TV- debatter er ut
Jeg vil gjerne komme på TV. Og jeg vil gjerne være med i TV- debatter. Allikevel er det mye som tyder på at hvis jeg skal nå unge velgere så er den klassiske politiske TV- duellen ikke bare ut, men ineffektiv. "Unge gir blaffen i TV- debattene", kunne Dagbladet melde i går (bare tilgjengelig hvis du betaler noen kroner). Hvorfor er det slik?
Man skal selvfølgelig være forsiktig med å dra altfor bombastiske konklusjoner, men det ville ikke forundret meg om generasjonen som vokste opp i informasjonssamfunnet har en mer kritisk holdning til informasjon og propaganda enn sine foreldre - at vi har gått fra en ensidig propagandamodell for politikken til en modell hvor aktiv deltagelse og debatt er viktigere. Ungdom ser ikke på fjernsynsdebattene fordi de vil bli hørt, ikke bare høre på andre krangle. Den gamle politikken med enveis kommunikasjon ? propagandamodellen ? er døende. Og det er bra! Særlig unge er kritiske, og gidder ikke lenger høre på politikere som lirer av seg selvfølgeligheter eller halvsannheter mens en andpusten programleder forsøker å styre klokka.
Ironisk nok er det en slags "back to the future". For offentligheten på nettet minner mer om de gamle torgmøtene hvor politikere og velgere konfronterte hverandre og diskuterte med hverandre. Nettet er ikke i dag en fullverdig erstatning, men det har blitt en alternativ kanal for nyheter og debatt for grupper som føler seg eksludert fra den brede konsensuskulturen. Som blåbloggere.
Kjernen i for eksempel blogging er ikke avsender, men mottaker ? og det er forkludringen av forholdet mellom disse som gjør blogging til et så radikalt og spennende verktøy dersom det brukes på riktig måte. Blogging knuser den tradisjonelle kommunikasjonsmodellen både i politikk og næringsliv fordi avsender mister sitt monopol på budskapet. Og den skriftlige bloggen er bare begynnelsen. Hvor lang tid tar det før vi får reelle torgmøter i den virtuelle verden?
Bloggen sprenger den tradisjonelle måten å kommunisere på. Dialogen som foregår på en blogg er herredømmefri i ordets rette forstand. Den klare rollefordelingen mellom mottaker og avsender byttes om og forkludres. Den enkelte velger kan stille politikerne til ansvar ? men må også selv finne seg i å bli avkrevet svar. Tonen på nettet er tøff, til tider sarkastisk, men også åpen for argumentenes kraft, fremført som de blir uten besudling fra medietrenere, imagekonsulenter og teorier om riktig og galt kroppsspråk.
TV- debattene kommer til å eksistere i mange år fremover, men formatet må endres hvis det skal holde tritt. Det holder ikke at seerne får sende inn tekstmeldinger som ruller over skjermen. Velgerne må få delta, være med, stille kritiske spørsmål - men må også godta at de selv blir konfrontert med sine holdninger og standpunkter. Det er hva demokratiet handler om.
"Hvor lang tid tar det før vi får reelle torgmøter i den virtuelle verden?"
Spør, og du skal få svar:
"Det holder ikke at seerne får sende inn tekstmeldinger som ruller over skjermen."
Nei og spesielt ikke siden de som siler disse sms-ene ser ut til å ha en forkjærlighet for idiotiske formuleringer. Dess mer hjelpeløst og latterlig en sms er utformet, dess mer attraktiv later det til at de synes den er. Resultatet er at så mye himmelropende idioti ruller over skjermen at man ikke lenger husker på å følge med på selve masedebatten over.
Psssst! Bekrefter bare min tese om at politikken nesten alltid er sent ute...
? Det er jo bra at folk får si det de mener, men enda bedre om de kan være med i debattene selv. Men da må også "folk flest" kunne forsvare meningene sine, og bli konfrontert når politikerne er uenige.
