Lille Blå - Torbjørn Røe Isaksen

Fangen

Da går jeg utifra at du som den samvittighetsfulle borgeren du er satt deg ned og skreiv en artikkel om de Armas. Det er jo det fine med Wikipedia, at hvem som helst kan skrive artikler.

Det fine i dag er at der rettroende venstrekstremistene i avisredaksjonene ikke kan sette dagsorden.

www.sptimes.com/2003/07/26/Worldand...ike_I_never_ex.shtml

MIAMI - He was once a hero of the Cuban revolution, but today most of his countrymen have never heard of Mario Chanes de Armas. That's because his deeds at Fidel Castro's side were not just forgotten, but literally erased from the pages of Cuban history.

After the revolution, Chanes de Armas abandoned the movement because he says he opposed Castro's communist path. That not only earned him three decades in prison, but he also was airbrushed from photos that showed him with Castro.

"It's like I never existed," Chanes de Armas, 76, said.

Ja. Så nå ser det ut som bloggen min bare skal briefe med at jeg har skrevet noe på Wiki...

Torbjørn, om det du skriver her er sant, så er det jo mer enn bare litt beklagelig. Men, når det ikke finnes Wikipedia-artikkel om fyren du nevner, Mario Chanes de Armas, hvordan kan vi da dobbeltsjekke at det du skriver har rot i virkeligheten? Hvordan kan vi vite at ikke fyren f.eks. har drept noen - f.eks. i fengselet? Hvordan kan vi vite at fyren ikke drev med lekkasjer av statshemmeligheter - noe som ville gitt omtrent like lang fengselsstraff i såvel Israel som USA?

Og frihet i USA ja. Ja der er veldig mange mennesker frie. I sær de styrtrike. Men gå med alt frihetspreiket ditt til alle Katrina-ofrene. Se hvor langt du kommer. Gå med det til svarte menn som sitter fengslet minst 30 år, feilaktig dømt pga. rasisme i juryen. Gå med det til alle de hjemløse, en femtedel av hvilke skal være krigsveteraner, som falt for det forlokkende budskapet "be all you can be". Gå med det til....

Ja, du skjønner vel budskapet. Nå setter jeg meg bare tilbake her og venter på at "Albert" skal gå helt i fistel over dette radikale innlegget mitt her, kalle meg venstreekskrementist og det som verre er. Ytringsfrihet er en vakker ting - i Torbjørn Røe Isaksens blogghimmel..

Tenk på tiden før wikipedia. Hvordan kunne man vite noe om noe som helst?! ;-)

Frontdesks spørsmål eksisterer ikke i Wikipedia, ergo eksistrerer ikke spørsmålet, så Torbjørn trenger ikke svare han. VamPus derimot...

Man kan sikkert finne mye om Chanes andre steder på nettet - frontdesk kommer til det ved tid og anledning. Frontdesk skal også sjekke opp bøker o.l. hjemme for referanser - ved tid og anledning.

Over til et annet frontdesk-poeng: relevans/vekting/proporsjonalitet:

Det skulle vært interessant om noen kunne ta seg bryderiet med å sjekke hvor mye "frihetselskende skribenter" (får frontdesk lov å bruke begrepet?) som VamPus, Torbjørn Røe Isaksen, Jan Arild Snoen m.fl. (the usual suspects, m.a.o.) nøyaktig de siste 365 dager har skrevet av bekymringsmeldinger om Cuba/Castro etc., kontra hvor mye de har skrevet av bekymringsmeldinger om Kina.

Sammenligningen anses relevant av følgende årsaker:

1) Kina er en sosialiststat, lik Cuba.

2) Kina anklages for vesentlige menneskerettighetsbrudd i stor skala, kanskje lik Cuba (om man justerer i forhold til per capita)

3) Det strides om hvorvidt det er etisk riktig å drive handel o.l. med KIna, lik Cuba (vel strides og strides - i hele FN er det kun USA, Israel og Marshall Islands som mener at USAs handelsblokkade av Cuba er riktig/viktig/forsvarlig etc.)

Cuba er i senere tid mest kjent for fengsling av homofile, samt "outspoken" dissidenter. Begge deler er noe man langt på vei har sluttet med. Man utviste en kritisk journalist her om dagen, men man fengslet ham jo ikke. Utover dette er Cuba mest kjent for å lide under det nesten hele verden anser som en unødvendig og/eller direkte forkastelig handelsblokkade fra USAs side. Selv næringslivsrepresentanter i USA ønsker blokkaden long gone, så de kan drive business med cubanerne.

Kina på sin side er kjent for å henrette tusenvis av mennesker hvert år (angivelig kriminelle), for sterke begrensninger på barnefødsler (hvor overskuddsbarn, i sær pikebarn, har blitt satt på skogen e.l. i, mildt sagt, tusentalls, for å dø - problem solved), for en veldig høy selvmordsrate (sikkert fordi det er så trivelig der?), for meget sterk sensur av hva de 1,3 milliarder borgerne kan lese av nyheter i aviser og ikke minst på internett, for fengsling av folk som bryter regler om hva som kan leses og skrives på internett, for hundsing av nabostaten (som de ikke anerkjenner) Taiwan, og mye mer, samt sist, og absolutt ikke minst, for å bedrive en vanvittig og uforståelig forfølgelse av utøvere av den alternative livsstilen og "yoga"-metoden Falun Gong (en form for Qi-Gong) - hvor kinesiske myndigheter bedriver tortur, fengsling, organhøsting fra og usaklig forfølgelse generelt av de mange titalls millioner "trosutøverne" (tusener på tusener av hvilke blir nødt til å flykte til vesten e.l.).

