Et forsvar for politikerne...
For oss som elsker politikk så er valgkampen omtrent som VM i fotball. Debattene, utspillene, analysene, dynamikken, lagoppstilling, toppoppgjørene - og så finalen. Det er høydepunktet. Vi har fulgt med på de utenlandske kampene, men nå er det endelig på tide med oppgjøret her hjemme.
Valgkamp er merkelige saker. Jeg får en slags sitring i kroppen. Føler meg full av energi selv om jeg legger meg klokken ett og står opp klokken seks. Hver dag er som en berg - og dalbane. Først en dårlig nyhet, så en god, så en dårlig en. Jeg får et sug i magen hver gang meningsmålingene butter i mot, og jeg får et sug i magen hver gang meningsmålingene går riktig vei. Bak hver politiker sitter et lag med engasjerte, idealistiske mennesker. Kommunister, sosialister, senterpartister, sosialdemokrater, liberale, kristendemokrater og populister. I løpet av valget tror vi alle fullt og helt på vårt eget budskap. All intern debatt fordunster, all skyts rettes inn mot motstanderen. De andre. Sosialistene eller Høyre. De som vil styre alt for deg, eller de som vil gi mer skattelette til de rike. Valgkamp er retoriske skyttergraver, raske replikker og angrep og forsvar mot motstanderens mediastrategi 24 timer i døgnet.
Det er det samme i alle partier. Partiledelsen har sitt første møte, gjerne på telefon, tidlig på morgenen - rundt syv. Så samles rådgivere for å gå gjennom dagens pressebilde. I Høyre samles Høyres Hus, Unge Høyre, stortingsgruppen og regjering. Hva skal følges opp? Hva skal vi la gå forbi? Hva skal vi si om eller til motstanderne i dag? Hvilke saker vil vi ha på dagsorden? Hvordan skal vi få dem opp dit?
Valgkamp kan lett virke kynisk og klinisk. Media og politikken forer hverandre med saker og formuleringer, en evig runddans rundt den politisk gullkalven. Men, og her er mitt forsvar for politikerne, i bunn og grunn sitter det skikkelige mennesker bak, mennesker med drømmer og visjoner og idealisme - enten de er rådgivere i Sosialistisk Venstreparti, ledere i AUF, plakatklistrere for SU, skoledebattanter for Unge Høyre, statsråder eller økonomiske rådgivere...De (jada, vi, jeg ber jo på en måte for min syke mor her) er ryggraden i det norske demokratiet. Kanskje ikke perfekt, men det er det beste vi har, og det er verdt å kjempe for.
Valgkampen er her! Nyt den!
Ser du leser Commanding Heights -- kjempebok. Den er også filmatisert av PBS her: www.pbs.org/wgbh/commandingheig.../hi/story/index.html
Usedvanlig severdige saker.
På den annen side så er vel ikke "Commanding Heights" akkurat upartisk heller. Den Keynes baserte økonomien fikk jo tross alt bare forsøke seg en gang, mens liberalismen har fått to forsøk. Liberalismen misslykkes jo også i stor grad den første gangen den ble forsøkt, fordi den på tross av at den skapte økonomisk vekst ikke klarte å oppnå politisk legitimintet.
Ei heller sannsynligvis heller filmen at man på syttitallet tross alt klarte å få et samfunn hvor alle fikk det rimelig greit, og en vekst hvor alle grupper i samfunnet økte omtrent like mye i velstand. Siden 1980 har jo velstandsveksten gavnet middelklassen, mens arbeiderklassen faller stadig mer og mer etter, ihvertfall i land som ikke har vært villige til å bruke trygdeordningene for å bremse utviklingen, slik som Norge, men som mange på høyresiden er sterke motstandere av. Livet blir liksom ikke det samme når man må vaske sitt eget hus.
"For oss som elsker politikk så er valgkampen omtrent som VM i fotball."
Hehe...
Den norske valgkampen er vel mer som Congo-mesterskap i langrenn for kvinner
Hei Torbjørn.