Jeg tror ikke at nettet vil overta på alle områder i politikken, fordi de fleste politikere ikke ønsker å bli stilt kritiske spørsmål direkte fra velgerne. Unge Høyre er nok et unntak her, men ser man på FpU, så er de veldig forsiktig med å bruke medium som nettet hvor andre kan komme med kritiske spørsmål, ihvertfall så lenge Trond Birkedal og Ove Vanebo er i ledelsen. De la jo endog ned sitt debattforum for å slippe kritikk.
Nå kreves det svært så tålmodige politikere for å svare på alle dine kritiske innspill da, PeeWee. Men jeg er enig. Etablerte politikere kommer aldri til å dominere bloggsfæren, men det kommer nok til å bli et enda klarere innslag av bloggmiljøer med politisk tilknytning.
Det er jo aldri noen som har kapasitet til å svare på alle kritiske innspill uansett :) Det som derimot er ganske slående er hvordan de andre ungdomspartiene som folk faktisk gidder å være kritiske til, ikke mye aktivitet på bloggen til KrFU, unngår å ha slike blogger som dette hvor de kan bli forventet å svare direkte for seg. Spesielt slående er dette med FpU og AUF, og uten at de partiene er med, så blir det for ganske stusselig.
Det skal jo nevnes at overraskende mange bloggere ikke er interessert i debatt i det hele tatt. Det blir heller slik at de bruker bloggene som en måte å skaffe PR for egen person. Både denne bloggen og Document.no er leseverdige, og Bjørn Stærk sin blogg var god når han faktisk skrev der, men ellers er det rett og slett mye skit. Alt for mange bloggere er rett og slett bare pappegøyer for tenkere som har vært døde i over hundre år, blir ikke mye spennende av slikt.
Å stille kritiske spørsmål direkte til politkere er noe politikere vil unngå - spesielt hvis de har sittet ved makten lenge. Norske debatter er for mye generert etter ønsker fra debattantene. Sjelden har vi sett øyeblikk der en debatt faktisk har hatt noe å si på valg-utfallet. Man får i tillegg spørsmål tilsendt før debatten - om trent som om det var et vanlig møte....
Man burde stille kritiske spørsmål i alle ledd i maktutfoldelsen - selv på arbeidsplassen, og det burde være tatt høyde for dette i bla. arbeidsmiljø-loven - Norge er tross alt det mest korrupte landet i Norden, ref. Jan Borgen - leder for ANTIKORRUPSJON-organisasjonen Transparency International (TI).
Hmmmmm... Har Torbjørn et alter ego når han er i London mon tro?
Se bare her:
Dette fell saman med ei lang rekke ting som peikar på at TV-en byrjar å bli eit gamaldags fenomen.
Skal ikkje gå for djupt inn på det, men dei som har ein litt over gjennomsnittet grei oversikt over internett har vel høyrt om Web2.0? Det blir ofte rekna som eit såkalt "buzzword", noko som ikkje betyr noko eigentleg, men i korte trekk er det ei bakanforliggande tanke om at brukarane skapar nettet. Det er brukarane som skal styre retninga som internett går. Ordet kom i kjølvatn av brukerorienterte sider som Wikipedia, Youtube og bloggbølgja som du sjølv er ein del av, "Lille Blå".
Dermed blir ein "passiv" debatt som foregår på TV, noko ubegripeleg gammaldags og populistisk.
Kvar skal eg delta? Sende ein melding som rullar over skjermen i tre sekund, som ingen av paneldeltakarane ser på i det heile teke? Sende inn eit sakleg spørsmål, som ikkje blir teke med i saka fordi det blir pressa til side av rasande nordlendingar som frådar i røret på Troll-telefonen sin?
Politikarar har diverre blitt "redd for veljarane" sine i den forstand at dei ikkje tør å konforntere "folkelege" spørsmål på direkten. Nei, legg inn "Youtube"-spørsmålsrundar i alle paneldebattar, i det minste før stortingsvalga. Det kunne ha blitt interessant. Det er ikkje ofte eg seier dette, men på akkurat dette: "sjå til USA" :P