Cuba er ingen perfekt stat, og angjeldende menneskerettigheter ikke et eksempel til ettefølgelse. Men man bedriver ikke organhøsting og grov tortur av folk med en livsstil som knappest er alternativ, og hvor myndighetsfokuset på dem knappest kan kalles usaklig - men heller totalt uforståelig, tilsynelatende en ren "grille" eller obsessiveness. Mye på linje med den manglende anerkjennelsen av Taiwan.

Mens vesten fordømmer Hamas o.l. for ikke å anerkjenne Israel, og trekker livsnødvendig støtte til palestinere av samme grunn, så driver vesten i utstrakt og økende grad handel med Kina, som altså ikke anerkjenner Taiwan og stadig truer øystaten med invasjon og/eller utslettelse. (I tillegg driver jo Kina og tyner tibetanerne - et sidespor det vil føre for langt å forfølge i denne sammenheng.) Også USA bedriver handelsforbindelser i stor grad med Kina. Dette har pågått siden Nixons dager, og den politiske kritikken av Kina har minsket etter at Bush tok over for Bill Clinton som USAs president.

Vesten driver i utstrakt grad også handel og samkvem med Cuba - men selvsagt med "the notable exception" av USA og Israel. Disse to landene anser seg for gode til å bedrive handel med Cuba. Men de bedriver utstrakt handel med Kina. I alle fall USA. Og Kina står altså for langt verre menneskerettighetsbrudd enn hva Cuba gjør.

Kina har altså 1,3 milliarder mennesker - eller tretten tusen millioner, om man vil. Grovt regnet.

Til sammenligning har Cuba snaut 12 millioner innbyggere. Altså mindre enn en tusendel så mye som Kina.

Burde fokuset på Kina av den grunn, samt av den grunn at Kinas menneskerettighetsbrudd er verre, vært minst 1000 ganger større enn fokuset på Cuba? Kanskje ikke. Man kan jo ikke gå rundt og holde orden på forholdstall hele tiden.

Dette bringer frontdesk tilbake til saken. Frontdesk mistenker ikke bare at de i innledningen nevnte "frihetselskende" skribenter fokuser mindre enn 1000 ganger så mye på Kina som på Cuba, men faktisk at fokuset på Cuba og Castro er langt høyere og mer intensivt enn fokuset på Kina. Det er av denne årsak at frontdesk etterlyser en proporsjonalitetsvurdering, f.eks. avgrenset i tid til de foregående 365 dager (inkl. herværende dato).

Consider it homework for the week-end. Frontdesk tar ikke selv tak i saken, men finner det nødvendig å altså stille kritiske spørsmål ved skribentenes fokus, og etterlyse en utredning som beskrevet ovenfor.

Ellers kan man jo risikere at leserne får inntrykk av at nevnte skribenter driver med ren mobbing av og hersing med Cuba og Castro, men unnlater å gjøre det samme med Kina - og hvorfor det? Fordi Kina er så store, mektige, uoversiktlige og uhåndterlige? Fordi skribentenes personlige politiske pappa USA ikke spyr ut like mye propaganda mot Kina som mot Cuba, og derfor gjør det vanskeligere å ta eget initiativ?

Spørsmålene stiller seg opp på rekke og rad. En proporsjonalitetsvurdering anses følgelig som påkrevd.

Hilsen frontdesk.

Got it. Frontdesk gir skribenten Torbjørn Røe Isaksen en hjelpende hånd. Her er en artikkel om Chanes fra nettet, hentet fra den seriøse avisen St. Petersburg Times OnLine (Tampa Bay, Florida). Utdrag:
"In February 1961 Chanes married his wife, Caridad. But he was already conspiring again, this time against Castro.
In July he was arrested and accused of subversion. A good marksman, Chanes de Armas had been sought out by Castro's opponents as a hit man. But the plot was betrayed before serious plans were laid.
"I was innocent," he said. "There were people I knew who were conspiring to kill him, but I was not involved."
"
På death row i USA sitter det også en bråte med folk som hele tiden har benektet sin skyld og delaktighet i det de er dødsdømt av USA for. Men frontdesk mistenker skribentene som nevnt ovenfor for å ta utgangspunkt i at pappa USA alltid har rett. Og pappa USA hater jo onkel Fidel, så når onkel Fidel har fengslet noen, som i likhet med de som pappa USA fengsler, skriker ut sin uskyld, så stiller alt seg annerledes med en gang - i alle fall for disse nevnte skribentene, som frontdesk stiller spørsmål ved etikken og proporsjonaliteten til.
For i disses øyne er tilsynelatende pappa USA ufeilbarlig, mens onkel Fidel er en kjeltring. Alt pappa USA gjør er rett, og alt onkel Fidel gjør er helt galt. Alt blir mye enklere i den konservative, patriarkalske verdensoppfatningen, når man sorterer det på den måten.
Frontdesk er på sin ikke begeistret over disse holdninger, og ønsker en kollektiv refleksjon hos nevnte skribenter og deres klakkører, hvor man vurderer om en slik holdning, som nevnt ovenfor, er journalistisk holdbar og forsvarlig.
Frontdesk gjør samtidig skribenten Isaksen oppmerksom på at linken han la ut til artikkel i Economist, ikke er særlig journalistisk verdifull, da den kun går til en side som viser ingressen til artikkelen (med mindre man har betalt abonnement til publikasonen skribenten Isaksen altså lenker til).
Her er derimot link til den for alle fullt lesbare artikkelen frontdesk fant i farten:

Og englebarna til Erling elsker Fidel
Tilstrekklig stor journalistisk verdi til at venstrekstremistenes antiamerikanske menighetspredikant fikk et Obcessiv Compulsiv Disorder og angstrelaterede symptomkomplekser.

Frontdesk kan opplyse om at Erling er en svært formuende mann, og kapitalist (i handling) god som noen. Men fortsett gjerne å kalle ham venstreekstremist, om det er det som behager - og demper din eksistensielle angst (eller hva det enn er som plager).

