Jakten på den gode sak
Det er to spor jeg tror er gale for Høyre - og i begge disse vurderingene tror jeg partiledelsen er med meg. Det første er jakten på enkeltsaker som skal vinne valget. Det andre er jakten på "den sterke mann". Jeg tror helt enkelt Høyres utfordringer ikke primært handler om personer. Det er, i bunn og grunn, politikk som avgjør. Jens Stoltenberg - en utmerket debattant - tapte valget i 2001, men vant i 2005. På grunn av politikk.
Jakten på gode enkeltsaker er heller ikke riktig ende å starte i. Faktisk burde ikke Høyre primært tenke på hva som vinner velgere i det hele tatt, men på hva vi mener er Norges store utfordringer og gode svar på disse. Jeg synes ikke det er noe problem at Høyre i følge mange "mangler sosial profil" fordi vi taper velgere på det - jeg synes det er et problem fordi en av politikkens viktigste oppgaver er å hjelpe dem som faller utenfor. Det er et politisk tap hvis vi ikke vinner oppslutning for våre løsninger.
Man skal ikke bla lenge i arkivene på Unge Høyres kontor før oppgjørene og debattene fra tidligere tiders valgnederlag ligger der på snart gulnede papirkopier. Unge Høyres oppgave har alltid vært å etterlyse partiets ideologiske profil; klargjøringen av partiets liberalkonservative verdier i møtet med nye tider og nye utfordringer.
Den gang som nå vil Unge Høyre gå i bresjen for et konservativt parti som klart og tydelig våger å ta et oppgjør med sosialdemokratiet, og ikke tror at veien til fremgang ligger i å la de andre definere banehalvdelen man skal spille på. Høyres politiske prosjekt må være uløselig knyttet til å gjenreise idealet om det frie, selvhjulpne og skapende mennesket, kontrasten til klient – og likhetssamfunnet.
For vi lever i et land som, tross fire års borgerlig regjering, er gjennomsyret av sosialdemokrati. Frontene står ikke lenger først og fremst mellom marked og stat, men mellom det sivile samfunn – privatlivet – og grensene for offentlig omsorg og innblanding. Høyres oppgave i et land som flyter over av olje er ikke lenger å gjenreise markedets frihet, men enkeltmennesker, lokalsamfunns og institusjoners vilje og evne til å ta ansvar. En slik oppgave gir ingen garantier for velgeroppslutning på kort sikt, men så kan man igjen spørre seg om partier som selger sjelen sin for noen prosentpoeng på en gallup virkelig vinner i det lange løp. Norge trenger et liberalkonservativt parti. Sårt. Vi må vise oss det ansvaret verdig.
God helg!
Jeg synes faktisk dette virker merkelig, i og med at de to blå partiene sammenlagt gjør det svært godt om dagen, det er sjelden de to partiene sammenlagt har en oppslutning på 40 prosent eller over. Det stemmer derfor ikke å si at den blå ideologien gjør det svakt i dagens politikk, det er partiet Høyre som gjør det svakt i dagens politikk.
Når det gjelder "mer ansvar til det sivile samfunn", så er nok det heller en sak som Høyre kan bli slaktet på hvis de fronter den. Det er nemlig mer enn nok av eksempler på at det å overgi mer ansvar til det sivile samfunn i praksis er å ta makt fra de mindre velstående og gi den til de mer velstående. USA og Taiwan er jo på ulike måter gode eksempler på hvor ille det går for de svakeste og neste svakeste i samfunnet når man gir det sivile samfunn alt for stort ansvar.
Jeg glemte noe viktig, ikke slik at Høyre kan bli slaktet for sine standpunkt idag. Heller at spissformuleringene til Røe Isaksen kan få det til å virke som om Høyre har blitt "råliberalister", noe som ikke akkurat er den helt store valgkampsaken her i landet.
Enig i det vesentlige og i konklusjonen, Tobben. I det store og det hele et appellerende innlegg.
Stusser imidlertid litt over denne:
"Høyres oppgave i et land som flyter over av olje er ikke lenger å gjenreise markedets frihet, men enkeltmennesker, lokalsamfunns og institusjoners vilje og evne til å ta ansvar".
