Mangel på penger?
Mange politikere sier vi har mangel på penger i Norge. Derfor må vi øke skatter og avgifter eller bruke mer av midlene som er satt av til fremtidige pensjoner.
Vi lever altså i et land hvor statsbudsjettet er på nesten 700 milliarder kroner. Staten tar inn 170 milliarder kroner hvert eneste år i inntekts og formueskatt. Hvis du tjener normalt eller jobber litt overtid betaler du halvparten de siste kronene rett i lomma til Kristin Halvorsen.
Vi betaler ekstra skatt for bensin, strøm, tobakk alkohol.
Vi betaler en skatt for å ansette folk, en skatt for å eie og en skatt for å arve.
Vi betaler til og med en egen skatt for å flytte! Ikke fordi boligen er dyr, men for at staten skal flytte et par papirer fra en kontorpult til en annen.
På toppen av alt dette - alle de hundrevis av milliardene i skattepenger - så bruker vi mellom 70 og 90 milliarder oljekroner hver eneste år! Vi har brukt nesten halvparten av oljeinntektene våre løpende over statsbudsjettet siden vi fant det sorte gullet.
Siden 2005 har staten økt sine inntekter med 130 milliarder kroner. ETT HUNDRE OG TREDVE MILLIARDER KRONER!
Og så sier politikerne at vi har mangel på penger. At det er fordi vi ikke bruker nok, at vi fortsatt har utfordringer og problemer. Det er rett og slett ikke sant. Vi bruker milliarder av kroner på uføretrygd og sosialhjelp, men klarer ikke å få flere ut i arbeid. Vi har verdens dyreste skole, men middelmådige resultater. De siste ti årene har vi brukt 30 milliarder kroner mer på helsevesenet, men køene øker.
Vi har mangel på politiske reformer. Ikke penger.
Poenget er riktig, men det er to feil.
"midlene som er satt av til fremtidige pensjoner"
Det er ikke noen slike midler. Avkastningen fra oljefondet
kan politikere bruke til hva de vil. Selvsagt burde man hatt en fondert pensjonssytem, men det har man ikke.
"Hvis du tjener normalt eller jobber litt overtid betaler du halvparten de siste kronene rett i lomma til Kristin Halvorsen."
Sktten er alltid under 50 prosent. Det nærmeste du kommer er med høyeste toppskatt, som slår inn på inntekter over 650 000. Kanskje vanlig politikerlønn, men ikke en normal lønn.
Brukt mer på helsevesenet ja, den har vi hørt mange ganger. Si meg Torbjørn, inkluderer dette å gi mer å justere for kostnadsveksten også, eller er det glemt i en sølepytt av politisk retorikk?
Eksempel:
Av 81 milliarder budsjettert til sykehusdrift på 2007 budsjettet går ca. 55 milliarder kroner til lønn, 26 milliarder til andre driftskostnader.
Finansdepartementet budsjetterer med 5% lønnsvekst og 2,5% vekst i andre kostnader for 2008. Forventet økning av kostnader for 2008, bare basert på videreføring av 2007-aktiviteten, blir da:
- Lønn: 5% av 55 milliarder = 2,75 milliarder kroner
- Andre kostnader: 2,5% av 26 milliarder = 650 millioner kroner
- Sum: 3,4 milliarder kroner
Sykehusene har med andre ord fått 1,79 milliarder for å dekke en kostnadsvekst på 3,4 milliarder kroner.
T!G:
Du glemte: moms, bilavgift, skatt og avgifter på omtrent det meste.
Reelt sett ligger vel skattetrykket på rundt 60 - 70 %
Nei, jeg glemte det ikke. Torbjørn skrev om marginal skatt på arbeid, og den høyeste mulige er med full toppskatt (47,8 prosent) for inntekter over 650 000 kr. Det finnes en mengde andre skatter, ja. Men du må skille mellom skattetrykk, som et gjennomsnitt, og marginalskatt, som er skatt på siste krone.