Morsomt å lese denne artikkelen, og du har så rett. Valgkamp er artig, fantasisk morsomt. Sitringen som er i kroppen kan ikke sammenlignes med noe. Det er en egen rus, en rus om verken alkohol eller narkotika kan gi.
Alle de interne diskusjonene om media, om strategiene, om meningsmålingene. Det er så stor intern enighet at det er rørende. Alle diskusjonene om programformuleringene eller nominasjonen blir glemt for noen måneder. Alle blir med i et team som prøver å dra lasset sammen, i samme retning. Det er herlig. Nesten som vi ler sammen, gråter sammen, feirer sammen og sørger sammen.
Jeg har vært så heldig å få være med på noen valgkamper. Selvfølgelig husker jeg best, og nesten bare de som gikk best. Kommunevalgkampen for seks år siden var uforglemmelig. Jeg ledet det lokale Høyre-laget som hadde ligget nede med brukket rygg i lang tid. Før mitt regime overtok var det tvil om vi skulle stille liste ved valget. Vi gjennomførte årsmøtet, og startet planleggingen av valgkampen. Seks måneder planlegging og en valgkamp på tre måneder gav et sinnsykt valgresultat. Vi doblet kommunestyregruppen, fikk godt over 30 prosent. Jeg glemmer aldri hvordan vi satte dagsordren for alle sakene det året. Jeg glemmer aldri de interne møtene, jeg glemmer aldri jubelen etter hver meningsmåling og jeg glemmer aldri valgdagen der vi oppnådde resultatet vi hadde jobbet så hardt for. Arbeiderpartiet var lamslått etter valget. Det var så deilig å være seiersherre, så deilig å få velgernes tillit.
Like morsomt var det for fire år siden da Raymond Robertsen ble valgt inn på Stortinget. Han, vi, oss hadde jobbet så hardt for å oppnå stortingsmandat fra Finnmark. For en følelse det var etter at valgresultatet var klart. Hjerte stod i fyr, og det var på meg som var en stakkars valgkampmedarbeider. Jeg tør ikke tenke hvor herlig fylkesledelsen og kandidaten selv hadde det.
Jeg håper dere i Høyre får den samme følelsen i år også. Dere har fortjent det, selv om jeg ikke har vært like enig i alt som er gjort den siste perioden. Lurer litt på hvordan det blir å bare følge valgkampen fra TV-stolen. Den erfaringen blir ny. Jeg er overbevisst at det blir deilig, men jeg er like overbevisst om at jeg kommer til å savne samholdet, lagfølelsen og ikke minst den enorme tilfredsstillelsen som skal komme når alt er over.
Torbjørn, lykke til med valgkampen og valget!
Go Arbeiderpartiet!
Kjære PeeWee
Hvorfor er det slik at uansett hva Torbjørn skriver, uansett om det er om valgkamp, en bok han har lest, hvor teit Audun Herning er eller bare at han dratt på ferie, klarer du å få det til å handle om ismer.
Jeg liker å lese bloggen til Torbjørn, er ikke veldig enig, men jeg liker den. Jeg forstår også hva Torbjørn skriver om, førsøkte før å forstå deg, men har virkelig gitt opp. Værre form for såkalt ideologironking har jeg aldri opplevd. Kommentere gjerne på ting Isaksen skriver, men er lei av å lese fjas om ismer og de forskjellige tolkningene av nyliberalismen når det eneste Torbjørn skiver er : Hei nå er jeg på ferie....
Og helt til slutt, gleder meg også til valgkamp. Mest på grunn av at nå begynner alle å diskutere politikk, gleder meg til å diskutere med folk som til vanlig sovner når jeg bare nevner noe som har med politikk å gjøre.
Bønna: Jeg synes det er strålende å ha sånne som deg med på laget. Vi er nok ikke enige i alt, men jeg tror Høyre tjener på å ha oppegående liberale mennesker blant oss. Håper du tar deg en liten tur ut for å drive litt valgkamp da.
