Konkurranse med Lånekassen?
Unge Høyre lanserte et spennende forslag på TV2 morgensendinger i går. Lånekassen er for tiden inne i en omfattende reformprosess hvor siktemålet er å skape en mer servicevennlig Lånekasse. Unge Høyres forslag må sees på som neste steg i prosessen, og skal opp på Høyres landsmøte i mai. Forslaget vårt er enkelt: Hver enkelt student burde få ta med seg sin statlige garanti til en hvilken som helst bank i hele landet. Særfordelene for studielån, blant annet rentefritak mens man er under utdanning, må selvfølgelig beholdes.
Utgangspunktet for forslaget er dette:
Lånekassen er et monopol. Studentene kan bli en viktig og lukrativ kundegruppe for bankene. Over 700 000 nordmenn har et kundeforhold til Lånekassen. Det er 700 000 potensielle kunder for de private kommersielle bankene.
Mens private banker må friste kundene med gode kår, er Lånekassen et monopol uten konkurranse, og trenger dermed ikke å gjøre seg lekker for kundene sine.
Konkurranse er bra. Ville noen godtatt at alle boliglån i Norge ble formidlet av en eneste bank? Eller at han ble tvunget til å gå til Statens Kjøkkenbank for å låne noen kroner til å pusse opp kjøkkenet? Det er fullt mulig å sammenligne dette med Lånekassen.
Konkurranse skaper mangfold og kvalitet. Både fordi kundene etterspør forskjellige løsninger, og fordi bankene må gi gode tilbud for å tiltrekke seg låntakere.
Lånekassen er en sentralisert kloss.Lånekassen har kontorer i Oslo, Bergen, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ørsta. Sistnevnte kan jo kalles et dristig forsøk på desentralisering, men faktum er at du må til byen for å treffe Lånekassen. Hvis ikke må du bruke epost, sende brev eller ringe. Det tar lang tid (av og til kan det virke som posten når raskere frem enn telefonsamtalene), og du er garantert å møte en ny og ukjent kundebehandler hver eneste gang. I tillegg blir studenter ofte satt videre, koblet av nettet eller får rett og slett beskjed om at spørsmålet er for vanskelig å svare på.
Nesten enhver bygd eller tettsted som har bensinstasjon har også en bank. Det kan være en filial av en stor nasjonal bank, eller en lokaldrevet sparebank. Kundene kjenner saksbehandleren, og hun kjenner deg.
En konkurranse gir deg et valg. Du kan bruke en av de store bankene som har ti ganger så mange filialer som Lånekassen. Du kan også bruke den lokale banken din, både hvis du studerer på hjemstedet eller hvis du er utenbys.
Jeg er egentlig ikke uenig med deg Torbjørn. Men kan du svare meg på følgende spørsmål:
1. Hva gjør en dersom en kommer i en situasjon hvor INGEN banker ønsker å tilby studielån til utdanninger, som i dag blir finanisert av lånekassen? Selv om den statlige garantien ligger til grunn, er det ikke gitt at bankene vil ha alle som kunder. Så hva med den teoretiske muligheten for at bankene ikke vil ha enkeltpersoner som kunder? Skal ikke de kunne få ta utdanning, eller skal staten PÅLEGGE de private bankene å ha dem som kunder?
2. Er det ikke en viss fare for at man da vil kunne få en situasjon, hvor bankene tilbyr gunstigere betingelser til de utdanningene hvor de tror mulighetene for inntjening på sikt er høyere. Med andre ord at siv.øk studenter vil få bedre betingelser enn sykepleier og lærerestudenter? Er det rettferdig?
Håper du tar deg tid til å svare på disse to spørsmålene. Ellers skal du ha ros for å sette søkelyset på Lånekassen, som de fleste studenter har et noe ambvialent forhold til.
Jeg synes også det er et spenstig forslag. Og jeg ser at Lene Mortensrud reiser en aktuell problemstilling.