Reelt skattetrykk i Norge er 40 prosent (se link). Det er den andelen av BNP staten beslager til omfordeling og off. forbruk. For all del, de er alt for høyt. Men for alle som både vil ha store overføringer (barnetrygd, kontantstøtte, studiestipend, pensjoner etc.) og et stort off. forbruk (veibygging, helse, skole etc.) så må man akseptere at staten bruker 40 prosent på dette.
Mitt poeng:
Man må enten
a) Akseptere dagens skattenivå
eller
b) Akseptere dramatiske kutt i velfderdsstaten
Jeg velger b)
Hva med resten?
Det å få folk ut i arbeid er , i alle fall et stykke på vei, ingen heksekunst. Jeg tilbrakte en tid i Statene og der var det faktisk vanlig at man kvoterte en del av de som var utsatt på arbeidsmarkedet inn i stillinger i føderal sektor. Når dette blir gjort i kapitalismens høyborg USA, og sikkert også i en del europeiske land,ja, hvorfor da ikke i det "tolerante og innkluderende Norge ". Ja, ja, det er i alle fall slik vi ynder å tenke om fedrelandet, i alle fall selvskrytende sosialdemokrater.
Jo, problemet ser dere, det er at en slik kvotering skaper en del hindringer for de lokale fagforeningene i offentlig sektor, som dermed mister en del makt og innflydelse, og det liker "sjersjantene"dårlig.
Hva angår innkluderende arbeidsliv så har Bjarne Håkon Hansen satt på baken siden valget, uten å gjøre noe, ja, bortsett da muligens for å sørge for at temaet blir fraværende i den politiske debatten.
Gjennom en kvoterings ordning kunne man faktisk med et forsiktig anslag fått noen titusener av de best fungerende i samfunnsnyttig arbeid, og gitt disse et meningsfyllt liv og spart samfunnet for trygdeutlegg.
Hva angår skolen, vel , der bør Høyre gå stille i dørene. Partiet har likhet med sosialdemokratene støttet opp om den rådende pedagogiske ideologien, muligens implesitt, men like fullt. Og det er vel i den pedagogiske filosofien at den egentlige årsaken til de sørgelige tilstandene i norsk skole er å finne. Nettopp i de holdninger til kunnskap og kunnskapsformidling som blir prentet inn i norske lærerstudenter av politisk korrekte forelesere, og ikke minst sensorer, ved våre pedagogiske utdannings innstitusjoner. Kunnskap var ikke på dagsorden selv under Clemet, hvis så var hadde hun første dag i departementet tatt et ideologisk oppgjør med vårt pedagogiske etablishement og den tenkning de representerer, og med skult press, det er ikke all makt som synest, nærmest tvinger den norske lærerstand til å bekjenne seg til. Hun gjorde det aldri i løpet av sin tid som kunnskapsminiseter.Tvert i mot, hun støttet seg på den samme forfeilede pedagogiske tradisjon som sosialdemokratene hadde gjort. Ja, Clemet proklamerte endatil offentlig tvale og katerundervisning for utdatert. Jepp, her skulle det samhandles og sosialiseres inn i kunnskapsløsheten. Stakkars den fossile lektor som tillot seg å forelese, han burde egentlig ha vært på pedagogikkens mørkeloft allerede i løpet av nitten seksitårene. Men, men, de, altså de fossile lektorer, ja, de fikk jo resultater, formidlet kunnskap, det makter ikke de proggressive pedagoger.
Så med respekt å melde Høyre har ikke så mye å skryte av i denne sammenheng. Og vær så snill, kommer dere igjen i regjering , vel la oss da slippe å se det postmoderne produktet Kristin Clemet i kunnskaps departementet. La oss få se kjærlighet til kunnskap og erkjennelse istedet for IKT gnål. Tør jeg foreslå pater Pollestad hvis han er medlem av ditt parti ? Skolens oppgave er å legge til rette for erkjennelsens vei, i alle fall den videregående skole, ikke å utdanne arbeidsmaur. Trenger arbeidslivet IKT kompetanse så får de bekoste den selv, skolen skal ivareta tradisjonene fra Athen og Roma, altså kutur og sivilisasjons dannelsen.