Hadde Frontdesk hatt mer tilgang til hjernekapasitet enn tastatur hadde han kanskje fått med seg at Torbjørn linker til nekrologen over Chanes de Armas i The Economist allerede i første setning.

Og hva er det med folk som mener at man ikke kan skrive om en sak uten samtidig gi ut en encyklopedi av alt man tidligere har sagt og ment om f.eks. situasjonen i Kina? Mangler de et liv? Medikasjon? Et eller annet må det jo være.

Man burde fokuser mer på venstreekstremistenes favoritt antiamerikaner ?
Er det Hugo Chávez du vi ha mere fokus på?
Nå har forøvrig Mekka-avtalen sikret finansiell støtte til Frontdesks sin særlig utvalgte terroristgruppe så den livsnødvendig støtte til er sikret fra sunni-arabisk hold.

Frontdesk har kanskje hovedkontor i Iran , så dere er nok ikke glade for miste disse trofaste martyr-leiesoldater.
Er det årsaken til dine temper tanterum ?

En trist historie du forteller. Revolusjonen spiser sine barn. Det er vel ikke så stor grunn til å tvile på at mannen har eksistert. "scary" sier Vampus på sin blogg om at om vi ikke finnes på nettet, eksisterer vi kanskje ikke. Det får så være, men det er "scary" hvordan man liksom kan raderes helt ut av historien, bli bare borte, om makthavere ønsker det.
Slik blir det lett i samfunnsystemer der systemene er overordnet hensynet til det enkelte individ.

En trist historie du forteller. Revolusjonen spiser sine barn. Det er vel ikke så stor grunn til å tvile på at mannen har eksistert. "scary" sier Vampus på sin blogg om at om vi ikke finnes på nettet, eksisterer vi kanskje ikke. Det får så være, men det er "scary" hvordan man liksom kan raderes helt ut av historien, bli bare borte, om makthavere ønsker det.
Slik blir det lett i samfunnsystemer der systemene er overordnet hensynet til det enkelte individ.

VEELDIG saklig fra den ovenfor kritiserte skribenten VamPus der... Must have struck a nerve.

Albert, du stabile stalkerperson: Frontdesk etterlyser ikke f.eks. Hugo Chavez-preik. Er Chavez en annen av personlighetene du obsesserer nevrotisk over fordi pappa USA har sagt du burde det?

Problemstillingen burde være meget klar: Frontdesk etterlyser en redegjørelse for forholdstallene mellom Kina-kritiske artikler (et regime pappa USA driver handel med, og som er beviselig mye verre menneskerettighetsforbryter enn Cuba og onkel Fidel er) og Cuba/Castro-kritiske artikler. Intet mer, intet mindre.

Men for all del, siden pappa USA har fortalt nevnte skribenter at de bør fokusere masse på Chavez også, så ta gjerne han med på samme side av the equation som Cuba. Frontdesk tror fokuset på Kina da vil krympe enda mer eksponensielt i forhold.

Samlet folketall Cuba og Venezuela? Ca 38 millioner. Kina? Sånn ca. 1300 millioner. Antall grove menneskerettighetsforbrytelser? Cuba - enkelte få noterte, spør Amnesty. Venezuela, foreløpig ingen alvorlige. Kina? Så mange at du ikke kan telle det en gang.

Men hvem er det altså pappa USA sier at man skal hyle over? Kina? Nei, absolutt ikke. HELST ikke. Castro og Chavez? Ja, veldig gjerne! De truer pappa USAs økonomiske interesser. Inte bra. Smear them all you can, it serves our mutual purposes.

Hei Frontdesk. Du kan jo skjekke ut liberaleren.no. Er en artikkel om Kina der lagt ut i dag. Jeg føler det også er på sin plass å poengtere at med den måten du ordlegger deg på, så skulle man tro at Torbjørn, Vampus og Jan Arild har fått en koffert full av penger av CIA. Hadde de sikkert ikke hatt noe i mot, men foreløpig tror jeg ikke det har skjedd. Ha en fin kveld!

MIAMI — Mario Chanes de Armas, who was at Fidel Castro's side in the Cuban revolution only later to three decades as a political prisoner in the dictator's jails, has died. He was 80.
Chanes de Armas had been in a nursing home but fell ill Saturday and died at Hialeah Hospital, said his friend and fellow prisoner, Eleno Oviedo.
Chanes de Armas joined Castro during the 1953 attack that began the Cuban revolution. He was sentenced with Castro and others to 15 years by the Batista dictatorship, though they were granted amnesty and released 20 months later.
Soon after, they organized the insurrection which brought them to power in 1959. But Chanes de Armas joined the opposition to the new regime when he became convinced Castro was betraying the democratic promises he had made.
On July 17, 1962, Chanes de Armas was sentenced to 30 years by Castro.
Often kept in horrible conditions, Chanes de Armas and other prisoners challenged the regime from within prison by starting hunger strikes.
Eventually, he and four other prisoners, including Oviedo, were released with the efforts of several human rights organizations and his family, who had met with President George H. W. Bush.
Chanes de Armas served as one of the directors of Grupo Plantados, meaning those who refuse to budge. He later traveled to Washington in 1993, where he was received by then President Bill Clinton.
"He sacrificed the best years of his life to the ideal that he and his fellow citizens will be free," Clinton said in a statement. "It is men and women like him who have built our land into a beacon of freedom and hope for the oppressed peoples of the world."

Det er ikke slik at alt man kan finne på et bibliotek eller i arkivene, kan man finne på internett. Desverre er det ikke slik.
Men egentlig skjønner jeg ikke problemstillingen, for det må da finnes noe om at han døde på internett, ellers ville vel ikk Rød Isaksen skrevet noe om han heller. Kan noen forklare sammenhengen her?

