvendigvis fornuftig for USA, NATO og vesten i det lange løp.
Å være totalt ukritisk overfor USAs til tider ekspansjonistiske og imperialistiske utenrikspolitikk, er IKKE det samme som å være "anti-amerikansk". Man er snarere anti-imperialist, og om andre stater gjør/gjorde hva Bush & co gjør nå om dagen, ville man nok ha vært minst like kritisk.
M
Jeg er en liten undulat
Som får så dårlig mat
For de jeg bor hos
For de jeg bor hos de er så gjerrig
Jeg spiser sild hver en'ste dag
Men sild vil jeg ikke ha
For jeg vil heller
Ja jeg vil heller ha Coca Cola og is
M
Å jo, dersom noen har et lite fuglebur til meg så hadde det vært fint. Jeg har en drøm om å flytte hjemmefra før jeg blir 40 år skjønner dere;)Da kan heller ikke foreldrene mine tvinge meg til å dusje lengre!!
M
De to forrige innleggene er ikke skrevet av meg, selvsagt.
M,
den ekte
Og Machiavelli er en gammel skravlepapegøye
O ja ja ja o ha ha, o ja ja ja o ha ha
Og Machiavelli er en gammle skravlepapegøye
De forrige innleggene var selvfølgelig skrevet av meg, men som de fleste vet så er det ikke lett å tenke klart når man ikke har dusjet på flere år;)
M,
den mest ekte
De to forrige innleggene er ikke skrevet av meg, selvsagt.
M,
den ekte