Med hilsen fra en som de progressive pedagoger mener hører hjemme på pedagogikkens mørkeloft.
ser absolutt poenget med å skatte mer på forbruk istedet for at alt er på inntekt. Ville blitt mer rettferdig. Det bør i stor grad lønne seg å være en bevisst forbruker.
Og så bør man kunne gi 50 % av inntekten sin til frivillige organisasjoner skattefritt. Da skaper vi engasjement hos borgerne:) Det har Norge råd til.
Skattetrykket er nok på et bra nivå slik det er i dag. Det som helt klart ville hjulpet mest på norsk økonomi, er å få flere ut i arbeid. Hvis man gav regningen for de langtidssyke til arbeidsgiver, og også uføretrygden for de hvis uførhet skyldes arbeidssituasjon eller belastning, hadde vi nok sett en helt annen vilje fra næringslivet til å få folk tilbake i arbeid.
Hei
Synes det er synd at så mange tror at de økonomiske spørsmålene har enkle svar.
Vil bare svare på noen av spørsmålene Isaksen stiller:
"Vi betaler ekstra skatt for bensin, strøm, tobakk alkohol", ja men det er da greit. Vi er så godt som verdens rikeste befolkning, vi har faktisk europas billigste bensin i forhold til gjennomsnittlig inntekt. Er så utrolig enkelt og billig å komme med slike utsagn for å sanke stemmer fra en del av befolkningen som går på slikt, men det fungerer jo, så smart nok (bare å se på FrP det, de er mestere, bare så synd at det ikke vil fungere i praksis).
Så skatt på alkohol, det er på et helt greit nivå, samfunnet får mindre problemer ettersom alkoholen er dyr, koster samfunnet nok som det er i dag. Det er dokumentert at billigere alkohol fører til mer skader og mer dødsfall i traffikken. Et motargument fra høyresiden er jo da "men la nå folk få velge selv!"...men er da samfunnets oppgave å etter beste evne "passe på" de som er svake og problemer med alkoholen.
Så til skatt på inntekt, har selv en god inntekt og mener at folk som tjener over 500 000 i dag ikke trenger skattelette, vi klarer oss veldig fint som det er...med de skattelettekronene blir det enda finere bil og større hytte på fjellet osv. Problemet som jeg ser det er at hvis skatt på inntekt senkes mye så vil de som tjener godt få en enda større gevinst på dette enn de som tjener mye mindre. Resultatet blir at alle tjener mer, og det er jo bra :-) men...når alle tjener mer blir alt dyrere, ikke bra...og ettersom gjennomsnittslønnen har steget tilsvarende så er jo det greit for gjennomsnittsnordmannen, men de lavtlønte har tapt mens de med høy inntekt vil tjene mye mer på en slik skattereform...selv om jeg ikke liker Jens sitt standarduttrykk med at "rike blir rikere....osv" så er det helt riktig, dessverre. Skulle ønske det var tilfellet Isaksen, at alle kunne tjene mer og ha mer penger, så fiiiint, men er ikke slik det fungerer :-(
Men er enig med deg ang. reformer, for å trekke frem det positive. Ha en hyggelig pinse!
@T!G:
Høyeste marginalskatt er 55% for selvstendig næringsdrivende. Marginalskatten for arbeidstakere er noe lavere fordi en del av skattetrykket er kamuflert som arbeidsgiveravgift.
T!G: det er normalt å bruke fastlands-norge og ikke betegnelsen Norge. "Fastlands-Norge" er nesten hele norges befolkning definert under, og viser derfor det skattetrykk som nordmenn har på seg. Som linken du viser til fastslår: ligger skattetrykket (inkl. avgifter) på godt og vel 50%. At du ikke bruker fastlands-norge som indikator er relativt unatrulig, noe heller ikke finansdep ville brukt som indikator. Henning: det blir feil å anslå priser av % av inntekt (som det i realiteten blir gjort av deg). Hva andre lands bensin er følgelig dyrere ifh til inntekten man har. Men det blir problematisk at man skal gjøre det tilsvarende vanskelig for den vanlige nordmann som sydeuropeere, fordi man regner priser ut fra gjennomsnittlig inntekt. Videre er økt minstefradrag sosialt at økes.