Vampus: Frontdesk trekker selvfølgelig inn noe som er svært lite relevant i akkurat denne sammenhengen, men spørsmålene han reiser er dog betimelige. Som liberaler er det for meg selvfølgelig vondt å se at hele verden lukker øynene for verdens største system av undertrykkelse, og total fornektelse av demokrati. Du kunne valgt å overse hele innlegget ettersom det er postet i en gal debatt. Du velger istedet for å svare på selve saken, å kommentere at det er typisk venstresiden å komme komme trekkende med alt man tidligere har sagt og ment om andre saker. Selvfølgelig innleder du jo med det treffende poenget at han ikke har alt for høy hjernekapasitet.

Spørsmålet er: hvorfor svarer du ikke på slike spørsmål når du først bestemmer deg for å kommentere?

Og til slutt - folk på vår side, høyresiden, gjør akkurat det samme. Inge Lønning gjør det jo for eksempel ofte.

"Jeg føler det også er på sin plass å poengtere at med den måten du ordlegger deg på, så skulle man tro at Torbjørn, Vampus og Jan Arild har fått en koffert full av penger av CIA. Hadde de sikkert ikke hatt noe i mot, men foreløpig tror jeg ikke det har skjedd. Ha en fin kveld!"

Hei du! Det tror absolutt ikke frontdesk at har skjedd heller. Hvorfor skulle CIA ønske å betale noen som gjør jobben helt gratis - og derved i tillegg risikere å ødelegge all deres troverdighet om det kom ut? :)

Det er vel frontdesk sin personlige oppfatning at de nevnte skribentene har opphøyd sitt iherdige forsvar av så godt som alt USA gjør, og korresponderende angrep på alle som USA gir (mer eller mindre sterke) signaler om at bør henges ut - helst så ofte som mulig - til en slags personlig religion, og noe de knytter sin identitet til. De definerer jo i alle fall langt på vei hele sin rolle i samfunnsdebatten ut fra disse faste, felles holdepunktene.

Derfor velger frontdesk å ironisere litt over fenomenet, og bruke uttrykk som "pappa USA", som jo langt på vei ser ut til å stemme godt med den patriarkalske, republikanerelskende, ganske uforbeholdne USA-fan stilen til de nevnte skribenter. De har carved out a niche i samfunnsdebatten nettopp ved å ta på seg roller som få andre i Norge ser ut til å bruke av tiden sin på - nemlig et forsvar av USA mot alt og alle, hele tiden, samt et broderlig, kollegialt ideologisk fundert angrep på alt og alle som pappa USA angriper. Og så er det jo ikke slik at alle i USA deler de nevnte skribenters meninger. Snarere viste vel kongressvalget i høst at tilstanden tvert imot er slik at de nevnte, ideologisk rettede skribenter forsvarer et mindretall i USA akkurat nå - republikanerne, og deres ikke alt for strålende president og regjeringskabinett.

Det blir derfor litt absurd å bruke uttrykk som antiamerikansk når man påpeker skjevhetene i de ideologisk baserte artikler de nevnte skribenter publiserer i store mengder mot fiender av nevnte administrasjon, president og parti, som ikke er alt for besværlige å angripe.

Men pappa USA (dvs. altså nevnte regjering, parti og president, og IKKE folket) har altså tonet ned sin ideologiske kritikk av handelspartneren Kina. Frontdesk mener det skulle vært ønskelig om de nevnte skribenter inntok en mer selvstendig rolle i forhold til pappa USA (med de nevnte forbehold), og gjorde det pappa USA ikke gjør for tiden, nemlig å bruke mest energi på det regimet som er så mye verre enn de man bruker tid på å kritisere.

Så ser man altså lite tilløp til. Selvstendighet, altså. Man kan undres på om det er noen invitasjoner til ambasseselskap, relasjoner til representanter for det republikanske parti e.l., som de nevnte skribenter er redde for at ville stå i fare dersom de ikke fulgte alle ledesnorene pappa USA-republican tilrettelegger?

Pappa USA-republican sier "jump!", det nevnte skribenttrekløver sier "how high?". Dette siste er en påstand, og den må gjerne diskuteres i bredde - siden vi likevel er inne på akkurat den betimelige (takker for det, Johs) debatten her nå sånn.

"In recent years, there have been allegations that executed prisoners have had their organs harvested for transplants, which were sold to both Chinese and foreign nationals.[9][10]
China's deputy health minister has officially admitted, after previous denials, that organs were harvested from executed prisoners and that regulations were needed to "standardise" the practice. An American who flew to Shanghai to have such a transplant performed on his wife, said the prisoners had to give their consent before their organs could be removed.[11]
However, in July 2006, David Kilgour, a former Canadian Cabinet minister and a human rights lawyer, and David Matas, also a human rights lawyer, released a report about allegations of organ harvesting from Falun Gong practitioners. Far from getting consent in all cases, the report claimed, China was secretly mass-murdering Falun Gong practitioners, in order to harvest their organs for lucrative sale to wealthy patients - often foreigners. After being killed and having their organs removed, the report alleged, the victim's body would be incinerated to destroy the evidence.[12]"
Now THAT'S scary, VamPus.... Or what sayest thou? Chanes ble refusert fra fotografier, javel, det har vel dømte kriminelle som amerikanske statsledere omfavnet også blitt til tider? Men han ble ikke høstet for organer, henrettet uten etter lov og dom og brent for å skjule bevisene, ble han vel? I stedet fikk han nyte sitt otium i "frihetens paradis" USA, og fikk mye mer oppmerksomhet i form av nekrologer i ledende tidsskrifter og aviser over hele verden - noe vel ingen av oss her i tråden kommer til å bli gjenstand for når VI forlater this mortal coil.
Å påstå at han knappest eksisterte osv. blir vel slik sett, og ikke minst sammenlignet med forholdene vi kjenner til i Kina (Falun Gong m.fl.), tidligere Chile, Argentina osv. (regimer langt på vei støttet av USA), ganske malplassert. Synes nå frontdesk da. Derav randbemerkningene rundt og betenkningene om dette, hvor enn lite relevante enkelte oppfatter dem å være for herværende debatt.
Og ha en riktig god kveld, ja!