Her tror jeg snarere det er slik at det er i motgang at folk tar ansvar. I slik finansiell medgang som landet er i nå, blir folk mye mer individualistiske og navlebeskuende. Man tenker ikke så mye på oppofring for villfarne sjeler, nabolag eller storsamfunn, men mest på å konkurrere med naboen, kollegaene, folk man ser på TV etc. i eiendeler, hotellferier etc. Bildet er veldig nyansert, og det jeg skriver her veldig forenklet, men poenget består.
Misforstå meg rett: Jeg er også veldig imot formynderstaten, og er også liberalkonservativ. Men i det å være ligge liberalkonservativ ligger jo nettopp komponenten "kulturkonservatisme". Den tilsier for meg at for mye desentralisering og privatisering kan føre til motsatt virkning av hva vi ønsker (noe PeeWee ser ut til å være inne på).
Man trenger jo ikke se lenger enn til USA og Washington om dagen, for å se hvor mye korrupsjon, innsidehandel og annen lyssky aktivitet som foregår (oppstyret rundt straffeforfølgelsen av republikanernes fremste lobbyist, Jack Abramoff).
Konkurranseutsetting er *bra*, men ikke nødvendigvis billigere for samfunnet å drifte enn forvaltningsmonopol fra myndighetenes side. UH vil derfor få problemer med å fronte *både* skattelette *og* større individuell valgfrihet - uten at det nettopp resulterer i enda klarere klasseskiller.
Vel, vanskelig å generalisere på meningsfylt vis over så komplekse og omfattende temaer, så det får være nok å si hva jeg nesten alltid tenker: First things first. Visjonene om lavere skatter og mer indivduell valgfrihet vil alltid være tilstede i Høyres organisasjon, kanskje især Unge Høyre, så man kan trygt rette det daglige fokuset mot mer nyanserte problemfelt, slik som å finne den rette rekkefølgen for å gjennomføre ting slik at man de facto opplever en økning av Høyres politiske innflytelse i den norske hverdagen, istedenfor å bli hengt på korset (medienes) som politiske martyrer, stadig vekk.
Vi må ta oss god tid, og bygge utspill på skikkelige samfunnsanalyser. Og kanskje være litt mer forsiktige med å kaste politiske brannfakler inn i et sosialistisk mediebilde. I det lange løp står vi oss nok best på ansvarlighet, og ansvarlighet preges overveiende av det å ha både så fullgod politisk oversikt som mulig, samt å vise klar evne og vilje til å hele tiden prioritere egne siktemål i en rekkefølge som mest mulig gir samtidig optimal effekt både for samfunnet som helhet, og for Høyre som politisk parti.
I så måte var "Grenser for politikk" et rimelig bra utspill i sin tid (klart bedre enn enkeltstående brannfakkelutspill, vil jeg vel påstå), men har man greid å følge opp? Minst to av de tre redaktørene bak den boken har fortsatt betydelig innflytelse i Høyre. Likevel la vi ut på en valgkamp i fjor som var svært simplistisk og banal.
Jeg tror altså vi bør satse på å bygge opp tillit over tid i forhold til neste valg, og timesanden har allerede begynt å sildre gjennom klokkeglasset..
## ". Den tilsier for meg at for mye desentralisering og privatisering kan føre til motsatt virkning av hva vi ønsker ##
Jeg mente ikke at det er noe galt i de formene for privatisering man mer seriøst burde kalle "konkurranseutsetting" og "stykkprisfinansiering". Problemet eller fordelen avhengig av hvilken side at den politiske aksen man står på er jo at slike endringer kan fremstilles for mye mer dramatiske enn de egentlig er. Husker godt åttitallet, hvor Gro fremstilte det slik at Høyre ønsket et amerikanske helsesystem. Idag er Willoch "sosialist" selv om han egentlig ikke har endret seg så grusomt mye.
På mange måter synes jeg at Siv Jensen er dagens svar på Kåre Willoch. Hun fremstår ikke som en som kommer med masse "tomt pisspreik", men en som står for praktiske endringer som gjør livet enklere for "folk flest".
