Gå inn i din tid
I dag, 8. november, for 50 år siden ble Minervas Kvartalsskrift lansert med en redaktørtrio bestående av idéhistoriestudenten Lars Roar Langslet og filologistudentene Kjell Hanssen og Knut Bøckman.
Andre sentrale skikkelser i det som ble kjent som "Minerva-kretsen" var sosiologistudenten Tore Lindbekk, historiestudentene Gudmund Stang og Francis Sejersted, medisinerstudenten Egil Alnæs og en periode teologistudenten Inge Lønning.
I spaltene fant man tekster fra noen av tidens ledende intellektuelle, som Hans Skjervheim, T.S. Eliot, Jon Elster, Reinhold Niebuhr og Christopher Dawson. Kretsen ville se forbi den rene økonomiske politikken og Arbeiderpartiets statsstyrte sosiale ingeniørkunst, til et bredere bilde av mennesket - som åndsvesen.
De ville forbi det kunstige skillet mellom individ og fellesskap, og motsetningen mellom orden og frihet. Kanskje virket det da, som nå, som om politikken var delt opp i bare to fløyer som i praksis delte det samme utgangspunkt: Enten mennesket som produsent i et marked, eller mennesket som konsument av private tjenester. (...)
I de senere år har flere samfunnsdebattanter etterlyst Minerva-kretsens konservatisme i den offentlige debatten, i frustrasjon over de yngre generasjoners "nyliberalisme" og "høyreradikalisme". Vi er enige med kritikerne i noe, men de begår en fatal tabbe. De synes å bygge på en implisitt antagelse om at gårsdagens løsninger også kan bli morgendagens, og dermed en idé om at fortiden ikke bare skal inspirere, men dirigere. Men det holder ikke å drive botslesning av gamle utgaver av Minerva for å løfte konservative debatter opp på dagsordenenen. Ideer må leve, og for å puste må de slippes fri. De kan ikke puttes på norgesglass, konserveres i 40 år, isoleres fra all åndelig og materiell utvikling, og så tas frem igjen ved en passende anledning. Ideer må settes inn i sin tid! Som Lars Roar Langslet sier det: "Enhver tid må tenke gjennom de konservative problemstillingene på ny, fordi samfunnet og premissene for debatten forandres".
Les hele kronikken hos Aftenposten. Les også MINERVA PÅ NETT.
Nå er vel nyliberalisme per definsjon å ønske å implementere gårsdagens løsninger på dagens problemer. Ser ikke hvorfor 1840-talls samfunnet skal være så mye mer moderne enn 1970-talls samfunnet. Mye av tankegodset rundt familien som sosialt sikkerhetsnett er jo helt avlegs, da man hadde en helt annen størrelse på familiene i gamle dager når familien til en viss grad fungerte slik.
Jan-Erik Ebbestad Hansen hadde nylig en artikkel i Morgenbladet om "Den annen front", en ideologisk fetter av Minerva og deres rolle i Myklesaken. Interessant å lese når verdikonservatismen feirer seg selv.
www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/artic...AKTUELT001/709140027