Hmmm... VamPus skrev sitt blogginnlegg om herværende debatt, over i sin egen blogg, litt over 20.00 på en fredagskveld. Helt edru? Skal vi tro hennes bloggberetninger om eget liv, så er vel ikke det spesielt sannsynlig?

Eller for å bruke hva hun selv skrev: I sin egen blogg kaller hun fyren for "Mario Chanas de Arma", mens hun her i debatten bruker den riktige utgaven av navnet:

"Hadde Frontdesk hatt mer tilgang til hjernekapasitet enn tastatur hadde han kanskje fått med seg at Torbjørn linker til nekrologen over Chanes de Armas i The Economist allerede i første setning."

Og hun hadde altså i skrivende stund, eller gjerningsøyeblikket om man vil, tydeligvis ikke fått med seg hva som egentlig stod å lese allerede i debatten her på siden.

Ingen som sier at man ikke kan blogge i beruset tilstand - ønsker kun å påpeke de nevnte (mis)forholdene. Samt at det kan virke som om hun i skrivende stund ikke kom på at ikke alle har Economist-abonnement lik henne (og sikkert Torbjørn R.I.), og derved ikke får opp annet enn innledningen av den Chanes-nekrologen.

fredag, mars 02, 2007
Finnes du? Egentlig?

Lille Blå skriver i dag om den cubanske dissidenten Mario Chanas de Arma, som satt 30 år i fengsel i det sosialistiske paradiset. På tross av at han linker til nekrologen i The Economist allerede i første setning, så er det selvsagt en av bloggsfærens belærende intellektuelle som tviler på at mannen finnes - fordi det er ingen artikler om han på Wikipedia.

Så. Dersom du lider av eksistensiell angst så bør du kanskje ikke forsøke å søke deg opp. Kanskje du finnes. Kanskje ikke.

*scary*

posted by VamPus | 8:07 PM |

Jeg eksisterer ikke uten S--

Fantastisk bra prosa, Tobben. Fikk en tåre eller to i øyekroken der. Flott at du drar frem glemte enkeltskjebner.

Hva er egentlig poenget med innslaget? At Castro er slem. Det var vel ikke noe nytt? At kommunister generelt er slemme? Det var vel ikke så nytt det heller?

Foreslår at du holder deg til de mer jordnære tekstene. Poet er du ikke.

Ikke vet jeg, men det kan jo være at dette blogginnlegget har ført til opprettelsen av en mengde sider om denne Mario. For når jeg søker på Mario Chanes eller Mario Chanes de Armas i yahoo får jeg opp 51700 og 33000 treff. Så her må Rød Isaksen har gjort en feil, eller hva? Så å påstå at han aldri har eksistert er vel feil. Til og med Wikipedia finner man en artikkel, så hva er egentlig problemet her?

Denne historien illustrerer godt den historierevisjonismen totalitære regimer driver med. "Retusjert bort fra fotografiene..." Grøss og gru. Den eller det tyrannene ikke liker later de bare som ikke eksisterer - og har makt til å indoktrinere sin egen befolkning at det er DENNE versjonen som er den riktige.

Fortsatt noen som trenger argumenter for at kommunisme ikke er noen særlig bra ideologi??

Det vakre med Wiki er jo at alle kan gå inn og redigere artikkelen... så hvis noen mener den mangler faktaopplysninger så er det bare å legge dem inn. Min eneste kilde i denne saken er Economist.

Jeg opprettet en artikkel på Wiki etter at jeg skrev innlegget mitt. Derfor finnes han nå der...

Obituary: Mario Chanes de Armas
By Phil Davison
Published: March 2 2007 18:48 | Last updated: March 2 2007 18:48
Mario Chanes de Armas, who has died in Miami at the age of 80, sailed from Mexico to Cuba in 1956 with Fidel Castro and Ernesto Che Guevara to launch the Cuban revolution. Two years after the revolution’s success, after criticising Castro’s lurch towards Moscow and communism, he was summarily jailed by his former comrade for 30 years.
Chanes de Armas served his full sentence, six years of it in solitary confinement in a windowless cell in which he could barely stand up, making him the longest-serving political prisoner in the western hemisphere at the time.
Well, almost his full sentence. In an effort to keep it quiet from the international media, Mr Castro released him the day before his 30-year term was completed.
The first thing Chanes did was to visit the grave of his only son Mario, who had been born soon after his father was jailed and who had died unexpectedly aged 22. Chanes had not been allowed to attend the funeral because he refused to sign up to to a “re-education” programme.
Chanes spent longer in jail than Nelson Mandela. Unlike Mandela, however, the stories of Chanes and his fellow Cuban political prisoners received little publicity outside the Cuban exile community in Miami. Although he had fought alongside Mr Castro at every stage of the revolution, Chanes’s name, and image, were personally stricken from Cuba’s history books by Mr Castro himself.
Mario Chanes de Armas was born in Havana in 1926. Following Batista’s 1952 military coup , he joined the pro-democracy underground and met Mr Castro, then a young, bearded law student who was impressed by Chanes’ leadership qualities.
In 1953 Fidel Castro, in the first of a convoy of cars – Chanes was in the third - launched a foolhardy attack on the barracks in Santiago. Half the attackers were killed or captured. Both men were arrested but released under an amnesty 20 months later.
In 1956 Castro, Chanes and Guevara sailed to Cuba aboard the overcrowded cabin cruiser Granma. Tipped off in advance, Batista’s forces largely decimated the group but Castro escaped to the Sierra Maestra mountains and Chanes went underground.
Caught by Batista’s agents during a dynamite-smuggling run from the Florida Keys, he was jailed and was still in an underground dungeon in Havana when in 1959 Batista was forced to flee the country. Supporters freed Chanes and he was there to greet Castro when he and his guerrillas finally rumbled into the capital.
Chanes felt his mission was complete. He turned down a position as a comandante of the revolutionary forces and joined his family’s brewery business. It soon became clear, however, that democracy had not been restored. Castro had become increasingly pro-Communist, shattering the illusions of Chanes and many others who had supported him.
“His incendiary, nine-hour speeches had a vehement irrationality I wouldn’t have expected from my former comrade-in-arms,” he later wrote. “The democratic nature of our discussions was gone from his new harangues.”
In 1961, five months after Chanes was married, Castro’s agents accused him of plotting to assassinate the leader, and he was summarily jailed for 30 years - ironically, just as under Batista, for “subversion.” Chanes insisted all his life that the charges were trumped up because of his outspoken opposition.
Of his years in jail Chanes said: “I watched men get shot, point blank, beaten with bayonets, arbitrarily pulled out and punished. But we were alone. The world didn’t know.”
Even after his release in 1991, aged 64, Castro refused his former comrade permission to leave the country. It was only in 1993 that he was allowed to emigrate to Miami. The following month, he was invited to the White House by President Bill Clinton, who described him as “one of the heroes of our time, a living testimony to the unbending will to strive for liberty and dignity.”
Chanes never showed bitterness about his years in Castro’s jails, saying they had never crushed his spirit. “After my release, during my two years in Cuba, I realized that no-one on the island was free anyway. I don’t have feelings of hatred or vengeance. Vengeance is for cowards.”
Copyright The Financial Times Limited 2007