Det er en helt gal analyse at venstresiden vant valget på ideologi. Venstresiden vant valget fordi velgerne var drittlei av Krf og den sittende regjering. Det interessante er jo at "venstrevinden" skjedde i god tid før valgkampen, og den ebbet heller ut litt når valgkampen først var igang. Venstresiden vant faktisk valget før valgkampen var begynt, det er et faktum som mange overser.
Helt enig i første avsnittet ditt, PeeWee. Angående det andre avsnittet så får jeg håpe Willoch aldri får kunnskap om det - i sær ikke om helsen hans begynner å skrante..
I siste avsnittet mener jeg din tilnærming blir litt for kategorisk. Jeg tror ideologi spilte en faktor. Mulig at hovedvekten lå på måten sosialistene og mediene klarte å vri og vende på de borgerlige valgkampfokus, for å framstille dem som mer liberalistiske/klasseforskjellsframelskende enn de var. Uansett tror jeg det er rett som mange kommentatorer har skrevet at mange føler at samfunnet p.t. er så velholdent at Høyres rop om skattelettelser, samt skoler som "sted å lære, ikke sted å være" ble feil fokus i de kommende få årene. Mediene har klart å skape et bilde av et offentlig forfall, og man tenkte vel da at de rød-grønne fikk styre skuta litt og bremse opp den prosessen.
Så har nok KrF-og Bondevik spilt en rolle i tillegg, men da mest i form av velgerflykt fra Høyre og over til FrP - altså rene omdisponeringer på samme siden av det politiske regnskapet.
Så kan man spørre seg hvorfor vi borgerlige nesten klarte å hente inn sosialistenes forsprang innen valget. Muligens var det det med at Carl I Hagens juniutspill seg lenger bak i tid, og at vi nesten rakk å bygge opp et bilde av en levedyktig borgerlig blokk igjen - men kunne ha trengt noen stusselige få uker til for å komme helt i mål? I så måte var det vel heller Carl I Hagen og FrP som tapte kampen for borgerlig side, ikke først og fremst Bondevik og KrF (selv om endel KrF'ere vel gjerne gikk over til Ap i dette valget, slik man også har sett tidligere).
Jeg mente ikke å hetse Willoch. Jeg mener derimot at Siv Jensen er en ekstremt dyktig politiker som det blir svært vanskelig for Høyre å overgå. Det geniale med Siv, er a hun klarer å ikke si noe galt. Hun forsnakker seg ikke på samme måte som tilogmed Carl I Hagen gjorde i hytt og pine tidligere.
Når det gjelder offentlig forfall, så er forklaringen egentlig ganske enkelt. For det første er kommunene pålagt alt for mange oppgaver, og for det andre forvalter de midlene ofte galt. Det er egentlig et problem med lokaldemokratiet, en vanlig velger som bor i en Høyre/Frp styrt kommune gir AP skylden for alt som kommunen gjør galt når det er venstre eller sentrumsregjering. Det motsatte gjelder også, det var den borgerlige regjeringen heller enn den lokale AP kommunen som fikk skylda for alt som er galt.
Når jeg tenkte meg litt om så tror jeg snarere gode gamle Kåre, fortsatt ung til sinns, ville ha humret lett over sammenligningen - så det ville vel gjerne tjene til å snarere forlenge hans liv.. :)
Måtte han bli eldre enn Haakon Lie!
Alf-Erik! Her snakker du som en sosialdemokrat, en fra høyresiden av AP, som er noe positiv til konkurranseutsetting; "Konkurranseutsetting er *bra*, men ikke nødvendigvis billigere for samfunnet å drifte enn forvaltningsmonopol fra myndighetenes side. UH vil derfor få problemer med å fronte *både* skattelette *og* større individuell valgfrihet - uten at det nettopp resulterer i enda klarere klasseskiller."
Jeg er positiv til konkurranseutsetting, men bare så lenge det ikke er snakk om mennesker.
P.t. samarbeider Høyre med Ap i bystyret i Bergen, og mange (inkl. Francis Sejersted) har fabulert om den ultimate drømmekoalisjonen i norsk statsstyre: Høyre og Ap. Internt i Høyre er det nok av folk som betegner Høyre og Ap som "de eneste ansvarlige partiene".