Åshild: Hyggelig at du leser bloggen min selv om du ikke er enig. Det jo litt av poenget! Det deilige med bloggen min er at jeg kan skrive hva jeg vil - uten å tenke på at budskapet må godkjennes eller passe til partiets overordnede profil. Derfor prøver jeg også å skrive om et spekter av saker, og forsøker (i hvert fall litt) å vise forskjellige nyanser i forskjellige saker. Blant annet har jeg både kjeftet på Microsoft som setter profitt over menneskerettigheter, sutringen hos politikere generelt og de sosialistiske partiene. PeeWee er litt av en kranglefant, det er jeg enig i. Og ofte legger han for mye mening i små ting, men alt i alt setter jeg pris på ideologisk engasjement også...selv om det av og til kan bli overdose.
Åshild
Siden du ikke er enig med Torbjørn, hører du hjemme på venstresiden i norsk politikk? Du er i så fall symptomatisk for problemene venstresiden i norsk politikk har. Det er jo nettopp den totale ideologiske inkompetansen på norsk venstre og for den sakens skyld sentrumside som i stor grad gir partier som Frp og endog DLF fremgang blant unge. På grunn av den ideologiske ignoransen, så får jo venstresiden stort sett grundig bank på hvert eneste internett forum her i landet.
Du misforstår jo totalt poenget til Åshild, PeeWee. Poenget er ikke å la være å snakke om ideologi, poenget er å snakke ideologi på en slik måte at folk flest skjønner det! Det er akkurat det som er bra med Torbjørn, at for all politikk han skriver om, så er det begrunnet ut fra et ideologisk perspektiv, men uten å bruke masse fremmedord og vise til forskjellige ismer. Det kan godt være du har mye å fare med på venstresiden i norsk politikk PeeWee, men du klarer jo ikke argumentere på en slik måte at folk flest skjønner hva du snakker om! Er ikke sikker på om du skjønner helt hva du snakker om selv en gang. Men for all del, for meg må du bare å holde på med ideologirunkingen din. Jeg stemmer nemlig Høyre for å få en bedre skole, lavere skatt og mer valgfrihet, og det er bare bra for meg om sånne som deg får dominere venstresidens debatter for da vinner vi garantert valget den 12.setember. Fire nye år!
Peewee har jo drevet med forumrunking så lenge jeg kan huske ihvertfall. Helt fra FPU sine forum i 2001 hvor han seff skulle klage på alt og alle. Også bruke masse "tøffe" ord som han selv sikkert ikke forstår engang.
Når det gjelder å debattere "så folk forstår det", jeg konsenterer meg om libertarianerne, det er mer enn nok av andre debattanter der ute som tar seg av det folkelige.
Når det gjelder å være "tøff", så er det vel ingen politisk organisasjon i Norge med unntak av DLF og LU hvor testosteronet flyter så fritt som det gjør i FpU. En organisasjon som til de grad er dominert at noen ideologirunkere som har lest Ayn Rand og forstått halvparten, og dermed kan imponere den øvrige mobben i FpU til å gi dem toppverv.
<i>For oss som elsker politikk så er valgkampen omtrent som VM i fotball.</i>
Ja jøss. Vi som elsker politikk og følger interessert med. Vi som leser nesten hver bidige politiske artikkel som kommer - ja, vi er kjempeinteressert i den perioden som kommer hvert fjerde år. Tiden hvor løgnerene tar over. Tiden hvor det rettes altfor mye tid på populistiske saker for å vinne velgere.
Joda, dette er en tid vi liker.
Right.
For å være ærlig hater jeg valgkampen. Det blir brukt masse tid på totalt uinteressante saker bare for å engasjere "de store velgergruppene". Massevis av tid som kunne blitt brukt på viktige saker og ikke masse løfter som blir brutt to måneder senere.
Jeg liker Høyre som parti. Jeg liker politikken deres. Jeg kunne nesten tenke meg å stemme på dere. Jeg håper dog dere dropper den verste populismen i valgkampen. Hvis dere gjør det, og jeg blir kvalm nok av de jeg faktisk tenker på å stemme på - så er det mulig stemmen min går til dere.
Som du kan se av valgt "navn", så er det gode muligheter for å overbevise meg.