"Foreslår at du holder deg til de mer jordnære tekstene. Poet er du ikke."

Var ikke mye å skryte av det Wikipedia-innlegget hans heller. Nærmest vandalisme. Skal man utføre politisk propaganda, er det uredelig å misbruke Wikipedia til dette formål.

Skjerpings Torbjørn - du har nådd ditt inkompetansenivå. Hold deg til hjemlige trakter heller du, du er ikke stor nok for den store verden (ennå, i alle fall).

Wikipedia er et gratis online-leksikon som fungerer etter en idé unnfanget av Jimmy Wales der leserne selv kan bidra med artikler om emner de behersker eller interesserer seg for. Tanken er at verdens befolkning selv skal fungere som undervisningsressurs for hverandre. I utgangspunktet en utmerket tanke og Wikipedia har da også fungert, og fungerer, godt på enkelte områder.
Men alle medaljer har en bakside, så også denne. Den morbide baksiden av Wikipedia-konseptet ble demonstrert med all ønskelig tydelighet i våres da den famøse AKP-eier og Røde Khmer supporter Tron Øgrim dukket opp som talsperson for Wikipedia under et foredrag i Bergen.
For dem som har fulgt Trond Øgrims virksomhet i en mannsalder var det lite problematisk å forutse neste evenement. Få måneder etter at Øgrim utnevner seg selv til Wikipedia-størrelse i Norge dukker det opp en artikkelserie om kommunismens store menn på forsiden av norske Wikipedia

"Postet av: Mario Chanas de Arma
Jeg eksisterer ikke uten S--"

Det var ikke poenget. Poenget var at VamPus helt åpenbart ikke leste vår tekst korrekt før hun hang frontdesken ut i sin egen lille liberalistblogg. Frontdesk kom da opp med teorien om at hun var en smule beruset, fredagskveld som det var og VamPus being who she is - noe feilskrivingen av navnet til stakkars Chanes var ment å illustrere muligheten for.

Ellers setter frontdesk lite pris på metadebatten på siden her.

Selvsagt, om Røe Isaksens kilder (ikke spesielt nøytrale sådanne, kun kjente liberalistpublikasjoner som til vanlig agiterer ganske skamløst mot Castro-brødrene) viser seg å ha avslørt et reellt justismord, så er det uten tvil bra at dette kom for en dag. Men så langt frontdesk kan se, har ikke kildene til Isaksen lagt noen som helst bevis for dagen om at Chanes var uskyldig dømt for høyforræderi. De har kun den dømtes egne ord for det.

Hvor mange dødsdømte i amerikanske fengsler, eller de som er dømt til livsvarig fengsel for den saks skyld, sier ikke at de er uskyldig dømte? De samme kumpaner til Isaksen som her gråter krokodilletårer over Chanes, er blant de hissigste forsvarerne i debatter over dødsstraff i USA. "Vis oss ett eneste eksempel på en uskyldig henrettet fange i amerikanske fengsler", pleier disse å si. Etter frontdesks erfaring.

Så man må nødvendigvis legge til grunn at alt det amerikanske rettssystemet gjør (dere vet, "pappa USA") er perfekt og feilfritt, og justismord forekommer ikke. Conversely, så er hele rettsvesenet til Cuba pill råttent, og de får aldri til noe som helst rett. Når Cuba tømte fengslene sine i 1980, og lot de kriminelle rømme over til Miami i den legendariske "Mariel Boatlift" (sjekk filmen "Scarface" med Al Pacino for en underholdende, kulturell referanse), så var selvsagt dette dissidentenglebarn alt sammen...

Men tilbake til saken: Hvorfor stempler frontdesk herværene kommentarfelt som offer for en meta-debatt?

Jo, av den enkle grunn at Castros fanger, med få unntak (ingen, de senere tiår) lever til å fortelle om sine "justismord". De kan nyte sitt otium i USA, og få oppmerksomheten til overdrevent velvillig innstilte lyttere i toneangivende, konservative liberalisthodemedier.

Men hva skjer med de kinesiske samvittighetsfanger? Hvor blir det av alle nekrologene over disse? Når gråter Isaksen, Lunde, Snoen et al over disse skjebner i bloggene sine?

Mulig det har skjedd, men frontdesk har ikke sett spor av det.