Så sånt sett er det kanskje ikke så altfor rart at jeg av og til kan høres ut som en på høyresiden av Ap. Men forskjellene finnes helt klart uansett, og jeg er liberalkonservativ, ikke sosialdemokrat.
Resultatet er og blir at det finnes visse tangeringspunkter mellom oss mer moderate i Høyre, og høyresiden i Ap. Likevel scorer jeg alltid høyere på FrP enn på Ap i politiske tester (og med kun ett unntak scorer jeg høyest på Høyre - da jeg varierte på to-tre variabler i éne testen, kom Venstre ut på topp).
Grunnen til det ovennevnte er nok at liberale samfunnsholdninger, mangfold og toleranse er viktigere for meg enn sosial kontroll. Alt jeg sier er at vi i Høyre ikke må kaste babyen ut med badevannet. Jeg mener vi er mest tjent med å legge oss nærmere Ap, og derved stjele stemmer fra sistnevnte, enn å distansere oss ytterligere. Når selv FrP kaller seg "det nye arbeiderpartiet", skulle det være rimelig klart for selv den mest tungnemme at et Høyre med tungen rett i munnen i samme slengen i så tilfelle vil kunne forsyne seg grovt av også FrP's flyktige velgerskare. Hovedforutsetningen for å få dette til, er mer folkelige, inkluderende og samlende frontfigurer (jeg har også lenge mislikt logoen vår, høyrebølgen). Politikken vår, ved stortingsprogrammet, er allerede langt mer sosial og ansvarlig enn våre kritikere vil innrømme (eller i det hele tatt innser).
Ellers er det klart at høyrefløyen i Ap har samarbeidet med Høyre på parlamentarisk nivå i de fleste større saker av nasjonal interesse de seneste tiårene. Især gjelder dette i utenrikspolitikken, hvor linjene er sammenfallende i forhold til midtøsten, NATO, EU, bistandshjelp, FN-forhold, enkelte krigsoperasjoner m.m.
Drar Ap lenger i sosialistisk retning nå (med god hjelp av Valla, og tildels Kolberg + Danielsen), og Høyre profileringsmessig legger seg nærmere sentrum, så skal du på toppen av det hele ikke se helt bort ifra at enkelte fra høyrefløyen i Ap melder overgang...
For øvrig har UH problemer med pragmatikken også i forhold til kjøret på behovsprøving av velferdsgoder. Mange i moderpartiet rister på hodet over forslaget, da det lett vil bli mer kostbart enn dagens tilstand og i tillegg vil kunne oppfattes å virke enda mer stigmatiserende enn hva gjeldende ordninger gjør. Med det sistnevnte mister UH også det prinsipielle argumentet, som vel var det eneste de hadde i utgangspunktet.
Bergen Høyre var helt på vippen i behovsprøvingsspørsmålet i fjor vår. Jeg og et par andre (som skal få bli unevnt i herværende forum) brøt ut av en ellers totalt dirigerende fraksjon, og sørget for å blokkere at Bergen Høyre var for behovsprøving som ledd av stortingsprogrammet. Ellers stemte jeg med fraksjonen for alt som hadde med næringslivsliberalisme og eiendomsrettighetsforhold i næringslivet (f.eks. i kjønnskvoteringssaken) å gjøre, da jeg er meget næringsliberal.
Minner om at liberalkonservativ oftest deles opp i følgende to hovedkomponenter: Næringslivsliberal på ene siden, verdi- og/eller kulturkonservativ på den andre.
Dette skulle egentlig med i innlegget ovenfor:
Torbjørn har fått betimelig motsvar i Aftenpostens Kultur-del (leserbrev, kronikker, ledere) i dag, fredag - noe som helt sikkert ikke har gått under radaren:
www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1192140.ece
Behovsprøving kan være interessant på enkelte områder, men da bør det være rimelig luftige marginer å hente i forhold til gjeldende ordninger - og minimale negative politiske konsekvenser (les: oppfattet stigende grad av stigmatisering).
