Jeg, meg og mitt
Jeg er for meg og mine. Og jeg nøyer meg med det.
For en stund siden sa Senterpartiets Per Olaf Lundteigen til Klassekampen at ?Privatskoleloven ødelegger for lokale skoler?. Senterpartiets ideolog påpekte helt rett at loven struper lokale grendeskoler som er opprettet og styrt av foreldrene. Grendeskoler er viktige, for de har betydning for distriktene. Men andre friskoler vil han ha seg frabedt.
Kristelig Folkepartis leder Dagfinn Høybråten ga nylig roser til kunnskapsminister Øystein Djupedal etter et friskolekompromiss mellom regjeringen og opposisjonspartiet. KrF forsvarer religiøse skoler, bibelskoler og misjonsskoler i utlandet - religiøse skoler er viktige, de har betydning for KrF sine kjernevelgere. Men andre friskoler vil de ha seg frabedt.
Sosialistisk Venstreparti godtar under sterk tvil friskoler som gir et pedagogisk alternativ til dagens skole (men har foreslått dramatiske nedskjæringer i budsjettene deres de siste årene), enten det er Steiner- eller Montessoriskoler. Slike skoler gir trygge møteplasser for forskjellige typer mennesker, og mange av dem er akademikerpar som glir godt inn i SVs fold. Men andre friskoler vil SV ha seg frabedt.
Partiene forsvarer med andre ord friskoler for sin gruppe og sine velgere. Spørsmålet er hvem som skal forsvare retten for alle de andre? For 16- åringen som bare har lyst til å velge selv. For foreldrene som søker en best mulig utdannelse for barna sine. Hvem skal forsvare rettighetene til dem som ikke er religiøse, ikke bor på bygda og ikke tror på alternativ pedagogikk sin rett til å velge selv? Målestokken på om man er en prinsippfast politiker er neppe at man forsvarer sine egnes rett til å velge, men så lenge man vil nekte alle andre den samme retten.
God helg!
Altså så skjønner du ikke hvorfor disse partiene ikke vil støtte eliteskoler?
Hvis vi først skal ha privatskoler så skal de vel være private?
"Altså så skjønner du ikke hvorfor disse partiene ikke vil støtte eliteskoler?"
Nevnte partier har ikke problemer med spesielle eliteskoler for de beste av våre kommende idrettsurøvere.
I Trangvik-landet Norge er det greit å være en del av en elite, dersom det er knyttet til en eller annen type sport. Dersom du er begavet i matte er det derimot en helt annen sak.
Hvis norsk skolelovgiving er så forferdelig, finnes det bare en løsning. Kjøpe seg en en-veisbillett til ett eller annet land langt vekke og aldri komme tilbake.