Og hvorfor blir det slik? Kan det ha noe med det å gjøre at samvittighetsfanger i kinesiske fengsler simpelthen forsvinner? At den kinesiske stat er så langt mer effektiv og grusom i sin undetrykkelse, enn hva staten til "onkel Fidel" er?

Du har kanskje aldri hørt om noen av ofrene for Kinas tortur, undertrykkelse og dissidentforfølgelse, men om du har en slektning som har fått nyre- eller levertransplantasjon, kan du ikke se HELT bort ifra at det livreddende organet er hentet fra en av disse forsvunne, navnløse fangene fra Kina.

Så hvorfor det voldsomme fokus på langt mindre Cuba enn på Kina? Er årsaken så banal at Kina har handelsrelasjoner med vesten, og at store amerikanske selskaper har tunge investeringer der, mens de samme selskapene, samme hvor mye de selv har lyst, ikke får lov av pappa USA til å investere på Cuba? (Alle andre får lov, unntatt de bedrifter og forretningsfolk som er registrert på pappa USAs jord.)

Eksistensen av amerikanske investeringer innenfor et menneskerettighetsbrytende regimes jurisdiksjon, blir følgelige avgjørende for liberalister og hemningsløse USA-republikanerelskere som de nevnte skribenter, sine fokus på (mer eller mindre tvilsomme) enkelttilfeller i de angjeldende land?

Slik at bl.a. en person dømt for høyforræderi (og ikke spesielt strengt dømt heller, i forhold til anklagen), automatisk blir en engleaktig, frihetsforkjempende liberalisthelt?

Lenge leve logikken, liberalister.

Revolusjonen går forsiktig og målbevist frem innenfor realpolitiske rammer.
Først Cuba så må Venezuela demokratiseres på nytt. Et konstant trykk som er mulig også uten de mest fanatiske anti-amerikanere.

Saddened by Loss of Mario Chanes de Armas
Cuban patriot Mario Chanes de Armas was a political prisoner of the Castro regime for 30 years, one of the longest sentences of any political prisoner in the world. Like so many Cubans, he sought a democratic Cuban society only to see his quest betrayed by a Castro dictatorship. Mario Chanes was one of the original plantados, Cuban political prisoners who were unyielding in their fervent desire for a free Cuba. His patriotism and strong sense of purpose are examples to all freedom-loving people. Laura joins me in sending our thoughts and prayers to his family and friends.

Exile organizations call for national mourning for Mario Chanes de Armas
By Cuban Democratic Directorate

men dersman man ikke dusjer, eksisterer man da?

Det kan virke som enhver ideologisk debatt om Latin-Amerika degenererer til at en eller annen person begynner å snakke om dusjing. Frontdesk mener at Torbjørn strekker ytringsfrihetsbegrepet vel langt. Man er ikke motstander av ytringsfrihet fordi om man sletter (redigerer bort) innlegg som åpenbart er irrelevante for diskusjonen - og åpenbart skyldes forstyrrede menneskers tvangsnevrotiske lidelser, som de misbruker Torbjørns side til å få utløp for.

Tilbake til saken: Det er ikke mye man kan si for å overbevise liberalister og fanatisk antisosialistiske mennesker - det utarter seg til en ren kamp om å definere verdensbilder og "vedtatte" sannheter. Det tjener egentlig ingen hensikt, og tar bare opp båndbredde. La oss derfor heller se litt på en artikkel i nyeste Foreign Affairs Magazine (169,- på Narvesen, 127,- de nærmeste tre ukene grunnet kampanje på utenlandske blader), hvor en kvinnelig forsker fra Council on Foreign Relations forklarer hvorfor Bush & co., samt andre neokonservative, nyliberalister og mørkeblå liberalisters virkelighetsvridende og "heave-handed" tilnærming til Castro etc, bare vil tjene til å forsinke overgangen fra et sosialistisk samfunn på Cuba, til et mer moderne, markedsrettet og veljustert et:

Slik avreagerer Preben Austgulen sine meningsfeller i USA:

www.dagbladet.no/nyheter/2007/03/04/493929.html

Det er frontdeskens håp at argumenter på dette grunnlag (altså Sweigs), tungt forankret i en reell dybdeforståelse av de lokale samfunnsforhold og politiske realiteter i den latinamerikanske hemisfæren som de er, vil kunne mane til fornuft overfor de rabiate liberalister, som misbruker enhver anledning til å vri på virkeligheter til egen ideologitilhørighets fordel.

Hvis disse sistnevnte virkelig bryr seg om folkene på Cuba, så bør de lese den artikkelen - og heller lære seg mer formålstjenlige, fornuftige tilnærminger til Castro- og Cuba-problematikken.

JEG REGISTRERER AT DET ER EN KRAMPAKTIG FRYKT HOS NORSKE VENSTREEKSTREMISTER FOR Å MISTE DET SISTE SOSIALISTISKE TEOKRATI « In the Western Hemisfere»
Hvor skal de rettroende legge sine pilgrimsreiser da?
Til Mekka , kanskje ?

Revolusjonen går forsiktig og målbevist frem innenfor realpolitiske rammer.
Først Cuba så må Venezuela demokratiseres på nytt. Et konstant trykk som er mulig også uten de mest fanatiske anti-amerikanere.

Skjønte ingenting av det siste innlegget der...

Antar debatten er over for denne gang. Bare usakligheter igjen nå. Men les Sweig - leste den selv i forgårs; en meget bra og informativ artikkel.

JEG REGISTRERER AT DET ER EN KRAMPAKTIG FRYKT HOS NORSKE VENSTREEKSTREMISTER FOR Å MISTE DET SISTE SOSIALISTISKE TEOKRATI « In the Western Hemisfere»
Hvor skal de rettroende legge sine pilgrimsreiser da?
Til Mekka , kanskje ?