Da forfatterne av innlegget er noen skarve sosiologistudenter (Høyre har påtagelig få sosiologer i egne rekker, mener jeg å ha merket meg), av ukjent eventuell partitilhørighet, spørs det vel imidlertid om det i og for seg relevante innspillet i debatten, blir fulgt opp. Sakskomplekset er et minefelt, og med stor splittelse internt i partiet. Med dagens fokus på Høyres profil og organisasjon, vil det i tillegg muligens kunne oppfattes som risikabelt å gå for dypt inn i materien uten å kjøre det gjennom sentralstyret først.
Men det var altså et lesverdig innlegg, med opptil flere relevante poenger i forhold til en eventuell videre politikkutvikling (og foranledigende politisk debatt) på området.
Når man først er inne på det med Torbjørn og "svakhetens moral", der er noe der som ingen tydeligvis gidder å svare på. Nemlig at de selv ikke kommer med et eneste argument for hvorfor folk blir svakere i velferdsstaten enn i andre regimer? Lønnsforskjeller er faktisk en ypperlig måte å måle folk sin styrke, for det som er å være sterk i et moderne samfunn er jo nettopp å være istand til å skaffe seg en størst mulig andel av samfunnets verdiskapning.
Det man ser i samfunn som ikke driver med "klientifisering" er at de svakeste har enda mindre kontroll over eget liv, har enda mindre mulighet for å komme seg ut av sin inntektsgruppe og har enda mindre andel av samfunnets verdiskapning enn her.
"Svakhetens moral" går ikke ut på å løse problemer for de svake, den går ut på å gjøre de svake til et mindre problem for de sterke.
Høyres gode sak ville ha vært Høyrepolitikk !
Jeg tillater meg å bidra til denne debatten selv om jeg tilhører DLF og ikke Høyre. Men DLF eksisterer først og fremst fordi det ikke finnes noen skikkelig Høyrepolitikk i hverken Høyre eller FrP.
Kudos til deg for å ta denne debatten i offentligheten, det fører sannsynligvis til at endel velgere holder stand ennu et år, istedenfor å avskrive dere fullstendig og totalt. Hvis du vinner frem, vil du ha vært med på å berge partiet, tror jeg nok.
Den gode sak, er som du antyder ikke en sak, men en prinsipiell holdning. Jeg vil si at den prinsipielle holdningen er totalt fraværende fra Høyres nåværende ledelse, selv om f.eks Brende er en fryd å høre på når han legger godviljen til. Problemet deres er at Brendes gode retorikk er grunnløs og mangler rot i den virkelige politikken han selv og andre fører. Mange av oss som tidligere har stemt eller vært aktive i Høyre gjorde det utifra et sterkt ønske om Høyrepolitikk, forstått som næringsfrihet, eiendomsrett og rettstat. Det nåværende Høyre har sviktet grovt på disse punktene !
Næringsfriheten og eiendomsretten er sterkt undergravet ved f,eks kjønnskvotering, dobbeltbeskatning, barskog"vern", strandsoneekspropriasjon, snøscooterrestriksjoner og røykelov. Alt dette har vært Høyres fanesaker, og ikke engang kompromisser med KrF. Fie for shame !
Men verre enn disse sakene er den såkalte "antidiskriminerings"loven som innfører omvendt bevisbyrde (bye, bye rettstat) og reellt sett et forbud mot kritikk av islam (bye, bye ytringsfrihet og religionsfrihet). Denne loven vil på sikt redusere den offentlige debatt ytterligere, og i verste fall gjøre ateister til annenrangs borgere.
Andre, og mindre iøyenfallende fallgruber er at så mange av deres "fremste" i intern opposisjonen er sosialdemokrater, bare med en annen bakgrunn enn LO. Man snakker utelukkende om "sosialt ansvar", "styre bedre, men ikke mindre", "hjertevarme" osvosv...
Det tyder på at man fullt ut deler sosialistenes analyse av verden og menneskets natur og likeledes deler målene for samfunnstyringen, men kun er uenige om midler. Man vinner IKKE hverken valg eller hjerter ved å si "me too ! (bare 10% mindre)". Dersom H skal ta tilbake initiativet i ideologisk strid må dere ta farvel med de konservative sosialdemokrater som dere har så mange av.