Dette kan enkelt løses ved rett og slett beholde lånekassen slik den er idag - som et alternativ til de andre bankene. Det kan jo hende noen velger lånekassen framfor for eksempel DNBNOR. Og det må de jo ha muligheten til. Men jeg tror kanskje lånekassen stiller SKREKKELIG lite konkurransedyktig i forhold til andre utlånere.
Hei Lene. Tusen takk for to gode spørsmål.
Jeg skal besvare dem som best jeg kan.
1. Alle studier, som i dag blir finansiert av lånekassen, har vært gjenstand for grundige godkjenningsprosedyrer. Det blir med andre ord ikke gitt støtte til utdanninger som man ikke forventer vil generere fremtidige inntekter. Så lenge den statlige garantien ligger i bakhånd vil det derfor være en uhyre liten teoretisk mulighet for at studier som i dag er omfattet av lånekassen, ikke vil finne sitt marked også blant de private bankene. Det er nesten på samme måte som å frykte at alle butikkene i fremtiden ikke vil selge brød med korn i eller syltetøy uten sukker.
2. Det kan nok tenkes, slik du selv antyder, at noen studenter vil få tilbud om gunstigere betingelser enn andre. Allerede i dag ser vi jo at enkelte banker tilbyr gunstigere bolig/billån til utvalgte studenter, som de forventer vil bli gode kunder i fremtiden. Men jeg ser egentlig ikke problemet i at så lenge alle får det litt bedre, så er det også noen som får det enda bedre enn det igjen?
Hva er det som stopper studenter i dag fra å ta opp forbrukslån i en hvilken som helst annen bank enn Lånekassen? Mest sannsynlig rentefritaket under utdanningen, som du sier selvfølgelig skal beholdes. Har du spurt en bank om å få innvilget et rentefritt forbrukslån noen gang? Mener du egentlig at kommersielle banker bare skal administrere utbetaling og ta seg av innkrevingen av et statlig studielån? Hvor mye hyggeligere er det egentlig å betale tilbake studielånet til DnB enn til Lånekassen? Sannsynligvis mindre hyggelig, ettersom DnB ikke kan ligge under markedsrenten og neppe vil kunne matche Lånekassens rente på usikrede forbrukslån med gjeldsforsikring. Sannheten er at Lånekassen er så bra at kommersielle banker ikke har klart å ta opp konkurransen, og heller ikke vil klare det med mindre de får subsidier. Jeg vil ikke ha et bankvesen som skal ha subsidier for å gi et godt tilbud til sine kunder.
Lars
Hei Lars Martin,
Jeg har vært på reisefot, og har litt å henge fingrene i så det er ikke alltid jeg får svart på alt som kommer inn på bloggen.
Q: Hva er det som stopper studenter i dag fra å ta opp forbrukslån i en hvilken som helst annen bank enn Lånekassen?
A: Det vi kaller "de statlige garantiene", herunder rentefritaket, det faktum at deler av beløpet gis som stipend pluss diverse andre sosiale ordninger.
Q: Mener du egentlig at kommersielle banker bare skal administrere utbetaling og ta seg av innkrevingen av et statlig studielån?
A: Ja og nei. Vårt forslag er å se om det er mulig å la private banker utdele studielån med de statlige garantiene. Poenget er selvfølgelig å se om det er mulig å få noen konkurransefordeler for studentene (eks. hvis du kan ta boliglån og studielån i samme bank)
Q: Hvor mye hyggeligere er det egentlig å betale tilbake studielånet til DnB enn til Lånekassen?
A: Vet ikke. Bruker ikke DNB, men har kundeforhold til min lokale Sparebanken Grenland som jeg har brukt siden jeg var 3 år gammel og fikk min første bankbok.
UFD gjorde en utredning på et forslag ala vårt tidlig i denne perioden. Konklusjonen var at en slik løsning kunne gi bedre fleksibilitet og mer service, men ville koste noen titalls millioner mer i året. Les mer på www.odin.dep.no/filarkiv/182212/Mic...ttrapport_180603.pdf