Revolusjonen går forsiktig og målbevist frem innenfor realpolitiske rammer.
Først Cuba så må Venezuela demokratiseres på nytt. Et konstant trykk som er mulig også uten de mest fanatiske anti-amerikanere.

Lille venstreekstremistiske demagog
Fikk du med deg siste URIKS OM PRVAT EIENDOMSRETT I KINA?

Hva skal venstreekstremister drømme om nå ?
Russland et fascistisk diktatur er det neste stopp for antiamerikanerne.

Hadde alle ideologisk krigende liberalistagitatorer vært like hjelpeløse som "fokus på Cuba nå", så hadde saken vært såre enkel.
Hør her, om noe kan trenge gjennom vattet rundt hjernen din: Det finnes privat eiendomsrett på Cuba også. Cuba har for lengst gitt opp den utopiske tanken til "Che" om "homo nuevo". De siste tiårene har de invitert investorer fra land over hele verden, inkludert USA.
Og som sagt står Kina for langt verre og mer systematiske menneskerettighetsbrudd. Eneste grunnen til at USA og enkelte andre falske folk i vesten fornekter Kinas uhyggeligheter, er at de er for store til å tulle med. Det er for mye folk og verdier der, og for mye potensiale til ødeleggelse og retaliasjon.
Men Kuba er små nok til å kødde med. De kan vi mobbe, uten at det skader oss selv.
Viser jo fint hvor det moralske kompasset til rabiate anti-Castro folk så som UH-tullinger og deg selv ligger, "fokus på Cuba nå".
Og en annen ting: Sammenlign Venezuela med Kina. Ingen politiske henrettelser. Kun tvilsomme beretninger om menneskerettighetsbrudd (ren virkelighetsvridning a la om noen i andre land kalte Arne Trehold en "samvittighetsfange", e.l. absurditeter), rikelig med utenlandske investeringer, multipartistat - en langt rikere partiflora enn i Norge. Hyppige, frie, godkjente valg.
De eneste som legger kjepper i hjulene for kapitalismen i Venezuela, er den styrtrike interne opposisjonen, bortskjemt som de er med en ytringsfrihet uten like via sine selveide mediekanaler, samt selvsagt de ideologiske propagandakrigerne i D.C. (Negroponte et al) og deres umælende støttespillere i svake, bananstataktige NATO-land o.l. (les: bøllefrø og patetiske mobbere a la Torbjørn Røe Isaksen, den ideologiske klikken rundt ham - og sånne som deg selv).

Ps. "Krampaktig frykt" for å miste sosialistparadis osv. er jo totalt misvisende. Kan kun snakke for en selv her, men det eneste som beveger frontdesk til å ta affære mot Torbjørn og desslike, er en vemmelse over den påtagelige mobbingen av en liten, harmløs sosialiststat (som forsøker å normalisere seg, totalt uten hjelp fra USA for tiden) på bekostning av den langt verre diktaturstaten Kina - som man tydeligvis ikke orker ta seg bryet med å legge seg ut med.

Det er en vemmelse over vilkårlighet, mobbing av de minste og kvalmende dårlige prioriteringer.

Patetiske venstreekstremister evner ikke å konsentrere seg om temet for debatten.

Samvittighetsfangen er død.

Den narraktige klvnen som er avgud for venstreekstremistene i Norge dør også snart.

Den gode stat og det nye menneske
- specielt for de unge og yngre historieløse uden ansvar for udviklingen

"if your heart is filled use your brain"

Som Machiavelli sagde til fyrsten:
”Deres fyrstelige højhed, koldbrand kureres ikke med lavendelolie”.

Vi, som lever midt i et forfald

Om du har kapasitet kan du lese noen innsiktsfulle komentarer fra en tidligere Komunist som benyttet seg av muligheten til å utøve selvkritikk.

Den eneste som er krampaktig i tråden her, må vel være deg, Pepe..

Ps. Narraktig klovn?? Blir ikke det litt smør på flesk, synes du? Som et generelt råd fra frontdesken, basert på dette og mer av hva du skriver: Kutt litt ned på koffeinet. Det går ut over arbeidsevnen din som skribent, slik du holder på...

Du er ikke en klovn men en klvnen
Den narraktige klvnen som er avgud for venstreekstremistene i Norge dør også snart.
Patetiske venstreekstremister evner ikke å konsentrere seg om temet for debatten.
Samvittighetsfangen er død.
Den narraktige klvnen som er avgud for venstreekstremistene i Norge dør også snart.
Den gode stat og det nye menneske
- specielt for de unge og yngre historieløse uden ansvar for udviklingen
"if your heart is filled use your brain"
Som Machiavelli sagde til fyrsten:
”Deres fyrstelige højhed, koldbrand kureres ikke med lavendelolie”.
Vi, som lever midt i et forfald
Om du har kapasitet kan du lese noen innsiktsfulle komentarer fra en tidligere Komunist som benyttet seg av muligheten til å utøve selvkritikk.
Folkemorderregime
Men Jens Jackie gør ikke andet end at beskrive kommunismen som nazismen, nemlig som et gement folkemorderregime. Det simple skal siges simpelt.Jens Jackie Jensen kender hele historien selv. Han forlod DKP i 1979, mens han stadig var ansat som litograf på Land og Folk. Han udøvede ingen selvcensur. Det kræver stort mod, og det kunne have været spændende også at høre om vejen væk og den ballade, det afstedkom. Også fordi mekanismerne bag tilslutningen til totalitære tankesystemer, hvorfor går man med og vanskeligheden ved enkeltvis at melde fra, er nyttig viden i dag.

Du, ikke glem å spise medisinene dine. Har ikke legen din fortalt deg at det er viktig at du følger medisineringsregimet nøye?

Du, ikke glem å spise medisinene dine. Har ikke legen din fortalt deg at det er viktig at du følger medisineringsregimet nøye?