Alt dette kan ikke sies å være i tråd med det bildet som Høyre prøver å fremstille av seg selv, som individets forsvarer. Jeg tror at veien frem til den fornyelsen du så riktig etterlyser er lang og vanskelig, men ønsker dere lykke til.
Det er jo interessant at en DLF gir råd om hva som bringer suksess, når man tenker på at forsøk på å starte libertarianske partier i utviklete demokratier ikke akkurat har vært så grusomt suksessrike.
For ikke å glemme at hele DLF, inkludert alle som gidder å stemme på partiet på landsbasis ved Stortingsvalg, får plass i en Boeing 767-maskin.
DLF i sin helhet er mindre enn nær sagt hvilket som helst lokallag av Høyre, men anser likefullt seg selv verdige å drive med politisk rådgivning overfor ledende Høyre-folk.
Men rett skal være rett: Det er jo slettes ikke uten sin underholdningsverdi :p
Ikke minst den gammelmodige, eksentriske skriftformen er kostelig :)
Høyre sier at de står for frihet, og Unge Høyre bruker til og med slagordet "Enjoy Capitalism". Dette er i full strid med hva Høyre egentlig står for. Her er noen få eksmepler:
Høyre støtter røykeloven
Høyre vil tvinge igjennom kvinnerepresentasjon i private aksjeselskapers styrer
Høyre støtter bioteknologiloven, som legger store begrensinger på viktig forskning
Høyre er imot at det skal være mulig å tjene penger på skoledrift
Høyre er tilhenger av barskogvern
Høyre støtter obligatoriske tjenestepensjoner
Høyre gikk inn for en økning av merverdiavgiften
Høyre mener at prinsipielt sett bør skattenivået være på ca 50%
Og vi minnes det perfekte Høyreslagord: "Vi vil ikke styre mindre, vi vil styre bedre!".
Alf Erik og andre sosialdemokrater i Høyre mener vel at slikt er seriøs politikk, men uansett så er underholdningsverdien ikke-eksisterende, dette er bare tragisk.
Dessuten kan man ikke bare se på hvordan ting er, man må se på hvordan ting utvikler seg over tid. Gjør man det vil man se at i de siste årene har DLF gått frem, mens Høyre har gått tilbake.
Ja, DLF er foreløpig et lite parti, men selv den lengste reise begynner med et skritt.
Dette er for øvrig indikativt for "galskapen" blant ideologiforleste UHL'ere av dagens generasjon:
redir.opoint.com
(Himmel for en crazy-lang link... Kan noen fortelle meg om det er mulig å lage linker i blått her, med egen tittel på?? Uansett, artikkel fra Dagsavisen hvor Tobben mener løsningen for Høyre er å gå *mer* til Høyre. I dette har han med seg bl.a. Stefan Heggelund, leder av fylkeslaget Oslo Unge Høyre, hvis jeg tolker innlegg i hans egen blogg - linker fra forsiden til Torbjørn her som "Kapitalistblogg", ca. midt på remsa) - og det gjør jeg vel antagelig. Andre UHL'ere som er enig i denne resepten, får selv underskrive ved navn, jeg har ikke konkret grunnlag for å utpeke flere inntil videre).
Vedå gå mer til Høyre, vil man bare ytterligere marginalisere partiet, men UHL/UH er antagelig preget av en uheldig "group-think" (kollektivt psykologisk fenomen, virker horisontinnsnevrende) for tiden, og dette skyldes muligens litt for mange folk med litt for lik bakgrunn som har lest litt for mye av de samme ideologene litt for ukritisk - og forsterker og sementerer hverandres politiske holdninger).
Følg med i fortsettelsen, dette blir spennende. Fint å vite at sommeren ikke bare blir slaraffenliv, vi får jo rykende ferske UHL-landsmøteresolusjoner og prinsipprogrammer o.l. å forlyste oss med! :)
Alf-Erik: htptp://redir.opoint.com/?url=www.dagsavisen.no/innenriks/article18...ZW4iNSAiSMO4eXJlIjY=
(Himmel for en crazy-lang link... Kan noen fortelle meg om det er mulig å lage linker i blått her, med egen tittel på?
KORTERE LINKER : Gå til www.tinyurl.com
